Når rovvilt tar beitedyr

Når rovvilt tar sau på beite, jobber forvaltningen aktivt for å begrense tap og bistå saueeiere. Så snart det bekreftes at rovvilt har tatt sau på beite, settes det i gang en omfattende jobb i forvaltningen.

Det er et mål for alle at rovvilt ikke skal gjøre skade eller ta livet av beitedyr, og det er mange måter å jobbe på for å forhindre at det skjer. Fylkesmannen har i slike situasjoner flere oppgaver. Å dele informasjon og kunnskap er en av oppgavene.

Informasjonsbehov

Vi vet at det kan være betryggende å vite at noen gjør alt de kan og skal i en slik situasjon, men samtidig som det stormer som verst lar det seg ofte ikke gjøre for oss å informere kontinuerlig til flere enn de direkte involverte. Og vi vet at andre enn de direkte involverte også har behov for å vite mer – naboer, journalister, skoler, barnehager og flere til.

Her vil vi derfor forklare mer om hva forvaltningen fortar seg i en slik situasjon.

Når det oppstår en skadesituasjon

Hver skadesituasjon er unik og behandles deretter, men noen fellestrekk går igjen.

Dersom det blir bekreftet at et rovvilt har forårsaket skader på og tap av sau, er det gjerne noen som søker om å få tillatelse til å felle rovviltet som har forårsaket skadene. Det er vi hos Fylkesmannen som behandler søknadene.

Vi vurderer søknaden etter regelverket, og dersom søknaden kan innvilges skjer dette normalt i løpet av få timer. Rask behandling er viktig, da det er svært vanskelig å felle rovvilt på barmark. Rovvilt kan bevege seg langt på kort tid, og uten sporsnø er det nesten umulig å følge dem. 

Vi følger situasjonen tett

Dersom det gis skadefellingstillatelse, følger forvaltningen opp tillatelsen på ulike måter. Vi er for eksempel beredt på at det kan bli behov for å utvide tillatelsen, både i tidsrom og utstrekning.

Alle nye dokumenterte tap loggføres, og vi er i kontinuerlig kontakt med Statens naturoppsyn, andre forvaltningsmyndigheter, sauebønder, fellingslag og andre.

Skadefellingen skal koordineres

Parallelt med at vi holder oss orientert om skadesituasjonen, må mye koordineres.

I særskilte tilfeller vil vi invitere de involverte i fellingsforsøket til et møte, noe som kan være nødvendig for at arbeidet skal forgå effektivt.

Vi setter også økonomisk rammer for fellingsforsøket og gjør praktiske avklaringer.

Oppfølging av saueeiere

Bøndene har også behov for god informasjon fra oss. Vi informerer via beitelagene.

Vi har blant annet mulighet til å gi økonomisk kompensasjon dersom bøndene må utsette beiteslipp, ha utvidet tilsyn eller gjennomføre andre forebyggende tiltak, og informerer om dette. Det koster mye å ha sau på hjemmebeite, blant annet fordi den etter hvert spiser opp det som skal være vinterfôr.

I noen situasjoner blir bøndene anbefalt å holde sauene hjemme av Mattilsynet – som har ansvar for dyrevelferden i slike situasjoner.

Enkelte ganger er det også behov for å holde informasjonsmøte for beitelagene, slik at alle konkrete spørsmål i den unike situasjonen kan besvares direkte.

Sikre felles kunnskapsgrunnlag

For å sikre at alle parter har den samme informasjonen og slik tar avgjørelser basert på riktig kunnskapsgrunnlag, holdes det i perioder også telefonmøter på tvers i forvaltningen, gjerne daglig. Rovvilt kan bevege seg raskt over store avstander, og flere fylkesmenn, naturoppsyn, Mattilsynet og kommuner er gjerne involvert.

Informasjonsarbeidet

Denne artikkelen er ikke uttømmende, men gir et bilde av arbeidet som gjøres innenfor dette fagområdet.

Brosjyren "Beitedyr og rovdyr"

Mange vil finne svært mye god og nyttig informasjon i heftet «Beitedyr og rovdyr – samordnet informasjon» som oppdateres årlig og sendes alle saueeiere i Oslo og Viken.

Utgaven for 2019 inneholder blant annet informasjon om forvaltningen, ansvarsfordeling, informasjon om de ulike fellingsmetodene, skadefelling, erstatning, tilskudd og kontaktinformasjon. Brosjyren er publisert vår hjemmeside og sendt ut til de alle saueeiere i Oslo og Viken.

SMS-varsling

Informasjon om viktige hendelser om rovvilt i Oslo og Viken kan du også få direkte til din mobiltelfon ved å melde deg på SMS-varsling. Dette gjør du ved å gå inn på nettsiden til rovviltnemnda i region 4 og melde deg på SMS-varsling, eller via Fylkesmannen i Oslo og Vikens hjemmeside. SMS-varslingen er forøyeblikket nede, men vil innen kort tid fungere som normalt.

Du kan også abonnere på nyheter fra våre nettsider og selv velge hyppighet på varslene.


Beredskap for rovvilthendelser

Beredskapstelefonnummer for rovvilthendelser i Oslo og Viken (Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud): 

  • 971 35 265

Beredskapstelefonen er operative under kvotejakt/lisensfelling og i beitesesongen, også utenom ordinær arbeidstid. Er kontaktpunkt ved skadesituasjoner på husdyr, eller ved skudd mot rovvilt under jakt.

Henvendelser som krever saksbehandling, som søknader om skadefelling, sendes også til oss på e-post til følgende to adresser: fmovrovviltberedskap@fylkesmannen.no og fmovpost@fylkesmannen.no. 

Hvem har ansvar for hva?

Rovviltnemndene består av politikere fra fylkesnivå og skal sørge for at rovdyrbestanden forvaltes slik at antallet dyr er så nært bestandsmålet i region som mulig. Rovviltnemndene utarbeider regionale forvaltningsplaner for rovvilt, og har ansvar for prioritering av forbyggende og konfliktdempende virkemidler, samt for de ulike jakt- og fellingsregimer for rovvilt i regionen.

Fylkesmannen har oppgaver knyttet til kunnskap om forekomster og bestander av fredet rovvilt. Fylkesmannen gir ved behov fellingstillatelse på fredet rovvilt som gjør skade. Fylkesmannen behandler også søknader om erstatning for husdyr tatt av fredet rovvilt, søknader om forbyggende og konfliktdempendetiltak, og tiltak i beiteområder.

Statens naturoppsyn (SNO) er en avdeling i Miljødirektoratet og er miljøforvaltningens operative feltorgan. SNO har beredskap gjennom hele året for å følge opp og kvalitetssikre meldinger om rovviltobservasjoner, gjennomføre bestandsregistrering av rovvilt i registreringssesongen samt å foreta undersøkelse av husdyr eller tamrein for å avdekke skade- eller dødsårsak når fredet rovvilt er mistenkt skadevolder. De lokale rovviltkontaktene er førstelinje i felt når rovvilt er observert eller når det er mistanke om skade på tamdyr forårsaket av rovvilt.

Kommunene har få oppgaver knyttet til forvaltning av rovvilt. Kommunen bistår husdyrnæringen med informasjon om forbyggende og konfliktdempende tiltak, og utbetaler godtgjørelse for deltagelse ved skadefelling. En ny støtteordning for kommuner med ulverevir ble opprettet i 2017 og videreført til 2019. Kommunene får gjennom ordningen midler til ulike tiltak, definert nærmere av Klima- og miljødepartementet.

Mattilsynet har hovedansvar for å se til at dyrevelferdsloven blir fulgt. De har oppgaver knyttet til dyrevelferd på beite, og skal varsles om dyr som lider.

Husdyreier har ansvar for tilsyn med dyr og gjerder og skal varsle Statens naturoppsyn/rovviltkontakten ved rovdyrangrep.