Sambuarar har ikkje forsørgingsplikt for kvarandre

Fylkesmannen viser til Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv Hovednr. 35 pkt. 4.18.2.4 kor det vert uttalt:

Tjenestemottakere som har ansvar for å forsørge seg selv, men som bor sammen med andre, for eksempel hjemme hos foreldre, som samboere eller i bofellesskap, er rettslig å regne som enslige. I vurderingen av stønadsbehovet skal det tas hensyn til tjenestemottakers reelle utgifter til eget livsopphold, som vedkommendes faktiske del av boutgiftene og eventuelt andre utgifter husholdningen deler, som til innbo, husholdningsartikler og medier og kommunikasjon. Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt overfor hverandre, og foreldre har i utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt overfor unge over 18 år.

Nav kan med andre ord ikkje vise til at sambuarar skal forsørgje kvarandre, eller avslå økonomisk stønad med den grunngjevinga at ein kan bli forsørgt av sambuaren sin. Dette er ikkje til hinder for at sambuarar kan reknast som eit hushald dersom dei ønskjer dette sjølv.

Når det gjeld sambuarar med felles barn og særkullsbarn viser Fylkesmannen til Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv pkt. 4.18.2.6 kor det blir uttalt:
Barnefamilier er ikke en ensartet gruppe, og omfatter husholdninger der den ene eller begge foreldrene, enten de er gift eller samboere, lever sammen med egne barn. I utgangspunktet vurderes barnefamilier som en samlet økonomisk enhet. I samboerforhold med felles barn må det tas hensyn til at begge foreldrene har plikt til å forsørge barna, og at denne plikten gjelder etter den enkeltes evne, og altså ikke nødvendigvis med en halvdel på hver. Dette innebærer at det normalt ikke kan kreves økonomisk stønad til underhold av felles barn hvis en av samboerne har tilstrekkelige inntekter til å forsørge barna alene. I familier med særkullsbarn kan situasjonen være slik at deler av familien må vurderes for seg.

Fylkesmannen vil framstille nokre eksempel som kan utdjupe dette.

Eksempel 1

Søkjar av økonomisk stønad står heilt uten moglegheiter for å forsørgje seg sjølv. Vedkommande er sambuar og sambuar har høg inntekt. Paret deler på kostnadene til bustaden. Ved søknad om økonomisk stønad vil søkjar som utgangspunkt ha rett på stønad til livsopphald. Ein kan ikkje vise til at vedkommande kan bli forsørgt av sambuar. Nav kan etter ei konkret og individuell vurdering skeivdele buutgiftene. Nav kan ikkje legge til grunn at sambuar skal dekkje heile buutgiftene.  

Eksempel 2

Sambuarpar med to felles barn der søkjar av økonomisk stønad står heilt utan moglegheiter for å forsørgje seg sjølv. Sambuar har høg inntekt. Begge barna går i barnehage. Ved søknad om økonomisk stønad vil søkjar som utgangspunkt ha rett på stønad til livsopphald. Nav kan vurdere at sambuaren med inntekta si skal forsørgje felles barn og kostnader som mellom anna barnehage i denne samanhengen. Nav kan vidare vurdere skeivdeling av buutgifter som i eksempel 1.