Å skifte bo
Når en person disponerer alt som den avdøde ektefellen/samboeren har etterlatt seg, kalles dette «å sitte i uskiftet bo». Da er det altså ikke blitt gjort et arveoppgjør etter den som er død. Dersom vergehaver sitter i uskiftet bo, kan det være aktuelt å skifte boet. Ved et fullt eller delvis arveoppgjør skal alle livsarvingene få like mye.
Vergehavers interesse
Vergemålsloven gir ingen nærmere kriterier for når vergehaver kan få skiftet uskifteboet. Det sentrale er vergehavers interesse. Et skifte av uskifteboet må altså gjøres på grunn av vergehavers vilje eller antatte vilje.
Likt for alle arvinger
Om bare noen av livsarvingene skal kunne ta ut arv, må alle arvingene samtykke til dette, jf. arveloven § 24 første ledd. Om en av livsarvingene har et særlig behov for utdeling, har altså samtlige livsarvinger rett til tilsvarende utdeling, dersom de ikke samtykker til noe annet.
Inhabilitet og midlertidig verge
Dersom vergen er inhabil i skiftesaken, må det oppnevnes en midlertidig verge som skal ta vare på interessene til vergehaver.
Vanligvis benytter Statsforvalteren en av sine faste verger som midlertidig verge i skiftesaker. Men verger kan komme med forslag til midlertidig verge. Kostnader knyttet til midlertidig verge må dekkes av vergehaver.