Verneområder i Vestfold
Skagerrak Forlag gav i 2013 ut en bok over alle naturvernområdene i Vestfold hvor Fylkesmannen i Vestfold leverte innholdet. Basert på disse tekstene og bildene ser du under enkeltbeskrivelser av Vestfolds verneområder. Gjennom ordningen med frivillig skogvern har mellom to og fire nye verneområder kommet til hvert år siden den gang. Dette er også publisert i listen under.
Killingholmen naturreservat
Killingholmen naturreservat byr på kalkfuruskog, kalktørrenger og vekslende kalksteins- og skiferlag fra silurtiden.
Kinnhalvøya naturreservat
Kinnhalvøya har en uvanlig stor variasjon i vegetasjonstyper.
Kjoseeika botanisk naturminne
Allerede i 1917 ble Kjoseeika fredet. Eiketreet på Kroken i Kjose er den første naturfredningen etter naturfredningsloven i Vestfold.
Kommersøya naturreservat
Kommersøya ble til ved at slam, sand og støv ble ført ut i sjøen og langsomt kittet sammen og herdet til stein. Dette skjedde for rundt 500 millioner år siden. Havområdet hadde et svært rikt dyreliv i denne tidsepoken. Det er spesielt tydelig på sørspissen av øya. Der nærmest bugner berget av fossiler.
Korpen naturreservat
Korpen naturreservat ligger øst for Lågen, rett sør for Hvarnes, og er et mangfoldig område. Her er det skrinn furuskog, granskog og frodig edelløvskog. Alle norske skogdannende treslag vokser i reservatet.
Kringlemyr naturreservat
Kringlemyr er dannet i en av Lågens gamle elvesvinger.
Krøsstjernåsen naturreservat
Krøsstjernåsen er en edelløvskog med opprinnelig preg.
Kulpa naturminne
Vest for Killingholmen ligger det noen små holmer. I 1988 ble disse vernet som et fem dekar stort naturminne. Kulpa er viktig for å forstå historien til Oslofeltets fossilførende bergarter.
Kysteeika naturminne
Kysteeika står i en hage på Foynland, og er et uvanlig stort og fint utformet eiketre. Treet ble fredet i 1964.
Langholmene fuglefredningsområde
Langholmene er en viktig hekkeplass for store måker som gråmåke og svartbak.
Kontakt oss
E-post
sfvtpost@statsforvalteren.no
All kontakt på e-post blir behandlet etter samme prosedyre, og blir lagt inn i postjournalen. Ved spørsmål angående en spesifikk sak, ber vi om at du oppgir saksnummer.
Gjelder saken personsensitive opplysninger, kan du òg sende sikker melding
Telefon til vårt sentralbord: 33 37 10 00