Avløp

Foto: Fredrikstad Blad
Foto: Fredrikstad Blad

God kontroll av avløpsvann sikrer god vannkvalitet, og er viktig for å unngå forurensning og spredning av sykdom. 

Avløpsvann er en samlebetegnelse for bortledet overvann (regnvann og smeltevann), drensvann (vann i grunnen) og spillvann fra husholdninger og industri. Vannet er forurenset fra menneskeskapte prosesser, og inneholder hovedsakelig næringssalter, organisk stoff og mikroorganismer. Vannet samles opp og ledet til renseanlegg, hvor mesteparten av forurensningene fjernes ved hjelp av kjemiske, fysiske eller biologiske behandlingsprosesser. Det rensede vannet går deretter som regel ut i nærmeste vassdrag eller sjø.

Partikler som holdes tilbake i renseanleggene, kalles slam. Siden avløpsvannet er rikt på organisk stoff og næringsstoffer er slammet en verdifull ressurs for jordforbedring og gjødsling. Krav til innhold og bruk av slam til slike formål er regulert av gjødselvareforskriften.

Vedlikeholdsetterslep og overbelastning av avløpsnettet
Når en avløpsledning ikke lenger oppfyller funksjonskravene må den enten skiftes ut eller repareres. Vanlige feil ved avløpsledninger er for eksempel utette skjøter og sprukne rør pga. setningsskader eller lekkasjer forårsaket av korrosjon på eldre ledninger. Det er estimert et stort vedlikeholdsetterslep for norske avløpsanlegg, og det er også store utfordringer med underdimensjonerte rør som følge av befolkningsvekst og økt fortetting. Overbelastning av avløpsnettet kan føre til utlekking av urenset vann til vassdrag/sjø og tilbakeslag av avløpsvann. 

Hyppigere og kraftigere styrtregn som følge av klimaendringer setter kapasiteten i avløpsnettet ytterligere på prøve. Økte mengder overvann vil også øke belastningen på renseanleggene, noe som kan redusere renseeffekten. Denne utviklingen vil kreve oppgradering av eksisterende ledningsnett og andre tiltak som bidrar til at overvann ikke ledes til ledningsnettet. Du kan lese mer om klimatilpasninger i avløpssektoren her.

Ansvar og rollefordeling
Utslipp av avløpsvann er regulert i forurensningsforskriftens del 4 om avløp, som implementerer EUs avløpsdirektiv i norsk lovverk. Forurensningsmyndighetene skal utarbeide utslippstillatelser for avløpsrenseanlegg, og føre tilsyn med at tillatelser med vilkår følges opp. Informasjon og veiledning er også en viktig oppgave.

Kommunen er myndighet for utslipp fra spredt bebyggelse (forurensningsforskriftens kapittel 12) og mindre tettbebyggelser (kapittel 13), samt utlipp av oljeholdig avløpsvann og påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett (kapittel 15). Kommunen skal også sørge for at det finnes mottaksordninger for avløpsvann fra fritidsbåter, bobiler osv. Kommunen kan kreve inn gebyrer for levering av avløpstjenester, og kan også vedta lokal forskrift om saksbehandlings- og kontrollgebyrer som kan finansiere tilsyn. I tillegg er kommunen myndighet i plan- og byggesaker, eier av offentlig ledningsnett og eier/medeier i avløpsrenseanlegg.

Fylkesmannen er myndighet for store avløpsanlegg (kapittel 14), og fører i tillegg tilsyn med kommunens myndighetsutøvelse etter kapittel 12 og 13. Fylkesmannen i Agder har 16 avløpsrenseanlegg innenfor vårt myndighetsområde.  

Miljødirektoratet gjennomfører nasjonal avløpspolitikk, utarbeider statistikk, følger opp rapportering til EU og veileder andre myndigheter på avløpsområdet.

Private avløpsanlegg
For bebyggelse langt fra offentlig nett kan det være aktuelt med private avløpsløsninger. Dette er søknadspliktig etter både forurensningsloven og plan- og bygningsloven, og tiltakshaver er ansvarlig for at kravene i forurensningsforskriften overholdes. Om private avløpsledninger kan kobles til offentlig nett uten uforholdsmessig stor kostnad kan kommunen gi pålegg om dette. 


Oversikt over relevant regelverk

Forurensningsloven kap. 4, Avløpsanlegg

Forurensningsforskriften del 4, Avløp
   - kap.11: generelle bestemmelser
   - kap.12: spredt bebyggelse (< 50 pe)
   - kap.13: mindre tettbebyggelse                 (50 – 2000/10 000 pe)
   - kap.14: større tettbebyggelse                   (≥ 2000/10 000 pe)
   - kap.15: oljeholdig avløpsvann
   - kap. 15A: påslipp til offentlig nett
   - kap. 15B: rensing av avløpsvann               (avløpsdirektivet)

Plan- og bygningsloven kap. 27,   Tilknytning til infrastruktur

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg

Ulike typer renseanlegg

Et avløpsrenseanlegg inkluderer både selve renseanlegget og det tilhørende ledningsnettet. Avløpsanlegg har ulik kapasitet (målt i personekvivalenter/pe), og reguleres av flere kapitler i forurensningsforskriften. 

Kapittel 12 gjelder for sanitærvann fra hus, hytter osv. med utslipp av mindre enn 50 pe. Det er kommunen som er forurensningsmyndighet. 

Kapittel 13 gjelder for avløpsvann fra mindre tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann/elvemunning og mindre enn 10 000 pe til sjø. Kommunen er forurensningsmyndighet. 

Kapittel 14 gjelder for avløpsvann fra større tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann/elvemunning og større enn 10.000 pe til sjø. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet.