Reindriftas rettigheter og plikter

Retten til å drive med rein bygger på alders tidsbruk som innebærer at reindriften er ekspropriasjonsrettslig beskyttet på samme måte som grunneierretten.

Det drives fire typer reindrift i vårt forvaltningsområde:

Ordinær sørsamisk reindrift: reindriften innenfor det samiske reindriftsområdet i Trøndelag, delvis Nordland, og Innlandet.

Konsesjonsavhengig samisk reindrift i Trollheimen

Konsesjonsavhengig ikke-samisk reindrift (reinlagene Lom, Vågå, Filefjell, Fram)

Konsesjonsavhengig ikke-samisk reindrift uten merkeplikt (Rendalen renselskap)


Hva slags rettigheter har reindrifta?

Retten til å drive med reindrift omfatter flere typer rettigheter. De er beskrevet nærmere i reindriftsloven.

Beiterett § 19: Rett til å la reinen beite i fjell og utmark.

Rett til husvære § 21: Rett til å føre opp nødvendige gjeterhytter, gammer og buer i utmark. En reineier må ha godkjenning av Reindriftsstyret til å sette opp gjeterhytte. I saksbehandlingen skal grunneier og andre interesser høres.

Rett til flyttleier § 22: Rett til fritt og uhindret å flytte med reinen langs reindriftas flyttleier. Det er i utgangspunktet forbudt å gjennomføre tiltak som hindrer bruken av flyttleier. En flyttlei kan gå over arealer som gjennom årene er gjort om til innmark. Reindrifta vil da fortsatt ha rett til å flytte over arealet.

Rett til motorferdsel § 23: Rett til å bruke nødvendige motoriserte fremkomst- og transportmidler. I motorferdselloven er det unntak fra det generelle forbudet mot motorferdsel for nødvendig person- og godstransport i reindriftsnæringa.

Rett til gjerder og anlegg § 24: Rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendige for reindrifta. Anlegg som skal stå ut over en sesong, må godkjennes av Landbruks- og matdepartementet. I saksbehandlingen skal grunneier og andre interesser høres. Midlertidige anlegg kan settes opp uten søknad. De skal plasseres slik at de ikke er unødvendig skjemmende. De skal heller ikke være til vesentlig skade eller ulempe for andre. 

Rett til brensel og trevirke § 25: Rett å ta ut nødvendig trevirke (lauvtrær, einer og tørre bartrær) til brensel, gammer, teltstenger, enkle redskaper, o.l. Private skogeiere kan kreve betaling for friske lauvtrær.

Rett til jakt, fangst og fiske § 26: Denne retten gjelder på statsgrunn på samme vilkår som for innenbygdsboende.

Bortsett fra retten til jakt, fangst og fiske, gjelder rettighetene både på statsgrunn og på privat grunn.


Krav til utøvelsen av reindrift

Reineiere plikter å drive reindrift etter reglene i reindriftsloven og reinbeitedistriktets interne bruksregler.

Hensyn ved barmarkskjøring § 23: Reineier plikter å begrense bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark og så langt mulig bruke faste traseer.

Plassering av reindriftsanlegg § 24: Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de virker unødig skjemmende eller er til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller andre med rettmessige interesser.

Holde reinen under tilsyn § 28: Reineier skal holde reinen under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein.

Forholdet til andre som driver reindrift §§ 29 – 31: Reindriftsloven har regler om hvordan andre skal få innsyn i en reinflokk, hvordan fremmed rein skal behandles og hvordan skilling av sammenblandet rein skal skje. 

Erstatning av skade som reinen gjør §§ 67 - 70: Reineier har plikt til å erstatte skader som reinen forårsaker. Vilkår og framgangsmåte er omtalt nærmere i lovteksten.


Reindrift og andre interesser

Reindriftsloven fastsetter også forpliktelser som andre parter har ovenfor reindrifta.

Sikring av reindriftsarealene § 1 (formålsparagrafen): Både grunneiere, andre rettighetshavere og myndighetene har et ansvar for å sikre reindriftsarealene som reindriftas viktigste ressursgrunnlag.

Unngå tiltak som er til skade/ulempe for reindrifta § 63: Grunneier eller annen bruksberettiget må ikke utnytte eiendom på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelsen. Reinbeitedistriktet skal varsles før det iverksettes tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelsen. Varsel må sendes minst tre uker før tiltaket er tenkt iverksatt.

Vise hensyn og opptre med varsomhet § 65: Alle som ferdes i område hvor det beiter rein, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet. Reinen må ikke uroes eller skremmes unødig. Det skal vises særlig hensyn i reinens brunsttid og kalving, og når det foregår arbeid med reinen.

Reinbeitedistriktet er part i, og har rett til å uttale seg, saker som berører reindrifta i distriktet. Det betyr at distriktet skal behandles som part og få tilsendt varslinger, høringer, utredninger, planer, o.l.

 

 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Konsultasjonsplikt i alle samiske saker

Kommuner og fylkeskommuner har konsultasjonsplikt i alle saker og alle fagområder som berører samiske interesser etter Samelovens kapittel 4, som går utover kravene til medvirkning etter annet lovverk. Dette er også omtalt i Regional plan for arealbruk, kapittel 5.2 Reindrift. Konsultasjonsplikten innebærer et krav om involvering og reell dialog med samiske interesser tidlig i saksbehandlingen, og formålet er å oppnå enighet om saken. Gode konsultasjoner gir raskere og smidigere prosesser som betyr bedre grunnlag for beslutninger, og forebygger  konflikter og klager i planprosessen. Manglende oppfølging av konsultasjonsplikten kan bety at vedtak i enkelte tilfeller kan bli ugyldig. Veileder om konsultasjonsplikten finnes hos Kommunal- og distriktsdepartementet. Her ligger også et tolkningsnotat fra KDD på spørsmål fra Statsforvalterne