Rakfiskprodusenter må ha fornyede utslippstillatelser
Statsforvalteren har hatt dialog med rakfiskprodusentene i Valdres over mange år om produksjonsrammer og utslipp fra oppdrettsanleggene. Vi har nå kommet fram til at gjeldende tillatelser etter forurensningsloven må fornyes, dersom oppdrettet skal videreføres.
Et krav om fornyelse av tillatelsene innebærer at de som ønsker å fortsette med oppdrett av regnbueørret til rakfiskproduksjon, må sende inn opplysninger tilsvarende søknad om ny virksomhet etter forurensningsloven. Vi har forhåndsvarslet denne prosessen i et felles brev til produsentene den 13. juni 2023.
Vi har tidligere formidlet at vi kan vurdere å tillate økte produksjonsrammer, forutsatt at utslippene ikke øker. Den overordnede målsettingen er likevel å redusere utslipp så langt det er mulig. Arbeidet med å ta vare på vannet vårt og livet i vassdragene våre prioriteres stadig høyere både nasjonalt og internasjonalt. Rakfisknæringen i Valdres er ikke alene om å få kostnader i arbeidet med å redusere utslipp. Tiltak for å redusere utslipp av næringsstoffer som kan forringe vannkvaliteten betyr innstramming av krav både for avløpssektoren, næringsmiddelindustrien og landbruket. Også privatpersoner kan bli belastet med store kostnader i arbeidet med å redusere utslipp fra spredt avløp.
Utslippene fra oppdrettsanleggene er også betydelige sammenlignet med utslipp fra andre sektorer (se nederst i faktadel).
Tillatelser må fornyes
Fylkesmannen i Oppland (nå Statsforvalteren i Innlandet) ga i årene mellom 1989 og 1997 konsesjoner/tillatelser til oppdrett av regnbueørret, som myndighet etter oppdrettsloven og forurensningsloven. Disse tillatelsene er gamle og svarer ikke til dagens standard for utslippstillatelser, og må derfor fornyes. De er blant annet ikke i tråd med dagens krav til måling, beregning og rapportering av utslipp. Når tillatelser etter forurensningsloven er mer enn 10 år gamle, kan forurensningsmyndigheten selv ta initiativ til en full revisjon og gjøre en ny vurdering av alle vilkår i tillatelsen. Det er dette som skjer nå. Det er en uttalt målsetning at eldre utslippstillatelser i alle bransjer som Statsforvalteren er ansvarlig for, skal revideres på denne måten.
Rakfiskprodusentene i Valdres har vært i dialog med fylkeskommunen og Statsforvalteren siden 2013, om utslipp og aktuelle tiltak. I den sammenheng har flere produsenter også ytret ønske om å øke produksjonen. Fylkeskommunen har gitt midler til to utredninger som kom i 2015 (Akvaplan NIVA) og 2018 (Nofima). Ingen av produsentene har søkt om konkrete endringer.
Mattilsynet har en egen oppfølging av oppdrettsanleggene på bakgrunn av ny kunnskap om utbredelse av fiskesykdommer, og med bakgrunn i hensynet til fiskevelferd.
Møte med næringen
Produksjon av rakfisk har lange tradisjoner i Valdres. Statsforvalteren erkjenner at næringen er viktig for regionen både økonomisk og kulturelt. Vi ser også at den prosessen vi nå setter i gang kan være krevende for den enkelte rakfiskprodusent.
I samarbeid med Mattilsynet og Fylkeskommunen i Innlandet, inviterte vi næringen til nærmere dialog i et møte på Fagernes den 27. juni. Vi ønsket blant annet å drøfte hvilken frist vi skal sette for søknader om fornyet tillatelse. Produsentene fikk mulighet til å stille sine spørsmål og få svar fra rett myndighet i samme møte. Et tredje formål med møtet var at videre oppfølging skal være godt koordinert myndighetene imellom.
Veien videre
Når det gjelder fristen vi skal sette, er det viktig for Statsforvalteren at vi kommer i gang med prosessen. Vi ønsker på den andre siden å gi produsentene tid nok til å områ seg og til å jobbe konkret med søknadene. Statsforvalteren vil også anbefaler næringen om å innhente bistand fra konsulentmiljøer med kompetanse innen akvakultur og rensing av utslipp.
Vi vil alle nyte godt av at vi klarer å ta vare på og gjenopprette kvaliteten på vannet vårt og livet i vassdragene våre. Vannforskriften, som kom i 2006, fastsetter konkrete miljømål for dette arbeidet. Alle oppdrettsanleggene i Valdres har utslipp til Begnavassdraget, som er betydelig påvirket av både vannkraftregulering og utslipp. Tiltak som skal gjennomføres for å redusere utslipp, er vedtatt gjennom vannforvaltningsplanen for vannregionen Innlandet og Viken for perioden 2022-2027. Det dreier seg om tiltak for å redusere utslipp fra avløp, landbruk, og fra oppdrettsanleggene i Valdres. I tillegg er livet i Oslofjorden truet. Regjeringen har derfor initiert et samarbeid på tvers av flere fylker om tilsvarende tiltak for å redde fjorden. Vi i Innlandet må også bidra, ved å redusere våre utslipp til alle våre vassdrag som drenerer ut i Oslofjorden.
Relevante temasider og artikler om vannforvaltning
Vannportalen - Regional plan for vannforvaltning i vannregion Innlandet og Viken for planperioden 2022-2027
Regjeringen.no – Et stort skritt videre for å nå vannmiljømålene, 31.10.2022
Statsforvalteren.no/innlandet – EUs vanndirektiv (temaside)
Regjeringen.no – Øker trykket i arbeidet for Oslofjorden, 13.04.2023
Statsforvalteren.no/innlandet – Innlandet skal være med å redde Oslofjorden, 18.04.2023
Kontaktpersoner
-
Tore Pedersen
Tlf: 61 26 60 52
Dokumenter
Bakgrunn og fakta - regulering av rakfiskproduksjonen i Valdres
Rakfisk fra Valdres
Kultur og tradisjon
Valdres er i dag et primærområde for produksjon av rakfisk i Norge, en produksjon som kan spores tilbake helt til 1600-tallet. Raking av fisk er en gammel konserveringsmetode som opprinnelig kommer fra de indre dal- og fjellstrøkene i Sør-Norge. Ved å salte fisken før den legges i en lukket butt/bøtte skjer en gjæringsprosess (fermentering). Denne prosessen fører til en endret smak og forlenger holdbarheten på fisken.
Oppdrett av fisk til rakfiskproduksjon
Det startet med ørret som ble fisket i nærliggende fjellvann og i fjorden. På 60- og 70-tallet startet lokale rakfiskprodusenter med oppdrett av regnbueørret, blant annet i not ute i fjorden. På 80- og 90-tallet ble oppdrettsanleggene flyttet på land og virksomheten ble regulert med nærmere krav og vilkår fra Mattilsynet og Fylkesmannen i Oppland.
Omfang
Produksjonsrammene for matfisk for de ulike oppdrettsanleggene i Valdres varierer i hovedsak mellom 10 og 35 tonn i året. Et lite anlegg har i tillegg en konsesjon på 3,2 tonn. Til sammen utgjør produksjonen 115,2 tonn årlig, noe som er lite sammenlignet med de fleste andre oppdrettsanlegg. To av anleggene har i tillegg også konsesjon til hold av 300 000 settefisk, og forsyner også de øvrige anleggene med settefisk.
Endringer og innstramminger av regelverket
Akvakulturloven, dyrevelferdsloven og forurensningsloven
Det skjer stadig endringer i regelverket. I 2005 erstattet akvakulturloven den gamle oppdrettsloven fra 1985. I 2009 erstattet dyrevelferdsloven den gamle dyrevernloven fra 1974. Dagens lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) kom i 1981. Men regulering av virksomhet etter denne loven har utviklet seg betydelig over de 40 årene den har vært gjeldende.
EUs vanndirektiv og vannforskriften
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) kom i 2006, med nye miljømål for alle vannforekomster og krav om vannforvaltningsplaner. EUs vanndirektiv er gjort gjeldende i Norge gjennom vannforskriften. Vannforvaltningsplanene inneholder tiltak som er nødvendig for å beskytte våre vassdrag mot forringelse, samt for å forbedre og gjenopprette den økologiske og kjemiske tilstanden.
Regulering av oppdrettsvirksomheten
Fylkesmannen i Oppland (nå Statsforvalteren i Innlandet) satte strammere vilkår for oppdrettsvirksomheten gjennom konsesjoner/tillatelser i perioden 1989-1997. Vi var da myndighet etter både oppdrettsloven og forurensningsloven. Mattilsynet var også involvert.
I dag er det Fylkeskommunen i Innlandet som gir konsesjoner til oppdrett av fisk etter akvakulturloven. I den prosessen involverer de både Mattilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kommunen og Statsforvalteren. Hver myndighet behandler søknaden etter sitt regelverk. Fylkeskommunen gir til slutt konsesjon dersom øvrige myndigheter har gitt tillatelse etter sitt regelverk.
Revisjon av gamle tillatelser
Tillatelse etter forurensningsloven varer i utgangspunktet i minst 10 år, men kan endres f.eks. dersom virksomheten søker om å øke produksjonen eller gjøre andre vesentlige endringer av betydning for utslippet. Når en tillatelse etter forurensningsloven er 10 år gammel, kan Statsforvalteren tilbakekalle den eller endre den med hjemmel i forurensningsloven § 18 tredje ledd. Ved en slik avgjørelse skal vi ta hensyn til kostnadene en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre.
Begnavassdraget
Alle oppdrettsanleggene i Valdres har utslipp til ulike deler av Begnavassdraget. Vassdraget er betydelig påvirket av både vannkraftregulering og utslipp. I vannforvaltningsplanen for perioden 2022-2027 er det satt opp tiltak rettet særlig mot landbruk, spredt avløp og oppdrettsanleggene i Valdres for å redusere den totale påvirkningen på Begnavassdraget. Kommunene er myndighet for mange av tiltakene som skal gjennomføres, mens Statsforvalteren i Innlandet er myndighet for gjennomføring av tiltak for de virksomhetene vi er myndighet for etter forurensningsloven.
Begnavassdraget tilhører vannområde Valdres, som igjen er en del av vannregion Innlandet og Viken. Vannforvaltningsplanen (regional plan for vannforvaltning) gjelder for hele vannregionen og har blitt til gjennom en omfattende prosess med involvering av kommunene og sektormyndigheter, høring og politisk behandling. Planen er endelig godkjent av Klima- og miljødepartementet i oktober 2022.
Oslofjorden
Livet i Oslofjorden er sterkt truet. Klima- og miljødepartementet, landbruks- og matdepartementet og nærings- og fiskeridepartementet har derfor satt i gang et samarbeid på tvers av flere fylker for å redusere tilførselen av næringssalter til fjorden. Det gjelder særlig innen avløp og landbruk. Men utslipp fra næringsmiddelindustri og oppdrettsanlegg er også en del av dette.
Utslipp fra oppdrettsanleggene i Valdres sammenlignet med andre utslipp
I 2013 og 2014 gjennomførte Akvaplan NIVA en tiltaksorientert overvåking av utslippene fra de seks største oppdrettsanleggene i Valdres (publisert i 2015). De har tillatelse til å produsere til sammen totalt 112 tonn fisk per år. Det samlede utslippet ble beregnet til å være 1,1 tonn fosfor og 6,4 tonn nitrogen per år.
I 2020 ga Statsforvalteren tillatelse til oppdrett av 60 tonn røye per år ved Randsfjorden (Lysen). Dette anlegget kan slippe ut inntil 0,084 tonn fosfor (= 84 kg) og 2,8 tonn nitrogen per år. Det er også satt vilkår om måling og beregning av utslipp, og årlig rapportering til Statsforvalteren.
Utslipp fra andre sektorer
Aurdal renseanlegg, som renser avløp fra ca. 1 100 innbyggere og ca. 500 hytter, slapp ut 0,035 tonn fosfor (= 35 kg) og ca. 4,9 tonn nitrogen i 2022 (ifølge den årlige rapporteringen til Statsforvalteren). Hias interkommunale avløpsrenseanlegg, som renser avløp fra ca. 60 000 innbyggere og i tillegg flere store næringsmiddelbedrifter, slapp ut 2,4 tonn fosfor og 430 tonn nitrogen i 2022. De fleste næringsmiddelbedrifter har påslipp til kommunalt avløpsrenseanlegg, men TINE Meieriet Lom & Skjåk har eget renseanlegg med utslipp direkte til elva. De produserte ca. 1 900 tonn ost i fjor og slapp ut 0,0067 tonn fosfor (= ca. 7 kg).