Tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne

Barn som går i barnehage, og som har nedsatt funksjonsevne, har rett til et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Dette følger av barnehageloven §37.  Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 12.02.2021

Målet med individuell tilrettelegging er at barnet med funksjonsnedsettelse kan nyttiggjøre seg det ordinære barnehagetilbudet på lik linje som andre barn i barnehagen. Tilretteleggingen dreier seg om tilrettelegging av forhold utenfor barnet, for å bedre barnets situasjon og forhold i barnehagen, slik at barnet bedre kan delta på lik linje i det ordinære barnehagetilbud.

Hvem har rett til tilrettelagt barnehagetilbud?

Vilkåret for å ha rett til et egnet tilrettelagt barnehagetilbud er tilretteleggingsbehov på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Nedsatt funksjonsevne er definert som tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner (NOU 2011:22). I forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven omfatter dette fysiske, psykiske og/ eller kognitive funksjoner.

Noen eksempler på nedsatt funksjonsevne:

  • Nedsatt syn eller hørsel
  • Nedsatt bevegelsesfunksjon
  • Hjertesykdom
  • Diabetes
  • Epilepsi
  • Diagnoser innen autismespekteret
  • Lungesykdommer
  • Nedsatt kognisjon
  • Språkvanser
  • m.

Det er ikke krav til varighet eller alvorlighetskrav, men det forutsettes en avgrensning mot forbigående eller bagatellmessige forhold.

Om barnet har nedsatt funksjonsevne må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Barnets funksjonsevne må ses opp imot den situasjon barnet befinner seg i. Både barnehagen og kommunen har plikt til å vurdere om barn med nedsatt funksjonsevne har behov for individuell tilrettelegging.

Hvem kan søke tilrettelegging?

Foresatte kan søke kommunen om tilrettelegging for sitt barn. Barnehagen kan også søke etter samtykke fra foresatte. Mange kommuner har egne søknadsskjema på sine hjemmesider.

Hva kan tilretteleggingen gå ut på?

Tilretteleggingen skal bidra til at barnet skal kunne gå i barnehagen på lik linje med andre barn og kunne nyttiggjøre seg av det ordinære barnehagetilbudet på lik linje med andre barn i barnehagen. Barnet skal få likeverdige aktivitets- og utviklingsmuligheter som andre barn.

Hva barnet kan ha behov for må vurderes konkret i hver enkelt sak, knyttet opp imot konkrete situasjoner som finner sted i løpet av barnehagedagen. Tilretteleggingstiltakene skal være hensiktsmessige for å imøtekomme behovene barnet har.

Kommunens plikt er å fremme inkludering og forbygge segregering av barn med funksjonsnedsettelser, i tråd med menneskerettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). For mer informasjon om CRPD https://bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/fn_konvensjonen_om_rettighetene_til_mennesker_med_nedsatt_funksjonsevne_crpd/

Nedsatt funksjonsevne er ikke ensbetydende med behov for individuell tilrettelegging. Noen ganger kan barnets behov avhjelpes gjennom at de ordinære omgivelsene og det ordinære tilbudet tilpasses på en måte som gjør at tilbudet kan brukes av alle barna på en likeverdig måte.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen https://naku.no/sites/default/files/files/om_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagen.pdf

Hvem har ansvar for å tilrettelegge?

Både barnehageeier og kommunen har ansvar for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne. Kommunen har forut for dette plikt til å gjør tilstrekkelige aktiviteter for å fange opp barn med nedsatt funksjonsevne som kan ha rett til individuell tilrettelegging

Kommunen må vurdere om kompetanse, bemanning, fysiske utforming osv. er tilstrekkelig til å gi barnet et egnet individuelt barnehagetilbud som er i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Kommunen må gjøre en konkret og individuell vurdering av barnehagetilbudet, barnets funksjonsevne og tilpasningsbehov, og hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å avhjelpe barnets behov. Barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Kommunen må fatte enkeltvedtak om tilrettelegging etter barnehageloven §37.

Foresatte har klagerett på enkeltvedtaket. Statsforvalteren er klageinstans.

 

 

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.
FN sitt bærekraftmål nr 4
FN`s bærekraftsmål nr 4 : God Utdanning