Matjord og driveplikt: Ta vare på matjorda

(Foto: Arne Johanson)

Det er driveplikt på alt jordbruksareal. Matjorda er grunnlaget for det arktiske landbruket.

Dyrka jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs. Jorda er grunnlaget for matproduksjon og en viktig del av kulturlandskapet. Eieren av jordbruksareal har et viktig forvalteransvar i denne sammenheng. Tilgang på nok areal i nærheten av gårdens driftssenter er viktig for bondens økonomi og og gir grunnlag for å drive et lønnsomt landbruk.

Driveplikten er personlig og varig

Jordbruksareal er fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Hvis eiendommen har slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten kan oppfylles ved at du driver jorda selv eller at du leier bort arealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom.

Følgende vilkår må oppfylles:

  • avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen
  • avtalen må være skriftlig
  • avtalen må føre til driftsmessig gode løsninger
  • leieavtalen må sendes til kommunen

Du kan trygt leie ut

Med en skriftlig leiekontrakt kan du være trygg på at leietaker ikke kan kreve hevd på jorda di. De grunnleggende vilkårene for hevd er at man bruker eiendommen sammenhengende i lang tid, i den tro at man er berettiget til bruken.

Søk om fritak

Får du ikke leid ut jorda, må du søke kommunen om fritak fra driveplikten. Kommunen kan gi fritak for en viss tid eller varig. Det kan også stilles vilkår for fritaket. Kommunen legger blant annet vekt på arealets størrelse og avkastningsevne, og om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i det området eiendommen ligger.


 

Viktige grunner for å ta vare på matjorda

 

Åpent kulturlandskap

Aktiv landbruksdrift produserer og vedlikeholder et verdifullt kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap er viktig for norsk identitet og for Norge som reisemål.

Levende bygder

Sterke fagmiljøer lokalt er en forutsetning for videre utvikling av norsk landbruk. I utkantdistrikter er ofte bøndene og deres familie uerstattelige for å opprettholde bolyst og oppvekstmiljø i bygda.

Enklere hverdag og bedre økonomi for bonden

Mange bønder er nødt til å kjøre langt unna driftssenteret på gården for å få tak i nok fôr, mens det kanskje finnes arealer i nærheten. Der mindre gårdsbruk ikke kan drives under dagens økonomiske forhold, er den dyrkbare marka en ressurs som tilleggsjord for gårdsbruk som drives i nærheten.

Matvaresikkerhet

Hvis vi skal kunne øke sjølforsyninga av mat, må vi ta vare på det jordbruksarealet vi har. Vi har et land med ulikt klima. Ved å holde jorda i hevd over hele landet, er det større sjanse for at vi kan hjelpe hverandre i kriseår


 

Mer om driveplikt og Jordloven

1960 og 2013: Bildene viser hvordan gammel slåttemark på noen tiår etter driftsstans er erstattet av et hav av mjødurt.

1960 og 2013: Bildene viser hvordan gammel slåttemark på noen tiår etter driftsstans er erstattet av et hav av mjødurt. (Foto: Lyder Kvantoland/Sørfold historielag /Oskar Puschmann/NIBIO)


Fylkesmannens matjordprosjekt

For å hjelpe kommunene med å følge opp driveplikten har Fylkesmannen i Troms og Finnmark har et prosjekt med fokus på matjord, driveplikt og jordleie.

Hovedmålet er at brakke jordbruksarealer kan tas i bruk av aktive landbruksforetak, og at de som leier jord har langsiktige leieavtaler som fører til driftsmessig gode løsninger.

For å få dette til må kommunene ha gode og effektive rutiner for forvaltning, kartlegging og formidling av jordbruksareal. En viktig del av arbeidet i prosjektene er nettopp det å hjelpe kommunene med verktøy til å håndtere driveplikten.

Jordbruksareal

Jordbruksareal i prosent av landareal:

Norge 3 %
Sverige 7 %
Finland 8 %
Danmark 62 %
Storbritannia 71 %

Kilde: Verdensbanken

Troms har 1,5 % jordbruksjord

377.700 dekar jordbruksjord
I 2018 var det drift på ca. 239.400 dekar
Over 36 % av arealet er ute av drift

Kilde: Nibio

Finnmark har 0,3 % jordbruksjord

148 500 dekar jordbruksjord
I 2018 var det drift på ca. 91 500 dekar
Over 38% av arealet er ute av drift

Kilde: Nibio

2000 og 2006: Bilder fra vårfjøs i Balsfjord. Et smalt krattbelte i et teigdele har skutt opp i løpet av bare seks år slik at vårfjøset nå knapt er synlig.

2000 og 2006: Bilder fra vårfjøs i Balsfjord. Et smalt krattbelte i et teigdele har skutt opp i løpet av bare seks år slik at vårfjøset nå knapt er synlig. (Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap)