Kva skal til for å skape matglede hos eldre? Og kvifor er matglede så viktig?

Matgledekorpset demonstrerer kor enkelt det kan vere og kor lite ekstra tid det tek å ferdigstille matlaging i avdeling. Her frå Matglede-arbeidsseminar i Stranda. Foto Statsforvaltaren i Møre og Romsdal.

Riktig ernæring førebyggjer helseplager hos eldre. Dessutan er råvarer billigare enn medikament og kosttilskot. Gjennom Matgledekorpset har vi arbeidd for å spreie mat- og måltidsglede gjennom næringsrik, god mat i helseinstitusjonar i fylket vårt.

Publisert 08.03.2024

Matgledekorpset

Matgledekorpset i Møre og Romsdal har vore finansiert gjennom prosjektmidlar frå Landbruks- og Matdepartementet. Vi har vore på besøk i fleire av kommunane for å dele kompetanse og gi innspel til kva som kan bli gjort for at dette enkle bodskapet skal få slå rot: god ernæring er god førebygging og god økonomi.

Dei fire fagpersonane i Matgledekorpset har ulike bakgrunnar: Anna Øien Sønslien er klinisk ernæringsfysiolog. Olav Kåre Jørgensen og Stian Røsand driv fleire serveringsbedrifter og er utdanna høvesvis kokk og økonom. Merethe Bolstad er kjøkenleiar ved Rauma helsehus. Ho brenn for å bruke dei gode råvarene og for at det skal vere direkte kontakt mellom brukar, pleiar og kokk.

Matglede – grunnsteinen i ernæringstrappa ­

Korleis skal vi møte eldre som ikkje har matlyst? Det gir «ernæringstrappa» svar på. Trappa er henta frå Helsedirektoratet si anbefaling for å sikre tilpassa og tilstrekkeleg ernæring. Anna Øien Sønslien bruker denne trappa i møte med kommunane. Første steget er å behandle underliggjande årsaker til manglande matlyst. Dette kan vere smerter, kvalme eller liknande. Neste steg er å sjå på måltidsmiljøet. Er omgivnadene hyggelege? Ser maten appetittvekkande ut? Er det fleire fargar på maten? Kanskje er alle fire ingrediensane mosa saman til ei brun klumpete saus? Luktar det nybakt brød? Eller kanskje heller desinfeksjonsmiddel?

Matgledekorpset erfarer at det er mykje å hente i arbeidet med måltidsmiljø. Ro og tid nok til å skape gode augeblikk rundt eit måltid er heilt nødvendig. I ein av institusjonane korpset besøkte hadde dei vaktskifte midt under middagen. Kva gjorde det med ro rundt måltidet til bebuarane? Resultatet etter besøket er ny turnus og meir ro rundt måltidet. Eit slikt tiltak har stor innverknad på måltidsmiljøet, og er særs viktig for matlyst og trivsel.

Vi ser også stor variasjon på korleis maten blir servert rundt om i institusjonane. Maten kan ligge i ein «haug» på fatet eller vere pent lagt på fat. Serveringa har mykje å seie for opplevinga av måltidet.

Matkorpset sin ernæringsfysiolog fortel at opplevinga av eit måltid er samansett og inkluderer fleire av sansane våre. På besøka ute i kommunane fortel ho at utsjånad, lukt, smak og konsistens verkar inn på appetitten og matinntaket. Dette er viktig å tenke på for dei som jobbar med pleie, og som også har i oppgåve å servere folk mat!

Nærleik mellom kjøken og avdeling – saman er vi dynamitt

Matgledekorpset har møtt fantastisk flinke og dedikerte fagarbeidarar, både pleiarar, kjøkenpersonell og leiing. Ei felles utfordring er å ha korte nok linjer mellom dei som lagar maten, dei som serverer og dei som et. Etter å ha vore med i Matgledekorpset bestemte kjøkensjef Merethe Bolstad ved Rauma Helsehus seg for at kjøkenet skulle ta sin del av ansvaret for å sikre at informasjonen om maten og råvarene skulle nå heilt fram til brukaren. Når kokken kjem meir ut i avdelinga, er det enklare for både kokk og pleiarar å forstå kvarandre sine gleder og utfordringar i kvardagen.

Resultatet er at Rauma Helsehus har kokk ute på avdeling minst ein gong i veka. Merethe Bolstad fortel at dette tiltaket er svært viktig. Det gjer at kjøkenet får vist fram den viktige jobben dei gjer, og barrierane som mange stader finst både fysisk og fagleg mellom kjøken og avdelingane i institusjonen blir brote ned.  

I Matgledekorpset formidlar Bolstad at alle tilsette ved institusjonane er heilt avhengige av å spele på lag. Ho meiner at det ikkje spelar noka rolle kor godt førearbeid kjøkenet gjer, dersom maten ikkje blir servert på ordentleg vis i avdeling. Ein uventa «bonus» ved å sende kokkane ut i avdelingane er at dei også får auga opp for kor viktig jobben dei gjer er. Dei får positive tilbakemeldingar og informasjon om spesielle behov og konsistenstilpassing. Samspelet på institusjonen vert betre.

Vi har same mål – la oss arbeide i lag!

Det felles målet i institusjonane er at bebuarane skal ha det bra. Matgledekorpset har blitt overraska over kor krevjande det kan vere å snakke på tvers av faga. Det er synd, fordi alle ønskjer å jobbe for det same. Så korleis kan vi kome over fagbarrierane?

Her har Matgledekorpset gode innspel til dei som jobbar ved institusjonar for eldre:

  1. La nokon frå kjøkenet vere med på deler av innkomstsamtalen.
  2. Leiinga kan legge til rette for samarbeid og kommunikasjon gjennom gode rutinar og faste møtepunkt. Då kan vi finne dei beste løysingane som gir meining og meistring for alle partar.
  3. Lag eit tilbakemeldingsskjema der tilsette, bebuarar og pårørande kan kome med forslag om forbetringar.
  4. Få kjøkkenet meir ut i avdelinga, «skalk av» lukene. Gjer førebuingar på kjøkenet og lag maten ferdig i avdelinga. Då kan kokkane involvere brukarane, stimulere sansar og få den gode matpraten. Dessutan blir personalet kjent på tvers av fagfelt.
  5. Om ikkje flytting av kjøkkenpersonell lar seg gjere: gjer det enkelt for dei som skal servere maten å gjere det riktig: ta bilete av korleis maten bør bli servert og del det med dei som skal servere på avdelinga.
  6. Gjer maten til ein aktivitet i seg sjølv. Her kan avdelinga heilt sikkert be om hjelp frå kjøkenet.