Samfunnsikkerhet i arealplanlegging

All planlegging skal fremme samfunnssikkerhet. Det går frem av blant annet plan- og bygningsloven. Som lokal planmyndighet har kommunene ansvar for og hjemmel til å nekte at areal som er eller kan være utsatte for fare, blir tatt i bruk. Dette gjelder for så vel enkeltstående byggetiltak som mer omfattende planer.

Hensynet til samfunnssikkerhet må føre konkrete valg

I praksis betyr dette blant annet at boligfelt og institusjoner mv. ikke må legges til områder som kan være utsatte for flom, skred eller andre hendelser som kan innebære fare for liv, helse og/eller store materielle skader. Det bør også sikre alternative forsyningsveier av drikkevann og strøm dersom hovedtilførslene skulle bryte sammen. Ved etablering av nye samferdselsårer skal bostedsområder, skoler og andre institusjoner skjermes best mulig.

Kommunal Ros-analyse er lovbestemt

Helhetlig kommunal Ros-analyse er en metode til å kartlegge sannsynligheten og konsekvensene av uønskede hendelser for eksisterende forhold i kommunen. Dette kan for eksempel være naturbasert risiko, virksomhetsbasert risiko, store ulykker eller tilsiktede hendelser. Denne analysen skal ligge til grunn for å vurdere forhold som bør være med i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven.

Plan- og bygningslov setter krav til at utbyggingsplaner tar hensyn til risiko og sårbarhet som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Bevissthet om risiko og sårbarhet tidlig i planprosessen er nødvendig for å kunne forebygge uønskede hendelser.

En risiko- og sårbarhetsanalyse må derfor ligge til grunn for all arealplanlegging. Plan- og bygningsloven har disse virkemidlene for å ivareta samfunnssikkerhet i planleggingen:

  • Arealformål
  • Hensynsoner
  • Generelle formål

Kapittel syv i byggteknisk forskrift (TEK17), og veilederen til denne, omhandler trygghetskrav ved plassering av byggverk i flom- og skredfarlige områder og unntaksvilkår for flodbølge som skyldes fjellskred.

Fylkesmannen har et generelt ansvar på samfunnssikkerhetsområdet, og arbeider for at kommunene følger opp samfunnssikkerhet i planleggingen. For å sikre dette har fylkesmannen mulighet til å fremme innsigelse til planer etter plan- og bygningsloven.

Innsigelse til planer etter plan- og bygningslov

Dersom det ikke foreligger en Ros-analyse til planer etter plan- og bygningsloven, om analysen ikke er god nok, eller det ikke er tatt hensyn til den risikoen som fremgår, kan Fylkesmannen fremme innsigelse til planen.

En innsigelse betyr at planen ikke kan godkjennes av kommunen, men blir sendt til Kommunal og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse hvis den ikke blir endret eller trukket.