Klimapanelets synteserapport

Klimapanelet publiserte sin nyeste rapport den 20. mars 2023, hvor alle de andre rapportene i arbeidsgruppe 6 ble sammenstilt (synteserapport). Det vil si at alle de tidligere rapportene om klimaendringer, løsninger, effekter etc. nå er sammenstilt til et dokument.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 24.04.2023

Utgangspunkt

Valgene som tas dette tiåret, vil påvirke kloden i flere tusen år frem i tid. Det blir stadig færre muligheter for å sikre en levelig og bærekraftig fremtid for alle.

Det finnes ikke en eneste region i verden som ikke allerede er berørt av klimaendringene. Samtidig slår klimapanelet fast at virkningene av oppvarmingen inntreffer ved enda lavere temperaturer enn det som tidligere er beregnet.

Vi må ha store og varige reduksjoner i klimagassutslipp fra 2025 for å kunne nå 1,5 graders målet.

Årsak

Menneskeskapte utslipp av klimagasser. De viktigste driverne er energibruk, arealbruk, arealbruksendringer og forbruks- og produksjonsmønstre. De mest sårbare samfunnene, som har påvirket klimaet minst, er de som opplever de verste konsekvensene av klimaendringene.

De offentlige og private finansstrømmene er for svake og globalt brukes det fortsatt mer penger på fossile brensler enn på klimatiltak.

Løsning

Dagens klimagassutslipp kan halveres med tiltak som koster under 1000,- pr. tonn CO2 ekvivalenter. Det må kuttes raskt, mye og varig. Ambisjonsnivået må økes betraktelig. Målene verdens land hadde satt seg fram til oktober 2022, ikke tilstrekkelig for å holde oppvarmingen under 2 grader. Faktisk vil de oppdaterte målene fra oktober 2022 vil gi en oppvarming på 2,5 grader Celcius innen 2100.

Netto-null

Stans i global oppvarming ved 1,5 eller 2 grader krever at vi kutter klimagassutslipp innen alle sektorer, i dette tiåret. Kuttene må være omfattende, vedvarende og umiddelbare. Dersom det skal være mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må de globale CO2 utslippene halveres innen 2030, og nå netto null senest i starten av 2050.

Kortsiktige konsekvenser

I løpet av kort tid vil risikoen for klimafare øke i alle verdens regioner. Da kan vi risikere at flere klimarelaterte hendelser skjer samtidig, som vil skape utfordringer vi ikke tidligere har stått foran. Dette kan eksempelvis være ekstrem tørke etterfulgt av ekstrem nedbør.

Langsiktige konsekvenser

Ekstremværhendelser har allerede eksponert millioner av mennesker for akutt mat- og vannmangel. Produktiviteten i jordbruk og fiskeri er svekket. Rundt halvparten av verdens befolkning opplever alvorlig vannmangel i deler av året.

I alle regioner i verden har klimaendringene gitt økt dødelighet og helseutfordringer på grunn av økt varme. Stadig flere mennesker drives på flukt. Hele 25 millioner mennesker 2021

Klimaendringene har ført til betydelige skader og stadig flere irreversible tap for sårbare økosystemer. Flere sårbare økosystemer tåler ikke en oppvarming på over 1,5 grader, for eksempel korallrev. 

For å sikre robuste økosystemer og naturmangfold globalt er det behov for effektiv og rettferdig bevaring av mellom 30-50 prosent av jordens land-, ferskvanns- og havområder.

For mer utdypende informasjon kan du gå inn på Miljødirektoratet sine hjemmesider (https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/hovedfunn-syr-sjette-hovedrapport/ )

Rapporten i sin helhet er tilgjengelig på klimapanelet sine hjemmesider, https://www.ipcc.ch/

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Kontaktpersoner

Om FN sitt klimapanel

Klimapanelet ble etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FN sitt miljøprogram (UNEP). Klimapanelet har i dag 195 medlemmer. Klimapanelet vurderer publisert vitenskapelig litteratur, og driver ingen egen forskning. Vurderingene skrives av hundrevis av eksperter som deltar frivillig med sin tid og ekspertise.

Hva er netto null?

Nettonull utslipp, eller netto null, betyr at vi har like, eller lavere utslipp enn vi har opptak. Vi regner ganske enkelt klimagassopptak minus klimagassutslipp. Opptak er for eksempel karbonfangst og lagring eller ved planting av skog med formål om karbonopptak.