Tilstrekkelig med gytelaks i de fleste elvene

Laks i gyting
Laks i gyting Foto: Anders Lamberg / Statsforvalteren i Norland.

Omkring 60 prosent av vassdragene hadde nok laks til å dekke behovet for rogn.  Det er imidlertid store forskjeller. Noen vassdrag har store underskudd på gytelaks, mens andre har godt med laks.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 31.03.2023

Dette går fram av en rapport Statsforvalteren har mottatt fra "Skandinavisk naturovervåking".

De beste elvene kan produsere mer enn ti ganger så mye som de dårligste elvene per arealenhet, fordi de har gode skjulmuligheter for yngelen, gunstig temperatur og god tilgang på næringsdyr. Gytebestandsmålet er beregnet ut fra dette. d.v.s. det er beregnet hvor mange kilo holaks den enkelte elv trenger i gytebestanden for å dekke behovet for rogn. Behovet bestemmes av hvor mye yngel det er plass til ut fra produksjonsforholdene i den enkelte elva. 

Det er positivt at det er brukbart med gytelaks i mange vassdrag. Det betyr ikke at vassdragene har gode bestander av laks. Etter kvalitetsnormen for villaks skal en god laksebestand både oppnå gytebestandsmålet, ha et normalt høstbart overskudd og være lite genetisk påvirka av rømt oppdrettslaks. Det er få laksebestander i Nordland som har et normalt høstbart overskudd, og det er mange laksebestander som har en dårlig genetikk. Av den grunn har vi dessverre få laksebestander her som er av god kvalitet. 

Kunnskap om laks

Gjennom tellinger av gytefisk med bruk av dykkere i mange vassdrag og gjennom videoregistrering av fiskeoppgangen i noen vassdrag, har vi samlet en ganske god oversikt over statusen til gytebestandene av laks i ca. 30 av vassdragene i Nordland. Totalt har vi omkring 100 vassdrag med bestander av laks i fylket. God kunnskap om gytebestandene brukes aktivt for å sikre et forsvarlig fiske på bestander som har et høstbart overskudd. Ved underskudd på gytefisk er det ikke forsvarlig å åpne for noe fiske, noe som er tilfelle for mange av vassdragene i Nordland.

Nedenfor er en oversikt over vassdrag hvor innhenta kunnskap gir grunnlag for å vurdere om gytebestandene av laks er henholdsvis gode, middels eller svake, og om det i 2023 blir åpnet for noe fiske av laks (f) eller ikke (i). Navn i kursiv viser vassdrag der det er benyttet videoovervåking eller fiskefelle, mens det for øvrige vassdrag er benyttet dykkere for å registrere gytebestandene.

Gode gytebestander: Roksdalsvassdraget i Andøy (f), Drevja i Vefsn (f), Varpavassdraget i Hamarøy (f), Flostrandvassdraget i Rana (i), Elvegårdselva i Narvik (f), Futelva i Bodø (f), Lakselva i Bodø (f), Beiarelva i Beiarn (f), Valneselva i Bodø (f), Reipåvassdraget i Meløy (f), Spildravassdraget i Meløy (f), Leirelva i Leirfjord (f) og Åelva/Åbjøra i Bindal (f).

Middels gytebestander: Forsåvassdraget i Narvik (f), Fjærevassdraget i Bodø (f), Forfjordelva i Andøy (i), Sneiselvvassdraget i Lødingen (f), Skjoma i Narvik (i), Bonnåga i Sørfold (i), Lakselva i Fauske (f), Ranaelva i Rana (f), Ranelva i Leirfjord (f) og Vefsna i Vefsn (f).

Svake gytebestander: Heggedalselva i Lødingen (i), Kobbelvvassdraget i Sørfold (f – laksebestand er utrydda), Laksåga i Sørfold (i), Saltdalsvassdraget i Saltdal (i), Røssåga i Hemnes (i), Storelva i Brønnøy (i) og Bogelva i Bindal (i).

Ytterligere opplysninger om undersøkelsene går fram av SNA-Rapport 04/2023. Tabellen nedenfor fra Skandinavisk naturovervåking viser resultatene fra drivtellingene de siste årene.

Gytebestand i forhold til gytebestandsmål for Nordland i 2022

Kunnskap om sjøørret

Kunnskapen om bestandene av sjøørret er ikke like god. Drivtellingene av laks med dykkere blir gjennomført etter hovedgytingen til sjøørreten, noe som gir usikkerhet. Den beste kunnskapen har vi i vassdrag hvor det gjennomføres videoregistreringer av fiskeoppgangen, der hver sjøørret som går opp blir registrert med et bilde som viser størrelse og eventuelle luseskader. Disse registreringene viser størrelsesfordeling i bestanden, med antall gytefisk og rekrutteringen av ung fisk (smolt) inn i voksenbestanden. Av de seks vassdragene med videoregistreringer som er listet opp ovenfor, har tre store bestander (oppgang på over 500 fisk) av sjøørret. Det er Drevja, Flostrandvassdraget og Fjærevassdraget. Det er utarbeidet egne rapporter for hvert vassdrag (se oversikten til høyre).

Hva truer laksen?

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sammenstiller viktig kunnskap om laks og sjøørret i Norge, og publiserer årlige statusrapporter med vurderinger av trusselfaktorer. Rømt laks og lakselus er fortsatt vurdert som de viktigste trusselfaktorene for laksen, se figuren nedenfor:

Trusselfaktorer for laks og sjøørret i Norge 2022 -HI

Pågående overvåking i Nordland tyder på at andel rømt laks har blitt markert redusert de seinere år, og det er positivt. I sørlige deler av fylket ser det dessverre ut til å være et økende problem med lakselus, se Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 fra Havforskningsinstituttet. Vi er spesielt bekymret for at lusa gir høy dødelighet av sjøørret. For å sikre bedre kunnskap om dette burde vi fått på plass et utvalg av vassdrag med langsiktig bestandsovervåking ved bruk av videoregistreringer. Det har vist seg vanskelig, men enkelte oppdrettere har bidratt på en god måte med finansieringen. 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.