Arbeidet med ny vernskogforskrift er påbegynt
Vi har i år startet opp arbeidet med å revidere og vedta ny vernskogforskrift etter skogbruksloven § 12. I første omgang vil dette være en forskrift som skal sikre skogproduksjon under vanskelige klimatiske forhold.
Klimatiske vernskoggrenser som før?
Landbruksdirektoratet har utarbeidet en ny veileder som gir mulighet til å differensiere forvaltningsreglene i ulike soner for den klimabaserte vernskogen opp mot fjellet. Det vil bidra til at den gamle vernskoggrensa kanskje kan beholdes slik den er. Det er stort sett enighet om at skogboniteten har økt de fleste steder i landet. Dermed kan en tenke seg at grensa bør flyttes høyere opp mot fjellet. Men ved å lage lette restriksjoner nederst mot vernskoggrensa, og strenge restriksjoner høyere opp i den uproduktive skogsmarka, kan den gamle vernskoggrensa beholdes.
For at forvaltningsreglene skal være enkle å forholde seg til for skogeier og forvaltning, ser vi for oss en løsning med arealressurskartet (FKB-AR5). Ved å bruke skoginformasjonen i dette kartlaget, vil all produktiv skog over vernskoggrensa inngå i sonen for lette restriksjoner, og all uproduktiv skog i sonen for strenge restriksjoner. Dermed kan disse sonene fremheves i kart og enkelt finnes igjen i terrenget.
Naturfare blir også del av vurderingen
I veilederen fra Landbruksdirektoratet er også tematikk knyttet til vernskog mot naturfare påbegynt, men per dags dato ikke ferdigstilt. Mens vi venter på at veilederen blir ferdig, ser vi på muligheten for at noen av forvaltningsreglene omhandlet i rapport 22/3-27 «Forvaltningsmodeller for sikringsskog mot naturfarer» kan innarbeides i sonene for den klimabaserte vernskogen opp mot fjellet. Et eksempel kan være regelen om «maksimalt 30 meter åpne flater i fallretningen i bratte (> 25- 30°) og løsmassedekkede skråninger».
Ifølge veilederen skal det vedtas minst én forskrift for hver type vernskog hvis det er aktuelt for fylket. Ekstremværet «Hans» har aktualisert dette med naturfare ytterligere. Det har vært flere eksempler på at vannet finner nye løp og dermed bidrar til metning av jordmassene, som i sin tur sklir ut. I noen av disse tilfellene har skogsdrift blitt pekt på som mulig årsak. Spordanning og fjerning av skog kan lage ustabile lisider. Dette fordi intensivt regn vil bruke hjulspor som nye dreneringsløp. Der skogen fjernes vil rotsystem gå i forråtnelse og trelegger kan ikke lenger stoppe snøras og steinsprang.
Dette betyr at vi bare er i gang med første runde av minst to runder med vernskog-arbeid!
Se saken i Fylkesnytt for Oslo og Viken 2/2023 på Regjeringen.no.
Les mer om vernskog på våre nettsider.