ByBesøk i Brumunddal

Brumunddal, 1980-tallet: Optimisme og vekst; plank og parkett, klær og maskiner; matvarer og drikke i solide bedrifter som Langmoen og Globus. Brumunddal, 1990-tallet: Arbeidsplasser forsvinner, får rasismestempel og blir kalt «Norges styggeste sted». Brumunddal, 2010: blir by. Brumunddal, 2019 (16. januar): Fylkesmann Knut Storberget & co møter opp for å høre Brumunddals suksesshistorie.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 17.01.2019

Suksesshistorien går altså ikke over mange år, og begynner på mange måter med «bystatusen». For da fant kommunen ut at en by ikke kan vedtas, den må skapes. Dermed gjorde de det. Rådmann Jørn Strand i Ringsaker kommune er bare slik passe kledelig beskjeden når han serverer fylkesmannen statusen for 2019: Faktiske tall for de tre første kvartal i 2018 viser større folketallsvekst i Ringsaker, Stange og Hamar enn landsgjennomsnittet. -Boligbygginga bare i Brumunddal viser 1300 nye boliger siden 2007 – det er mye i det som en gang var Norges styggeste sted! Varehandelen øker, og varehandel er viktig for sysselsettingen. Nedgangstider og stillstand snudd til vekst og framtidstro, sier han.

Ikke ett grep for å skape suksess, men mange

-Det er ikke bare ett svar på dette, men at mye ble gjort parallelt; byutvikling både i Brumunddal og Moelv, næringsutvikling langs hele E6-traseen; ikke bare i byene, men også i Nydal og på Rudshøgda, tilgjengelige boliger og tomter (også til hyttebygging), styrking av barnehage og skole, jobbing med kultur og med omdømmebygging og kommunikasjon – sier rådmannen. Dagens vert, varaordfører Geir Roger Borgedal, forteller hva de mener er viktigst: -Vi har løftet ut fire punkter fra planene våre, som skal gjennomsyre alt; mat, Mjøsa; Prøysen og Sjusjøen.

Ringsakers to byer

Og i Brumunddal? Der makeskiftet kommunen den beryktede mobiltomta til seg og gjorde den til en attraktiv lekeplass! Tomme lokaler i sentrum ble kjøpt, ble revet eller bygget om og ble til torget, et samlingssted året rundt. Akkurat nå er 60 tonn is kjørt fra Savalen. Når alle tonnene er skikkelig dandert, har Brumunddal fått sklie på torget. -Vi vil aldri bli en by som de andre byene, men vi vil være noe for oss sjøl, sier rådmannen: -Stemningen på torget, alle aktiviteter her. Det gir en god byfølelse!

Han medgir at det også er en forskjell til: -Kommunen legger nok inn mer penger enn det som er nødvendig i større byer. Men vi er flinke til å få andre til å være med på å betale. Det gjelder også her på Torget.

Hva så med den andre byen i kommunen; Moelv? -Siden 1964 har det vært i Ringsakers lodd å utvikle to tettsteder. Men det er to forskjellige innganger. Det har skjedd veldig mye i Moelv. Og valg av sykehustomt vil avgjøre vegen videre for Moelv, sier rådmannen.

Ikke så detaljerte planer

Når det gjelder styrende planer, vil kommunen gå mot mer overordnede planer. Rådmannen forklarer: -Planer har lett for å bli for gamle. Når vi jobber med planer, både vil vi og tenker vi veldig mye, Derfor lager vi for detaljerte planer med gode tanker og intensjoner. Ved neste generasjon planer vil vi gå inn i det med en lav terskel for å endre planene. Vi må jobbe for å få hver eneste næringsaktør til å flytte hit. Vi må lokke og lirke for å få det til. Det betyr at vi jenker litt og utbygger jenker seg litt.

Også her er politikeren, altså varaordfører Geir Roger Borgedal, enig: -Må ha planer som kan justeres når vi samarbeider med næringslivet.

For Ringsaker tenker fortsatt vekst – men ikke bare for seg selv: -Det er behov for at Innlandet løfter i flokk for å ta en nasjonal posisjon. Da kan vi ikke bruke tida på ting som gir lite, men bruke tida på de store tingene, sier rådmannen. Varaordføreren følger opp: -Mjøsbyen må bli motoren. Ta eksempel fra Ringsaker; når Moelv og Brumunddal vokser, vokser også stedene ellers i kommunen. Vekst rundt Mjøsa vil gi vekst ellers.

Møtet en inspirasjon

Fylkesmann Knut Storbergets sluttord til ringsaksokningene: -Kan hende jeg er lettlurt og lar meg lett tenne – men jeg blir utrolig inspirert av å komme og høre og se hvordan dere har gjort det her i Brumunddal! Mange har jo en tendens til å snakke om det vi ikke får til. Slik var det ikke her, og dermed blir det en annet type møte! Dere som er politikere, ungdommens kommunestyre eller administrasjon skal ha ros for en helhetsstrategi!

Så tok Knut Storberget opp Fylkesmannens rolle, som han ba om respekt for: -Vi er statens forlengende arm, og skal ta vare på nasjonale størrelser som klima, miljø, matjord, artsmangfold og hvordan unga våre har det. Vi må håndtere en del nasjonale og globale størrelser som påvirker oss. Se på klimaendringene!

Men måten vi gjør det på er viktig. Vi må gjøre to ting sammen: Se ting i en helhet. Og vi må ha en mulighet til å ha dialog om det. Jeg tror flere og flere får opp øynene for at det er mulig å få til dialog også om vanskelige ting. Men det betyr altså ikke at jeg mener at de nasjonale hensynene ikke er viktig.

- Fylkesmannen har 250 dyktige medarbeidere som på en måte er til disposisjon for dere og dermed for oss alle. Vi ønsker oss å være medspillere, sa han.

RINGSAKER–GLIMT

BRUMUNDDAL

Byutvikling 1.0: (status nå) Utviklingen av gateplaner, gater og uteområder i sentrum.

Byutvikling 2.0: (under bygging) Ny vegtrase fra sentrum fordi byen skal bygges sammen med Mjøsa. Mjøstårnet, Mjøsparken og arealer for nye boliger. Langs aksen fra sentrum mot Mjøsa skal det utvikles kompetansearbeidsplasser.

MOELV
«E6 er for næringslivet som er lyset for ei tomatplante.»
Rådmann Jørn Strand om hvorfor Moelv vil strekke seg mot E6.

«Vi begynte i Brumunddal, for der er det styggest.»
Humoristisk tilsvar når modøler synes Brumunddal får for mye, ifølge varaordfører Geir Roger Borgedal.