Soppens dag 2023

Svovelskjellsopp (Pholiota flammans) fra naturbeitemark på Rott | Foto: Synnøve Thorvaldsen

Søndag 3. september feirer vi soppens dag og dagen vi markerer med et dykk inn i mykologiens verden. Soppene består av 1.6 millioner arter verden over, separat fra plante- og dyreriket. Men sopp har allikevel sterke samspill med de fleste levende organismer på både godt og vondt.

Publisert 01.09.2023

I Rogaland kan vi lete i sandynemarka eller naturbeitemarka for å finne våre mest sjeldneste soppgrupper, her finner vi også flere av våre mest sjeldneste blomsterarter. For å ta et eksempel på samspillet sopp har med andre grupper kan vi se til de over 25 000 ulike artene av orkidé i verden. Blant de finner vi de truede purpurmarihand, jærflangre, og grønnkurle i Rogaland. Felles for alle orkideene er at de starter som små frø uten næring til å spire slik andre planter har. For å skaffe seg energi får orkideene hjelp fra uventede trakter. 

imagerc6bn.png

Bjørkemusserogn (Tricholoma fulvum) fra Utsira. | Foto: Synnøve Thorvaldsen 

Hyfene, de underjordiske røttene til soppen, som oftest ligner hvit hyssing, snor seg gjennom jordsmonnet i et overaskende hyppig tempo. Når hyfene til muligens en kantarell, røyksopp eller vokssopp, kommer over et orkidefrø i bakken, begynner soppen å mate frøet med næring som nitrogen og fosfor. Frøet spirer til en orkidé som til gjengjeld gir soppen karbohydrater i form av druesukker de produserer fra fotosyntesen. Soppene, slik som dyrene, klarer ikke produsere næring fra sola og orkideene hadde ikke eksistert uten soppen. De er begge avhengig av dette samarbeidet, denne symbiosen.

 

imageviomr.png

Gul vokssopp (Hygrocybe chlorophana) i naturbeitemarka på Rott. | Foto: Synnøve Thorvaldsen 

Lignende prosesser skjer under bakken vi går på hele veien. Og det vi oppfatter som skogens ro, kunne ikke vært lenger unna sannheten. Naturen bedriver en konstant forhandling mellom organismer mer tilnærmet en travel dag på aksjemarkedet. Soppene danner et sterkt nettverk for handel og kommunikasjon da de sprer seg mye lengre og raskere enn trerøtter. Soppene samler inn vann og næringsstoffer og driver bort uønskede organismer og tungmetaller. Planten blir friskere, og soppen får karbohydrater. Slike systemer dekker hele økosystemer og foregår parallelt med flere andre prosesser i jorda, med utallige innspill fra andre ulike livsformer som bakterier og insekter.

 

image8admj.png

Sandmorkel (Gyromitra esculenta) ved tursti ved Stokkalandsvannet. | Foto: Synnøve Thorvaldsen 

Uansett hvor flink sopp er til å hjelpe både naturen og menneske så er det i litteraturen skrevet langt flere grøssere enn kjærlighetsdikt om sopp. Og det er ikke utenkelig hvorfor sopp kan være vanskelig å like. Soppene har en enorm variasjon i levemåte og habitat og flere har også tilpasset seg en livstil som parasitter eller predatorer. De mikroskopiske algesoppene (Chytridiomycota spp.) svømmer rundt hav, elver, våtmark og fuktig jord. Denne gruppen har et dårlig rykte for å infisere levende organismer og forårsaker blant annet potetkreft hos poteten og hjerteinfarkt hos amfibier. Algesoppene blir stadig vanligere med våtere og varmere klima og løsningen i flere problemstillinger knyttet til jordbruk og miljøvern kan ligge i å forstå denne gruppen bedre.

På den andre siden av størrelsesskalaen er verdens største levende eksemplar av sopp en mørk honningsopp (Armillaria ostoyae). Den lever i Malheur nasjonalpark, i USA. Den dekker 9,7km², et areal større enn Orrevatnet. Slekten av honningsopper (Armillaria spp.) lever av å bryte ned vevet i levende trær. Når et knippe med pjuskete, honninggule hatter først skyter opp av basisen på et grantre, har treet allerede blitt mat for soppen. Den er derfor ikke så populær i produksjonsskogen.

Lerkesopp (Suillus grevillei) En fremmedart med høy risiko under et lerketre på Hinna. | Foto: Synnøve Thorvaldsen 

Sopp er en god miks av matkilde, livsmedium, samarbeidspartner, pest og plage. Soppens forhold til andre er en del av hvordan livet på planeten har utformet seg over tid. Uten soppen hadde ikke livet på jorda eksistert slik vi kjenner det. Mykologi er læren om sopper. Mykologer forsker blant annet på hvordan vi kan bruke sopp på en måte som fremmer plantehelse. De ser at planter tåler stress, som tørke og kulde, bedre når de vokser sammen med sopp. De riktige soppene kan forbedre jordkvaliteten, hindre sykdom og øke vekst og produksjonsnivået i åkeren. Men det vil ta lang tid før vi virkelig forstår hvordan disse prosessene fungerer og henger sammen.  

imageu8iao.png

Vedmusling (Gloeophyllum sepiarium) på en benk ved Mosevannet | Foto: Synnøve Thorvaldsen 

Vi anbefaler alle å komme seg ut denne høsten og se hva man finner på bakken og i trærne. Der det er liv, der finner du sopp. Ellers så anbefaler vi bøker som «Soppriket» av Håvard Kauserud, «Sammenvevde liv/ Entangled life» av Merlin Sheldrake eller «Secret life of fungi» av Aliya Whiteley. De har mange lærerike og underholdene historier om soppene våre.

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.