Skogbruk

Her kan du lese om:

Fylkesmannens oppgaver innen skogbruk

Skogressurser i Troms og Finnmark

Skogkultur

Skogsdrift

Skogsveger (temaside)

Skogbruksplanlegging

Skogskader

Bioenergi (temaside)

Trebruk

Nyheter om skogbruk


Fylkesmannens oppgaver innen skogbruk

Fylkesmannens oppgaver innenfor skogbruk er knyttet til den langsiktige forvaltningen av skog som ressurs for lønnsom næringsvirksomhet. I samarbeid med andre aktører er Fylkesmannen også engasjert i arbeidet for større verdiskaping basert på trevirke som råstoff.  

Fylkesmannen skal være en pådriver for økt bruk av trevirke som bygningsmateriale og til produksjon av bioenergi. Det er også et viktig mål å bidra til at vi har en infrastruktur som kan sikre en effektiv og lønnsom hogst, samtidig som næringen tar hensyn til miljøet. 

Fylkesmannen gir veiledning og bistand til kommunene på områder som landbruksveier, skogskader, bioenergi, skogskjøtsel og miljøspørsmål. Andre arbeidsområder er koordinering av skogbruksplanleggingen i fylket, forvaltning av skogfondsordningen, tilskuddsforvaltning og kontrolloppgaver. 


Skogressurser i Troms og Finnmark

Skogarealet 

  • Skogen dekker ca 24 % av landarealet i fylket.

  • Totalt skogareal er 18 mill. dekar, hvorav ca mill.dekar regnes som produktiv skogDet produktive skogarealet er av størst interesse for å drive et økonomisk skogbruk.

  • Lauvskogen dekker ca 7 mill. dekar av det produktive skogarealet, og over 80 % er eldre produksjonsskog og gammel skog.

  • Bjørka er det dominerende treslaget. Den gamle lauvskogen har ofte svekket helsetilstand. I Finnmark er store områder med lauvskogskadd etter gjentatte angrep fra lauvmakk. Særlig er Øst-Finnmark hardt rammet.

  • Barskogen dekker ca 1 mill. dekar av det produktive skogarealet. Furuskogen er dominererende på 82 % av barskogarealet

  • Furuskogen i nord er preget av store hogster under og etter andre verdenskrig. 75 % av det produktive barskogarealet består av yngre og eldre produksjonsskog, mens gammelskog av furu utgjør ca 11 %. 

Volum og tilvekst 

  • Totalt stående volum skogene i fylket er 36 mill. kubikkmeter.
  • Stående volum fordeler seg på treslagene med:
    • 73 % bjørk
    • 14 % furu
    • 5 % gran
    • 3,5 % older
    • 1 % osp
    • 3,5 % andre lauvtresorter som selje, rogn, hegg, vier m.fl.
  • Total tilvekst er 740 000 kubikkmeter fordelt med:
    • 11 % på gran
    • 16 % på furu
    • 73 % på lauv.
  • Årlig hogges det ca 100 000 m3 i fylket, inkludert ved for salg.

Kilder: Ressursoversikt 02/2012 for Troms fra Skog og Landskap og upubliserte data for skogen i Finnmark. 


Skogkultur

Skogkultur er en fellesbetegnelse for nødvendig investeringer for å få opp ny skog etter hogst og stell av ungskog. 

Foryngelse av skog 

  • Alle skogeiere har en plikt til å sørge for at skogarealene blir forynget etter hogst.
  • Foryngelse kan skje ved planting, såing, eller ved naturlig foryngelse. (se også skogeiers ansvar) 

Ungskogpleie 

  • I ungskogpleien prøver man å bedre vekstvilkårene for framtidstrærne.
  • Det ryddes plass til de trærne som ut fra ønska treslag og kvalitet vil gi den største framtidige verdi for skogeieren.
  • Konkurrerende vegetasjon og uønska vegetasjon kuttes med ryddesag.
  • Ungskogpleie gjøres når skogen er ungskogfasedvs mellom 1 og 4 meter i høyde.
  • Ta en titt på Skogkurs sin veileder i ungskogpleie for mer informasjon. 

Kvalitetsforbedrende tiltak 

  • I ungskogfasen kan skogeieren gjøre enkelte tiltak for å bedre kvaliteten og øke verdien på trærne ved slutthogst langt fram i tid. 
  • Stammekvisting kan være et aktuelt tiltak for gran og furu under gitte forutsetninger. 
  • Vi skiller mellom grønnkvisting og tørrkvisting. Grønnkvisting anbefaler vi bare å gjøre på furu. Tørrkvisting kan derimot utføres hele året på alle treslag, uten at det det er risiko for sårråte. Det er likevel viktig at treets bark ikke skades.
  • Les mer i Skogkurs sin veileder om stammekvisting 

Tynning 

  • Tynning er første anledning for skogeieren til å få inntekter fra et skogbestand.
  • Det er viktig med riktig uttak av trær og volum ved tynning. Et for stort volumuttak i tynning fører til lavere produksjon og volum med slutthogsten.
  • Gjennom tynning skal man sikre at produksjonen fortsetter på de beste trærne. 
  • Det er viktig at man unngår skader på gjenstående trær. Tynna felt er også mer utsatt for skader som vindfelling og toppbrekk forårsaket av snø.
  • Furua er mer lyskrevende som treslag og har større behov for at det utføres tynning enn gran. Gran er et skyggetålende treslag som i større grad kan stå utynnet i et bestand. 
  • Les mer i Skogkurs sin veileder om tynning 

Tilskudd til skogkultur 

Skog og klima 

  • Skogen har en viktig rolle i klimasammenheng.
  • Skogen binder årlig CO2 og er en del av det naturlige karbonkretsløpet.
  • Produkter av tre kan erstatte olje, kull og betong – og binde karbon over lang tid i eksempelvis bygninger eller ulike treprodukter.
  • Skogen er et billig og effektivt klimaverktøy. 
  • Det er to tilskuddsordninger for økt CO2 opptak i skog: 
    1. Tettere planting
    2. Gjødsling av skog som klimatiltak 

Ordningene forvaltes av kommunene og midlene tas av en felles tilskuddspott for hele landet. 


Skogsdrift

Skogeiers ansvar

  • Skogeieren har det grunnleggende forvalteransvaret og skal se til at alle tiltak i skogen blir gjennomført i samsvar med skoglov og tilhørende forskrifter.
  • Skogeieren skal ha oversikt over miljøverdier i egen skog og ta hensyn til disse ved alle tiltak i skogen. Skogeieren skal også sørge for at arbeid i skogen følger skoglova og forskriftene:

  • Skogportalen (NIBIO) er en karttjeneste hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som viser stedfestet miljøinformasjon relevant for å planlegge tiltak i skogen. Kommunen kan også ha viktig informasjon som ikke vises i skogportalen.

  • Skogeieren skal sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst:
  • Når en skogeier skal selge skog på rot, så bør det være en skriftlig avtale med kjøper som sikrer:
    • sammenheng mellom hogstform og metode for foryngelse og at det blir tatt nødvendige miljøhensyn, jf berekraftforskiften
    • innrapportering av virket til virkesdatabasen
    • avsetning til skogfond
    • forsvarlig måling av skogsvirke
    • økonomisk oppgjør til skogeier
  • Ved hogst av plantefelt av barskog bør hogstmodenhetsalder vurderes. Les mer om dette i informasjonskrivet Tap ved tidlig hogst fra Skogkurs.

Ta kontakt med skogansvarlig i kommunen ved behov for nøytral veiledning.


Skogeier har meldeplikt på hogst av virke for salg til kommunen


Rapportere virkesomsetning

Alt virke som omsettes ut over skogeiers eget husbehov, skal rapporteres til virkesdatabasen.

  • I virkesdatabasen finner du opplysninger om hogst og trukket skogfond. Kjøper er ansvarlig for å rapportere opplysningene til virkesdatabasen.
  • Grunnlaget for trekk og innbetaling av skogfond er opplysningene som kjøperen rapporterer til virkesdatabasen.
  • Kjøper rapporterer elektronisk via Altinn. Du kan rapportere småsalg alternativt på skjema-LDIR-918. Skjemaet fylles ut og sendes til kommunen der hogsten har vært.

Landbruksdirektoratet.no: Rapportere virkesomsetning

Skjema for å rapportere virkesomsetning (Landbruksdirektoratet)

Altinn.no: Skogfond og tømmeravvirking

Rapportere skogfond og måleopplysninger (Skjema LDIR-918)


Skogfond

Skogfond består av penger som skogeier har plikt til å sette av ved alt salg av tømmer og biobrensel.

  • Målet med Skogfond er å sikre finansiering av ei bærekraftig forvaltning av skogressusene. Bestemmelsene om Skogfond er hjemlet i skoglova.
  • Skogfondet skal gi skogeieren et bedre grunnlag for langsiktige investeringer, samt sikre viktige miljøverdier i den skogen som virket kommer fra eller i annen skog som skogeieren har.
  • I praksis betyr det at skogeier setter av en del av omsatt bruttoverdi fra tømmersalget. Pengene brukes til foryngelse, avstandsregulering, vegvedlikehold og en rekke andre investeringstiltak i skogen.
  • Hver skogeiendom har egen fondskonto og skogfondsmidlene tilhører skogeiendommen. Den delen av virkesinntekta som blir avsatt til skogfond, blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Inntektsføring skjer når pengene blir tatt ut fra fondet. Det er her skattefordelen oppstår, fordi en del av dette uttaket er skattefritt, når pengane blir brukte til formål med skattefordel. Den skattefrie delen av utbetalt skogfond er 85 %, og alle tiltak som kan dekkes med skogfond gir skattefordel (med unntak av merverdiavgift).
  • Avsetningen til skogfond skal være 4-40% av virkets bruttoverdi og trekkes fra virkesoppgjøret. Kjøper betaler inn til Skogfond.

Les om:


Tømmerforordninga

  • EUs tømmerforordning skal stoppe ulovlig hogst av tømmer og motvirke innførsel og handel med ulovlig hogd tømmer og treprodukter fra slikt tømmer innen EU. For EØS-landene Norge, Island og Lichtenstein er forordningen innlemmet i EØS-avtalen og trådte i kraft 1. mai 2015.
  • Alle som handler med tømmer-, biobrensel og treprodukter berøres.
  • Tømmerforordninga har krav om et system som samler og tar vare på informasjon om hogsten i 5 år. Informasjon som skal lagres er volum, sortiment/kvalitet, treslag, navn og adresse på kjøper og selger og ei risikovurdering.
  • Tømmerforordninga kan oppfylles ved å melde omsatt virke inn til virkesdatabasen og at det gjøres ei aktsomhetsvurdering før hogst. Eksempelskjema for aktsomhetsvurdering finner du her.

Skogeier (1) eller Kjøper (2) har ansvaret for å oppfylle kravene:

  1. Når skogeier hogger og selger virke fra egen skog, er skogeier ansvarlig for å oppfylle kravene i tømmerforordninga.
  2. Når en kjøper hogger og selger virket (rotkjøp), er det kjøper som er ansvarlig for å oppfylle kravene til tømmerforordninga.

Les mer om tømmerforordninga hos Landbruksdirektoratet

 


Tilskudd til skogsdrift

  • Forvaltningen av tilskuddsordningen er overført fra Fylkesmannen til kommunene fra og med 1.1.2020. Kommunene skal utarbeide egne overordna retningslinjer for bruk av tilskuddsmidlene.
  • Fylkesmannen i Troms og Finnmark tildeles kommmunen en felles tilskuddsramme til skogsvegbygging og driftstilskudd i skogbruket. Grunnlaget for tildelingen er innsendte aktivitetsbudsjetter og overordna retningslinjer.
  • Søknadsskjema for driftstilskudd finnes du på Landbruksdiretoratets heimeside

Historikk:

Fylkesmannen har vedtaksmyndighet for ordningen fram til og med 31.12.2019.

Historiske retningslinjer for ordninga for 2019 finner du her.


 

Skogbruksplanlegging

En skogbruksplan med miljøregistreringer er det viktigste verktøyet en skogeier har for å kunne forvalte eiendommens skogressurser og miljøverdier på en god måte. 

  • En skogbruksplan inneholder areal-, miljø- og ressursoversikt for den enkelte eiendom. Den inneholder også lettleste skogbrukskart over eiendommen og råd om hvordan eiendommen kan drives. Data i skogbruksplanen blir henta fra tilgjengelige databaser/kart, tolkning av flybilder og feltregistreringer.
  • Skogbruksplanlegging involverer private og offentlig aktører. Fylkesmannen har ansvar for igangsetting og koordinering av skogbruksplanprosesser i fylket.
  • Fylkesmannen utarbeider en hovedplan for skogbruksplanlegging i fylket, som er grunnlag for prioritering. 
    • Hovedplan for skogbruksplanlegging 2020-2029 – Troms (lenke til pdf-fil kommer) 
  • Fylkesmannen forvalter ei tilskuddsordning til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. 

Les mer om skogbruksplanlegging hos Landbruksdirektoratet  


Skogskader

Skogskader er et bredt fagfelt som handler om skader forårsaket av insekter, sopp, dyr og klima. Offentlig skogbruksmyndigheter har et spesielt ansvar for overvåkning av skogskader.

  • Fylkesmannen ser til at kommunene overvåker skogen av hensyn til fare for ulike skogskader. Ansvar og tiltak er gitt i Forskrift om bærekraftig skogbruk, kapittel 4: Tiltak mot skader på skog 
  • Skogeier er ansvarlig for at hogst, fremdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomført på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skader på skog.
  • Tømmer skal transporteres ut av skogen innen 1. juli for å hindre at margborere skal bruke tømmerlunnene som yngleplass, og igjen forårsake skader på omkringliggende skog.
  • Opprydding av vindfall i furuskog et er et viktig tiltak for å unngå oppblomstring av stor margborer (tomicus piniperda) - og skogskader forårsaket av denVindfallshogst er et farlig arbeid som krever erfaring og kompetanse. Se video om vindfallshogst. 
  • Alle som observerer skogskader kan melde disse inn til Skogskader.no, som driftes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Lauvmakk og skader på osp

  • I lauvskogen i Troms og Finnmark er det forholdsvis vanlig med skader av lauvmakk. Lauvmakk er en fellesbetegnelse på flere arter målere. De vanligste er fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata) og liten høstmåler/frostmåler (Operophtera brumata).
  • Lauvmakken kan gjøre stor skade i gammel bjørkeskogLaumakkangrep flere år på rad kan drepe bjørkeskogen i et område.  Størst skade blir det på gammel bjørkeskog, skog på lav bonitet og høyt over havet. Lauvmakken har ofte sykliske angrep med 8-10 års mellomrom. Fylkesmannen deltar nå i et forskningsprosjekt, Northern Forest sammen med bla. Uit og NINA i Tromsø. Prosjektet skal bl.a. kartlegge faktorer som avgjør om skog er disponert for angrep av lauvmakk 
  • Vi har for tiden en ny relativt ny type skade på osp. Skaden vises som utglisning av lauv i krona på ospa. I løpet av noen år er det nesten ikke lauv igjen i krona, bortsett fra i de ytterste kvistene. Skadene har ført til en del død osp og er funnet i hele fylket. Det er tatt prøver av skadene og forskere ved NIBIO arbeider med å finne årsaken.  

Trebruk

Et av våre oppdrag er å tilrettelegge for økt bruk av tre og økt verdiskaping fra trebasert næring. I vårt fylke er det ingen større industri eller sagbruk som kjøper sagtømmer lokalt. Det er imidlertid mellom 50 og 60 småsager som foredler og selger trelast og spesialprodukter lokalt.

  • I Finnmark er skog- og trenæring organisert i Finnmark treforum.
  • I Troms er det Skognæringa Troms som samler aktørene.

Begge er medlemmer i Skognæringa Kyst som samler alle organisasjonene fra Agder til Finnmark.  

Troms og Finnmark har to tredrivere som skal arbeide for økt trebruk i fylket. Tredriverne er knytta til egne prosjekter.  

  • Finnmark er Tor Håvard Sund tredriver i 30 % prosjektstilling. Her kan du lese mer om prosjektet og Tredriveren i Finnmark.
  • I Troms er Camilla Bersvendsen tredriver i 50 % prosjektstilling over 3 år. Prosjektet starta opp i 1. kvartal 2020.  Fylkesmannen er oppdragsgiver for prosjektet, og Skognæringa Kyst er prosjektansvarlig. Kontaktinformasjon til tredriveren finner du på heimesida til Kystskogbruket. 

Les mer om Finnmark treforum.

Les mer om Skognæringa Troms på facebook 

Les mer om Kystskogbruket 


Nyheter om skogbruk


19.11.2020

Skogbrukselever på yrkespraksis i Troms

I høst har to ungdommer fra Nordland hatt yrkespraksis hos Innlandet skogtjenester i Bardu. De studerer skogfag ved Mosjøen videregående skole og har som mål å bli skogsmaskinførere. 

16.11.2020

Skogsdrift - flishogst

Hogst av biovirke – stor aktivitet i Bardu.

03.06.2020

Gratis nettkurs i skogbruk

Skogkurs tilbyr nå en rekke kurs til skogsmaskinførere og anleggesentreprenører som bygger skogsveger. Kursene går nå i sommer og er gratis. 

09.12.2019

Vil ha mer kunnskap om frostmåleren i Varanger

Forskere har funnet ut at liten frostmåler kan leve hele livet på vier, akkurat som på bjørk. Nå ønsker vi mer informasjon om frostmålerangrep fra folk i Varanger. Du som har observert angrep kan gjerne ta kontakt med oss. 

02.12.2019

Fremtidens trebygninger i Arktis

Seminaret «Fremtidens trebygninger - arkitektoniske trender og satsinger i Arktis og nordområdene» ble arrangert i Brumunddal og Oslo 21.-22. november. 

05.04.2019

Overordna retningslinjer for søknader om tilskudd til skogsveger og skogsdrift for 2019

Nye overordna retningslinjer, for prioritering av søknader om tilskudd til bygging av skogsveger og driftstilskudd i skogbruket for Troms og Finnmark, er nå gjort gjeldende.