Reindrift

(Foto: Per Thomas Oskal)

Norsk reindrift har sitt opphav hos den samiske befolkningen, og utøves hovedsakelig i Nord-Norge, Trøndelag, Møre og Romsdal og Hedmark. Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver omfatter ressurs- og arealforvaltning, tilskuddsforvaltning og reindriftsbasert næringsutvikling.

Nær 140 av landets kommuner har reindrift, på et areal som utgjør om lag 40 prosent av landarealet i Norge. Vi har 240 000 tamrein i vårflokk, 180 000 er i Finnmark. Reindriften sør for Finnmark har små variasjoner fra år til år, mens reintallet i Finnmark til tider kan variere. Kalvetilgang, tap og slakteuttak er årsaker til variasjonene. I underkant av 3 000 personer er tilknyttet samisk reindrift.

Organisering av reindriften

Reindrift utøves primært i det samiske reinbeiteområdet, som strekker seg fra Finnmark i nord til Hedmark i sør. Dette området er inndelt i seks samiske regionale reinbeiteområder og videre i 72 sommer- og helårsbeitedistrikter, samt ti distrikter som brukes til høst- og vinterbeiter for norsk reindrift og/eller som beiter for svensk reindrift.

Grupper av reineiere samler reinen i felles flokker på bestemte arealer, og samarbeider om driften. Disse driftsgruppene kalles ”siida” på nordsamisk og ”sijte” på sørsamisk. De siste årene har det vært i underkant av 100 sommersiidaer, og om lag 150 vintersiidaer. Hver siida er delt inn i siidaandeler, som har en ansvarlig leder. Rein innenfor det samiske reinbeiteområdet skal merkes med eierens merke. Bare personer av samisk ætt har i utgangspunktet rett til reinmerke.

Ikke-samisk reindrift utøves i Hedmark og Nord-Gudbrandsdalen og Valdres i Oppland. Denne reindriften krever særskilt tillatelse gjennom reindriftsloven.

Rendal Renselskap har en særegen driftsform basert på avskyting av privateide dyr i Rendalen, Engerdal og Trysil. Svensk reindrift har bruksrett i bestemte områder i Norge, fra Troms til den nordligste delen av Hedmark.

Reindriftsforvaltning hos Fylkesmannen

Fylkesmannen skal bidra til at myndighetene når de overordnede mål for reindriftspolitikken. Vi skal blant annet kontrollere etablering og overflytting av siidaandeler, gi råd i gjerdesaker, godkjenne bruksregler utarbeidet av distriktsstyret, gi dispensasjon fra beitebruksreglene når det foreligger sterke grunner, om nødvendig fastsette beitetider for de årstidsbeitene og gi uttalelser og fremme innsigelser i saker etter plan- og bygningsloven.

Reindriftsavtalen

Reindriftsavtalen er årlige forhandlinger mellom Norske Reindriftssamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet om økonomiske virkemidler for reindriftsnæringen.

Fylkesmannen har ansvar for tilskuddsbehandling regionalt over reindriftsavtalen. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovedutbetalingene til siidaandelene.

Rovvilt

Fylkesmannen har også ansvar for midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og erstatning for rein drept av fredet rovvilt. Les mer om dette under temaet Miljø og klima hos Fylkesmannen i ditt fylke.

Vis mer

Reindriftsretten hviler ikke alene på reindriftsloven, men også på alders tids bruk. Det innebærer at reindriften er ekspropriasjonsrettslig beskyttet på samme måte som grunneierretten.

Reindriften innenfor det samiske reindriftsområdet er forbeholdt personer av samisk ætt. Reindriftsloven beskriver nærmere hva som ligger i reindriftas rettigheter og plikter.

 

Hva slags rettigheter har reindrifta?

Retten til å drive med reindrift omfatter flere typer rettigheter. De er beskrevet nærmere i reindriftsloven.

  • Beiterett § 19: Rett til å la reinen beite i fjell og utmark.
  • Rett til husvære § 21: Rett til å føre opp nødvendige gjeterhytter, gammer og buer i utmark. En reineier må ha godkjenning av Reindriftsstyret til å sette opp gjeterhytte. I saksbehandlingen skal grunneier og andre interesser høres.
  • Rett til flyttleier § 22: Rett til fritt og uhindret å flytte med reinen langs reindriftas flyttleier. Det er i utgangspunktet forbudt å gjennomføre tiltak som hindrer bruken av flyttleier. En flyttlei kan gå over arealer som gjennom årene er gjort om til innmark. Reindrifta vil da fortsatt ha rett til å flytte over arealet.
  • Rett til motorferdsel § 23: Rett til å bruke nødvendige motoriserte fremkomst- og transportmidler. I motorferdselloven er det unntak fra det generelle forbudet mot motorferdsel for nødvendig person- og godstransport i reindriftsnæringa.
  • Rett til gjerder og anlegg § 24: Rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendige for reindrifta. Anlegg som skal stå ut over en sesong, må godkjennes av Landbruks- og matdepartementet. I saksbehandlingen skal grunneier og andre interesser høres. Midlertidige anlegg kan settes opp uten søknad. De skal plasseres slik at de ikke er unødvendig skjemmende. De skal heller ikke være til vesentlig skade eller ulempe for andre.
  • Rett til brensel og trevirke § 25: Rett å ta ut nødvendig trevirke (lauvtrær, einer og tørre bartrær) til brensel, gammer, teltstenger, enkle redskaper, o.l. Private skogeiere kan kreve betaling for friske lauvtrær.
  • Rett til jakt, fangst og fiske § 26: Denne retten gjelder på statsgrunn på samme vilkår som for innenbygdsboende.
  • Bortsett fra retten til jakt, fangst og fiske, gjelder rettighetene både på statsgrunn og på privat grunn.

Krav til utøvelsen av reindrift

Reineiere plikter å drive reindrift etter reglene i reindriftsloven og reinbeitedistriktets interne bruksregler.

Veiledere for reindrifta

Reindrift og andre interesser

Reindriftsloven fastsetter også forpliktelser som andre parter har ovenfor reindrifta.

  • Sikring av reindriftsarealene § 1 (formålsparagrafen): Både grunneiere, andre rettighetshavere og myndighetene har et ansvar for å sikre reindriftsarealene som reindriftas viktigste ressursgrunnlag.
  • Unngå tiltak som er til skade/ulempe for reindrifta § 63: Grunneier eller annen bruksberettiget må ikke utnytte eiendom på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelsen. Reinbeitedistriktet skal varsles før det iverksettes tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelsen. Varsel må sendes minst tre uker før tiltaket er tenkt iverksatt.
  • Vise hensyn og opptre med varsomhet § 65: Alle som ferdes i område hvor det beiter rein, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet. Reinen må ikke uroes eller skremmes unødig. Det skal vises særlig hensyn i reinens brunsttid og kalving, og når det foregår arbeid med reinen.

Reinbeitedistriktet er part i, og har rett til å uttale seg, saker som berører reindrifta i distriktet. Det betyr at distriktet skal behandles som part og få tilsendt varslinger, høringer, utredninger, planer, o.l.

Rein på innmark

I praksis kan det være vanskelig å hindre at rein trekker inn på innmark. Reinen beiter ofte på arealene i nærheten. Innmarka er i liten grad beskyttet av gjerder som skjermer dem mot beitende rein. Ofte må reineieren dra omkring i et større område og jage rein bort fra ulike innmark.

Dette skjer spesielt på våren når jordene er begynt å grønnes. Samtidig kan det være full vinter i fjellet. Etter hvert som snøen trekker seg tilbake og varmen øker utøver våren, vil reinen naturlig trekke oppover i høyden og bort fra dyrket mark.

I de aller fleste tilfeller løser dette seg uten større skader. Dersom reinen forårsaker skader av betydning, kan det kreves erstatning fra reineier/reinbeitedistrikt. Dette framgår av reindriftslovens § 67. Dersom det ikke oppnås enighet om erstatning, kan det kreves at denne fastsettes ved skjønn av jordskifteretten, etter reindriftslovens § 70.

Den mest effektive sikring mot å få reinen inn på innmark, er gjerder som holder reinen ute. Berørte parter kan søke om støtte til slike gjerder gjennom ordningen med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at det ikke kan settes opp gjerder som stenger reinen ute fra områder hvor reindrifta har beiterett.

Dersom rein kommer inn på innmark og grunneier ønsker den fjernet, bør denne ta kontakt med aktuell reineier eller reinbeitedistrikt. Det bør også opplyses om det er fare for at reinen vil forårsake skade av betydning.

Dersom det ikke er kjent hvilket distrikt reinen tilhører, kan reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark kontaktes. Vi kan finne ut hvilket distrikt reinen tilhører og oppgi kontaktinformasjon. Om det etter forsøk ikke oppnås kontakt med reineier/reinbeitedistrikt, kan vi formidle melding til rette vedkommende.


01.11.2019

Ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap

Fylkesmannen har innvilget reinbeitedistrikt 19 Sállan/Sørøy et ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap for å fremme dyrevelferd og forhindre mulige store tap på Sørøya.

02.04.2019

Reinsdyra trenger ro under flytting og kalving

På våren flyttes reinsdyr som er sårbare for forstyrrelser etter en lang vinter. Vi ber alle som ferdes i områder med reinsdyr om å ta særlig hensyn i alle beiteområder i Troms og Finnmark.