Avløp

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra store tettbebyggelser (forurensingsforskriftens kapittel 14). Vi setter krav og fører tilsyn med de anlegg som vi er forurensningsmyndighet for. I tillegg veileder vi kommunen på avløpsområdet. 

Statsforvalterens rolle er å:

  • gi tillatelser til avløpsanlegg innenfor større tettbebyggelser og føre tilsyn med at disse overholder kravene
  • behandle klager på egne vedtak og kommunens vedtak om utslipp av kommunalt avløpsvann etter forurensningsforskriften kapittel 13 og klager på kommunens enkeltvedtak om påslipp til offentlig avløpsnett etter forurensningsforskriften kap. 15A-4
  • Behandle klager på kommunens enkeltvedtak i medhold av forurensningslovens generelle hjemler, jf. forurensningsforskriften § 41-5.
  • behandle klager på kommunens vedtak om utslipp av kommunalt avløpsvann fattet av kommunestyret, jf. forurensningsforskriften § 12-15 og §15-9
  • veilede kommunen om avløp
  • gi veiledning og være pådriver for at kommunene planlegger infrastruktur på avløpsområdet
  • være pådriver for samarbeid mellom kommunene om felles avløpssaker
  • føre tilsyn med kommunenes myndighetsutøvelse på avløpsområdet

Kontakt

Statsforvalteren kan kontaktes for spørsmål om utslipp fra større tettbebyggelser regulert i tillatelser etter forurensingsforskriftens kapittel 14. 

Kommunen har et veiledningsansvar ovenfor de aktører som de er myndighet for jf. forurensningsforskriften kap.12 og 13. Du kan kontakte din kommune for spørsmål som gjelder kommunens myndighetsområde.

Miljødirektoratet besvarer spørsmål om regulering av avløp etter forurensningsloven og forurensningsforskriften og veileder forurensningsmyndigheten. Henvendelser til Miljødirektoratet sendes til: Svartjenesten

Forslag til revidert avløpsdirektiv

Avløpsdirektivet regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser. Forslag til endringer i direktivet er nå på høring. Endringsforslagene innebærer strengere krav til oppsamling og rensing av kommunalt avløpsvann. Kommunene bør allerede nå starte planlegging og sette av midler til å oppgradere avløpsrenseanlegg, avløpsnett og annen infrastruktur for å imøtekomme kravene.
Forslaget til revidert direktiv ble lagt fram 26. oktober 2022, og kan leses i sin helhet på EU sine nettsider. Direktivet er en del av EØS-avtalen, som Norge er forpliktet til å etterleve. EUs evaluering av avløpsdirektivet fra 2019 viste at det er behov for å oppdatere direktivet og sørge for bedre rensing av kommunalt avløpsvann av hensyn til vannkvaliteten i Europa. Det har også vært nødvendig å revidere direktivet for å harmonisere det med strategiene i EUs grønne giv.


Viktige punkter i forslaget til revidert avløpsdirektiv

Hovedmålet med direktivet er å begrense negativ miljøpåvirkning fra avløp. For å redusere forurensning ytterligere utvides virkeområdet til direktivet til å gjelde allerede fra tettbebyggelser med samlet utslipp større enn eller lik 1 000 pe. Dagens direktiv omfatter tettbebyggelser med samlet utslipp større enn eller lik 2 000 pe til ferskvann og 10 000 pe til sjø.

Miljødirektoratet har, i fagmelding publisert den 13.12.2022, oppsummert viktige punkter i forslaget til revidert avløpsdirektiv:

  • Virkeområdet utvides, samtidig som skillet mellom ferskvanns- og sjøresipienter fjernes.
  • Definisjonen av tettbebyggelse endres og konkretiseres.
  • Minimum sekundærrensing blir gjeldende for alle tettbebyggelser over 1 000 pe.
  • Kravene til rensegrad for nitrogenfjerning og fosforfjerning strammes inn.
  • Alle renseanlegg som mottar mer enn 100 000 pe skal ha både fosfor- og nitrogenfjerning, i tillegg til et fjerde rensetrinn for å fjerne mikroforurensning.
  • Det fjerde rensetrinnet skal finansieres av en nasjonal produsentansvarsordning.
  • Utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser mellom 10 000 pe og 100 000 pe kan måtte gjennomgå både tertiær- og kvartærrensing senest innen 2040, dersom resipientens tilstand eller bruk gjør det nødvendig.
  • Energieffektivitet blir en integrert del av tillatelsene.
  • Avløpssektoren skal være energinøytral innen 2040, et krav som omfatter alle anlegg som mottar mer enn 10 000 pe.
  • Det er foreslått endringer som konkretiserer hvordan utslipp til vann via eksternt renseanlegg (indirekte utslipp) skal vurderes ved fastsettelse av utslippsgrenser for IED-bedrifter.
  • Straffereaksjoner skal innføres ved overtredelse av krav, og det forutsettes at disse skal være effektive, proporsjonale og virke avskrekkende.

Som følge av forslaget om skjerpede krav til avløpssystemene bør kommuner og anleggseiere allerede nå sette av midler og starte planlegging for å imøtekomme fremtidens krav.
Statsforvalteren sin saksbehandling vil være i tråd med de føringer som er gitt. Ved søknad om nye utslippstillatelser og ved revisjon av tillatelser eldre enn 10 år, vil vi derfor vurdere å stille krav etter de nye føringene.

Kommunen som forurensningsmyndighet

Kommunen har flere roller etter forurensningsloven. Kommunen har både lovpålagte plikter som skal overholdes, kommunen er forurensningsmyndighet på noen områder og kommunen er flere tilfeller også anleggseier og har da en rolle som forurenser. For å opptre korrekt i de forskjellige rollene, er det viktig at kommunen har et bevisst forhold til hvilken rolle som utøves og hva den innebærer. I den grad kommunen opptrer som myndighetsutøver, er det dessuten svært viktig at kommunen kjenner til hvilke rammer som gjelder for utøvelse av myndighet etter loven.

På avløpsområdet har kommunen følgende oppgaver, plikter og myndighet:

  • Kommunen er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kap.12, 13, 15 og 15A-4 som omfatter følgende områder:
    • spredt avløp
    • mindre tettbebyggelser
    • oljeholdig avløpsvann
    • påslipp til kommunalt nett
  • Etter forurensningsforskriften § 12-15 er kommunestyret eller særskilt kommunal klagenemnd klageinstans for vedtak truffet i medhold av kap.12. Dersom kommunestyret selv har fattet vedtaket i første instans er statsforvalteren klageinstans.
  • Kommunen skal sørge for at det finnes mottaksordninger og legge til rette for å kunne tømme avløpsvann fra fritidsbåter, bobiler og lignende. Dette er forankret i forurensningsloven § 26
  • Kommunen er også forurenser med driftsansvar for avløpsnett og renseanlegg omfattet av kap.13 og 14 i forurensningsforskriften
  • Kommunen er eier av ledningsnett og renseanlegg for kommunalt avløpsvann (kap.13 og 14)
  • Kommunen er tjenesteyter overfor kommunens innbyggere og næringsliv som håndterer avløpsvann på vegne av dem. Kostnader kan dekkes inn via gebyrer etter selvkostprinsippet (kap. 16). Kommunen kan kreve inn vann- og avløpsgebyrer for levering av avløpstjenester. Gebyrene skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader til vann- og avløpssektoren. Kommunen kan også vedta lokal forskrift om saksbehandlings- og kontrollgebyrer som kan finansiere tilsyn.
  • Kommunen er myndighet i plan- og byggesaker. Det innebærer blant annet at kommunen har ansvar for å følge opp tilknytningsplikt til avløpsanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-2 om tilknytningsplikt. Før kommunen kan godkjenne opprettelse/bruksendring av ny eiendom eller ny bebyggelse, må bortledning av avløpsvann være sikret og i samsvar med forurensningsloven.
  • Kommunen fatter vedtak og gir tillatelse til private anlegg etter vass- og avløpsanleggslova § 2.


Lenker:
Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven - regjeringen.no
Saksbehandling av avløp - miljødirektoratet.no
Maler for avløp - miljødirektoratet.no
Tilsyn med avløp - miljødirektoratet.no

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.