Fortsatt rekordlave tap av sau til rovvilt

Til sammen blir det i år utbetalt erstatning for 2359 sau og lam som sannsynligvis er drept av fredet rovvilt. Dette er en liten økning fra i fjor, men fortsatt blant de laveste tapene vi har hatt i fylket.

Erstatningsoppgjøret for sau og lam for 2018 er nå ferdig. Etter beitesesongen 2018 ble det søkt om erstatning for tap av sau og lam fra totalt 146 sauebesetninger i Nordland. Erstatningskravet fra disse besetningene var på 4721 sau og lam.

Nedgangen i tap de siste 5-6 årene har sannsynligvis sammenheng med både reduserte rovviltbestander og gjennomføring av en rekke forbyggende tiltak i beitenæringene. For gaupe og bjørn ligger Nordland under bestandsmålet som er satt for fylket. For jerv er bestanden så vidt over det fastsatte bestandsmålet.  

Saueerstatninger i perioden 1995-2018

Saueerstatninger i perioden 1995-2018


Statistikk fra søknad om produksjonstilskudd i saueholdet viser at antall sau i fylket er relativt stabilt med mellom 210.000 og 220.000 dyr på utmarksbeite hver sommer, mens antall sauebruk går noe ned. Ca. 15 % av alle besetningene i fylket søker om rovvilterstatning, noe som er om lag på samme nivå som i 2017 og en betydelig nedgang i forhold til tidligere år, da andelen var omkring 25 %.

Økningen i erstatning fra i fjor skyldes økte tap til bjørn og gaupe. Det blir erstattet klart flest dyr i de tre kommunene Hattfjelldal, Saltdal og Grane. Selv om det ser ut til at færre besetninger opplever rovvilttap, er det fortsatt flere enkeltbesetninger og beitelag som har til dels svært store tap til rovvilt. 24 besetninger har oppgitt et totaltap på over 15 %.

Saueerstatninger fordelt på rovviltart i perioden 1995-2018

Saueerstatninger fordelt på rovviltart i perioden 1995-2018

Kadaverundersøkelser

Antall sau og lam som er påvist drept av fredet rovvilt av Statens naturoppsyn (SNO) har gått noe opp fra sesongen 2017, på grunn av flere påviste tap til gaupe og bjørn. Påviste tap er imidlertid fortsatt lave sammenlignet med tidligere år. Av de 4721 sau og lam som søkes erstattet i 2018 er 105 sau og lam påvist drept av fredet rovvilt.

Kadaver av sau som er påvist drept av fredet rovvilt i perioden 2002-2018

Kadaver av sau som er påvist drept av fredet rovvilt i perioden 2002-2018

Fylkesmannens skjønnsutøvelse

Alle tap av husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som har voldt skaden. Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapet skyldes rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av blant annet dokumenterte tap til fredet rovvilt og kunnskap om rovviltbestandene i de ulike områdene, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknad eller fra kommune/landbrukskontor. Ved erstatning for sannsynliggjorte skader skal det minst gjøres fradrag for normaltapet i området, det vil si tap som vanligvis oppstår i sauebesetninger selv om det ikke er rovvilt i området.


I skjønnsutøvelsen om sannsynlige rovviltskader skal også sannsynligheten for andre årsaksfaktorer vurderes. Kunnskap om andre faktorer er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelser gjort av Statens naturoppsyn blir det årlig påvist tap til andre årsaker enn fredet rovvilt i mange beiteområder. Blant undersøkte kadavre i 2018 ble det registrert totalt 51 sau og lam hvor dødsårsak kunne knyttes til andre årsaker enn fredet rovvilt; som ulykke, rev og annet. I tillegg kommer sykdom og kadaver med ukjent tapsårsak. Videre er det gjennomført flere tapsundersøkelser som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken til tap. I andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesåret ulykker, rødrev og/eller sykdom.


Etter beitesesongen 2018 har Fylkesmannen vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for ca. 2250 sau og lam i tillegg til de 105 dyrene som er påvist drept av fredet rovvilt. For de resterende tapene vurderer vi at det ikke er større sannsynlighet for at tapene skyldes rovvilt enn at de skyldes andre tapsårsaker som ulykker, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.


I snitt erstattes 68 % av antall tapte dyr som maksimalt kan erstattes, etter fradrag av normaltap.

Siden 2014 har det vært krav om besetningsdata som en del av erstatningssøknaden. Flere søknader manglet disse opplysningene. Etter purring fra Fylkesmannen har flere fått komplettert søknadene sine, men fortsatt er det en del som har fått reduserte utbetalinger på grunn av ufullstendige søknader. Videre er det noen få søkere som har fått erstatningen redusert på grunn av at de ikke har oppfylt fastsatte vilkår for å kunne få erstatning. Dette var vilkår knyttet til besetninger med store tap hvor det forelå betydelig usikkerhet om årsakene til tapet.

Hva som skjedde med sauene i besetninger som har søkt om rovvilterstatning for beitesesongen 2018

Hva som skjedde med sauene i besetninger som har søkt om rovvilterstatning for beitesesongen 2018