Jordbruk

Her kan du lese om:

Jordbruket i Troms og Finnmark

Produksjonstilskudd

Miljøtiltak i jordbruket

Drenering av jordbruksjord

Erstatningsordninger

Autorisasjonsordningen for plantevern

Økologisk landbruk

Husdyrkonsesjon

Nyheter om jordbruk


Jordbruket i Troms og Finnmark

Fylkesmannens oppgaver innen jordbruk er i hovedsak forvaltning av tilskudd, erstatningsordninger, matproduksjon og veiledning og kontroll av kommunene.

Husdyrproduksjon er bærebjelken i landbruket i Troms og Finnmark. Melkeproduksjon på ku og geit er størst, deretter kommer kjøttproduksjon på sau og storfe.  

I tillegg har vi noen få, men viktige produsenter av svinekjøtt, egg, potet, grønnsaker, bær og honning. 

Antall gårdsbruk går ned, men primærproduksjonen er relativt stabil. Som ellers i landet har utviklingen lenge gått i retning færre og større gårdsbruk. Landbruksforetakene i Troms og Finnmark utgjør cirka 1800 årsverk. Sammen med landbruksforetakene, bidrar særlig TINE og Nortura til verdiskaping på godt over en milliard kroner. 

Det er 327 000 dekar dyrka jord i Troms og Finnmark som utgjør cirka 0,7 prosent av det totale landarealet. Det arktiske klimaet begrenser produksjonsmulighetene, men gir også fortrinn som færre plager med ugras og skadedyr. Lange, lyse sommerdager med relativt lave temperaturer har positiv innvirkning på smak og kvalitet på jordbruksproduktene i arktiske strøkifølge NIBIO.   

Økt produksjon er viktig for lønnsomhet og for å opprettholde foredlingsanleggene i Troms og Finnmark. 

Husdyrproduksjon i Troms og Finnmark 

  • kumelk285 bruk 
  • sauekjøtt: 581 bruk 
  • geitemelk: 60 bruk 
  • svinekjøtt: 9 bruk 
  • egg: 6 bruk

Oppdaterte tall for de ulike produksjonene (Landbruksdirektoratet)

Leveransedata for ulike produksjoner og fylker (Landbruksdirektoratet)


Produksjonstilskudd 

Du søker om produksjonstilskudd til din kommune. Reglene for produksjonstilskudd bestemmes i jordbruksoppgjøret. Jordbruksoppgjøret er årlige forhandlinger mellom bøndene og staten. På landbruksdirektoratet sine hjemmesider finner du all informasjon om ordningen. 

I Troms og Finnmark er det nesten 1100 søkere om produksjonstilskudd.  


Miljøtiltak i jordbruket

Miljøtiltak i jordbruket skal bidra til mest mulig miljøvennlig matproduksjon. Bønder som oppfyller gitte miljøkrav, får rett til fullt produksjonstilskudd. De kan også søke om tilskudd fra regionalt miljøprogram og ordninger for spesielle miljøtiltak i jordbruket og drenering av jordbruksjord.

Regionale miljøtilskudd

Det er kommunene som har ansvaret for å dele ut regionale miljøtilskudd. Fylkesmannen legger ut informasjon om regionale miljøtilskudd i vår tilskuddskalender.

Kommunenes kontaktpersoner hos Fylkesmannen

  • Anne K. Guttormsen
  • Aase Berg

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Er du gårdbruker eller er eier av en landbrukseiendom i drift, kan du søke om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for å ivareta kulturlandskapet, istandsette verneverdige bygninger, skjøtte arealer med gammel kulturmark eller biologisk mangfold, fjerne fremmede skadelige arter eller for å redusere forurensning. 

Det er kommunene som har ansvaret for å dele ut SMIL-tilskudd.

Kommunenes kontaktpersoner hos Fylkesmannen


Drenering av jordbruksjord

God drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør.

God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. Godt drenert jord slipper dessuten ut mindre lystgass enn vannmettet jord.

Les mer om hvem og hvordan du kan få tilskudd til drenering i Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord.

  • Tilskudd kan gis til drenering av tidligere grøftet jordbruksareal. Planerte arealer er fra 1. januar 2016 unntatt vilkåret om at arealet tidligere skal være grøftet.
  • Tilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredete kulturminner.
  • Tilskudd kan ikke gis der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget.
  • Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 2 000 kroner per dekar fra 1. juli 2017. Ved annen grøfting kan det gis 30 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 2 000 kroner per dekar.

Dreneringstiltak som kan få tilskudd

Systematisk grøfting: Drenering med en bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet.

Profilering: Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom sikrer overflateavrenning av arealet.

Omgraving: Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevne.

Avskjæringsgrøfting: Grøftingen skal bidra til å hindre vannsig fra overforliggende arealer inn på jordbruksarealet.

Annen grøfting (usystematisk)

Kommunenes kontaktpersoner hos Fylkesmannen


Erstatningsordninger 

Det kan ytes erstatning etter offentlige pålegg og klimabetingede skader samt kompensasjon etter avvikling pelsdyrhold.  Erstatningsordningene er presentert nærmere på Landbruksdirektoratets nettsider: 

Kommunenes kontaktpersoner hos Fylkesmannen


Autorisasjonsordningen for plantevern 

Alle som vil forhandle, kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng, må ha et autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Det gjelder bønder og andre yrkesgrupper. De som tar sprøytesertifikat kan også ta et tilleggskurs, som gjør at de kan bruke enkelte gnagermidler på egen eiendom.  

Fylkesmannens landbruksavdeling er ansvarlig for at det arrangeres kurs og gjennomføres eksamen/prøve.  Fylkesmannen retter og registrerer beståtte eksamener/prøver i autorisasjonsdatabasen og sender ut eksamensbevis. I Troms og Finnmark er oppgaven med å arrangere kurs delegert til Landbruk Nord, forsøksringen i Alta og Tana videregående skole.  

Etter at oppgave eller eksamen er bestått, vurderer landbrukskontoret i kommunen om kandidaten har yrkesmessig behov for kjøp/bruk av plantevernmidler og registrerer dette i autorisasjonsdatabasen. Mattilsynet utsteder autorisasjonsbeviset. Autorisasjonsbeviset gjelder i 10 år fra avlagt eksamen/oppgave. 

Kommunenes kontaktpersoner hos Fylkesmannen


Økologisk landbruk

Økologisk produksjon stiller ekstra krav til miljø og dyrevelferd i produksjonen. Økologiske driftsformer uten bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmidler og mineralgjødsel, kombinert med vekstskifte, har positiv effekt for biologisk mangfold, jordkvalitet og jordstruktur. Økologisk jordbruk driftsformer er et bidrag til å gjøre norsk jordbruk mer miljøvennlig og bærekraftig.

Kontaktpersoner:

  • Åse Vøllestad 
  • Frøydis Gillund

Nordnorsk økomatpris  

Nordnorsk økomatpris skal gå til en person, organisasjon eller virksomhet som har gjort en spesiell innsats for å fremme produksjon, omsetning eller forbruk av økologisk mat i og/eller fra landsdelen. 

Tidligere vinnere av Nordnorsk økomatpris er:


Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordningen regulerer det kraftfôrbaserte husdyrholdet og omfatter all svine- og fjørfeproduksjon. Husdyrkonsesjon skal legge til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen fordeles på flest mulig gårdsbruk, og setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe et gårdsbruk kan ha. Bønder som ønsker å produsere mer, må søke om konsesjon for å øke produksjonen. 

Søk om husdyrkonsesjon kjøtt (Landbruksdirektoratet)

Send søknaden til kommunen. Kommunen uttaler seg til søknaden og sender den videre til Fylkesmannen, som behandler og avgjør søknaden. Landbruksdirektoratet er klageinstans, men klagen skal likevel sendes til Fylkesmannen.

Lov om dyrevelferd

Kontakpersoner for ordningen er Anne K. Guttormsen og Aase Berg.


Nyheter om jordbruk


19.09.2020

Engasjerte geitebønder får Nordnorsk økomatpris

Nordnorsk økomatpris 2020 går til Marielle de Roos og Hugo Vink i Lofoten. Prisen er på 50.000 kroner og et diplom.

01.04.2020

Dispensasjon fra søknadsfrist for produksjonstilskudd

Foretak som ikke har fått levert søknad om produksjonstilskudd innen fristen 15. mars, på grunn av koronapandemien, kan få dispensasjon.

24.01.2020

Ønsker kandidater til Nordnorsk økomatpris 2020

Vet du hvem som fortjener pris for å fremme økologisk mat i Nordland, Troms eller Finnmark? Send inn kandidater før 15. mars.

02.12.2019

Ny kunnskap om grasbasert melk- og kjøttproduksjon i Nord-Norge

Interessen for melk og kjøtt produsert på grovfôr, med begrenset bruk av kraftfôr, er økende. Konseptet fremmer både dyrevelferd, miljøhensyn og kvalitet, og imøtekommer etterspørselen etter mer miljøvennlig mat blant forbrukere.

28.10.2019

Ønsker innspill til Regionalt bygdeutviklingsprogram

Handlingsplanene i Regionalt bygdeutviklingsprogram skal nå oppdateres og vi trenger dine innspill. 

12.06.2019

Trenger nordnorske kandidater til internasjonal matmesse

Vet du om bedrifter som representerer den beste maten og reiselivet som Nord-Norge har å by på? Fylkesmannen skal samle delegasjonen til Internationale Grüne Woche 2020 i Berlin, en av verdens største forbrukermesser.

Vant pris for at de sprer økomatglede

- En aktiv og engasjert formidler av matglede, og ambassadør for økologisk mat og det nordnorske kjøkken, sier juryen om Trasti & Trine i Alta som er vinner av Nordnorsk økomatpris 2019.

14.02.2019

Nordnorsk økomatpris 2019

Vinneren av Nordnorsk økomatpris 2019 blir offentliggjort og utdelt under økomatkonferansen, som skal arrangeres 4. og 5. april 2019 i Bodø.

08.02.2019

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark 2019-2022

Et samlet landbruksmiljø i Troms og Finnmark har planene klare for næring, miljø, matjord, og skog og klima frem til 2022.

Nord-Norge representeres på verdens største mat- og landbruksmesse

Lokalmatprodusenter fra Nordland, Troms og Finnmark skal representere Nord-Norge på Internationale Grüne Woche i Berlin.