Større oppmerksomhet om myras betydning

Rønnåsmyra naturreservat med fylkesmann Knut Storberget i forgrunnen.

Ifølge en rapport fra FNs klimapanel er 85 prosent av verdens våtmarker ødelagt. Nå skal litt av myra i Innlandet restaureres.

Publisert 22.10.2019

Rønnåsmyra naturreservat

Fylkesmann Knut Storberget har besøkt Rønnåsmyra naturreservat i Grue. På bildet ser vi utover ei veldig spesiell høgmyr. Gravemaskinene i bakgrunnen tyder på at det skjer noe. Her jobber nemlig Fylkesmannen i Innlandet med reparering av myra for å tilbakeføre den naturlige balansen i økosystemet.

Restaurering av myr

Regjeringen har et mål om å restaurere 15 prosent av ødelagt natur. Dette er bakgrunnen for at det nå satses hardt på restaurering av myr. I Innlandet er det allerede tettet 43 000 meter med grøft i myr, hovedsakelig i naturreservater. Restaureringen foregår ved at gravemaskiner lager små demninger i grøftene. Det fører til at vannet forblir lengre på myra.

«Rønnåsmyra er ei av seks myrer i Innlandet som blir restaurert i år», forteller rådgiver Suzanne Wien. «Myrene trenger reparering fordi de ble grøftet for skogreising, eller det ble tatt ut torv til brensel, noe som har ført til at myrene lekker vann», skyter fylkesmann Knut Storberget inn.

Karbonlager

Når myrene lekker vann, fører det til nedbrytning av torv, og det betyr utslipp av karbon. 10 prosent av verdens årlige utslipp av CO2 stammer fra ødelagte myrer. Grøfting kan også bety oversvømmelser lenger nede i vannsystemet. Det vil si at økosystemet ikke lenger fungerer som det skal. Intakte myrer fungerer som svamper og slipper vannet saktere ut enn annen natur, noe som kan bidra til å dempe flomtopper. Intakte myrer er også karbonlagre. Det betyr at de tar opp karbon fra atmosfæren og bruker det til å bygge torvmoser. Når torvmosene etter hvert dør nedenfra, fører dette til at myra bygger seg høyere og høyere. «Karbonet blir liggende i myra til evig tid, såfremt myra får ligge i fred», forteller Storberget.

Regler for grøfting

Jordlova ble endret 1. juli 2019, slik at en nå kan ta hensyn til klimagassutslipp når en vurderer å gi tillatelse til nydyrking for jordbruksformål. En forventer at endringene i nydyrkingsforskriften vil komme snart. I praksis er det vedtatt et forbud av Stortinget mot nydyrking av myr. Når det gjelder grøfting i skog er det slik at grøfting og tørrlegging av myr og fuktskog ikke er tillatt. Grøfterensking og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper/biologisk viktige områder på denne marktypen på den gitte eiendommen, ifølge norsk skogstandard.

Viktig for biologisk mangfold

I tillegg til å være viktige karbonlagre og ha en flomdempende effekt, er myrene også levested for en rekke insekter, fugler og planter. Mange fugler bruker myrer som hvilested når de er på trekk, og de finner også mat der. En rekke insekter, amfibier og pollinatorer lever også livene sine i myr. Når myrene grøftes, fører det ikke bare til en senkning av vannstanden, men også til endringer i vegetasjon. Ofte kommer det til flere og større busker og trær, noe som igjen fører til en endring i hvilke insekter og pollinatorer som kan leve der. «Rønnåsmyra er særlig viktig for fuglelivet. Man kan se hundrevis av traner her på våren, og svaner nå på høsten», forteller Wien. «Det å ta vare på det biologiske mangfoldet er viktigere nå enn noen gang», konstaterer Storberget.

Veien videre

Fylkesmannen i Innlandet vil fortsette å jobbe for at økosystemene våre forblir så intakte som mulig og kan fortsette å gi oss tjenester som rensing av vann, lagring av karbon, turopplevelser og molter. I 2020 er også Statskog med på laget og tilbyr restaurering av grøftede myrer på sin grunn. Kanskje har du også ei myr du gjerne skulle ha fikset?

Kontaktpersonar