Greiner, topper av tre og trevirke fra kantsoner i jordbrukslandskapet utgjør store ressurser i Innlandet

Foto: Carl Olav Holen.

Greiner, topper av tre (GROT) og trevirke fra kantsoner er ressurser som bør utnyttes i et grønt skifte.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 26.01.2022

GROT er i dag en nesten ubrukt ressurs i innlandsskogbruket, men utgjør en stor biomasse som er tilgjengelig fra arealene der det drives hogst. Statsforvalteren i Innlandet har derfor i samarbeid med Innlandet fylkeskommune fått utarbeidet en oversikt over hvor stor denne ressursen er, delt på regionene i fylket. Norsk institutt for bioøkonomi har stått for beregningene. De har gitt oss tall ut fra gjennomsnittlig hogstkvantum de siste 10 årene, men også ut fra deres beregninger av potensielt årlig tilgjengelig hogstkvantum.

Beregningen basert på gjennomsnittet av hogsten de siste 10 årene viser at det kan høstes hele 2,5 mill. m3 (løskubikkmeter) flis årlig. Ut fra en balansekvantumsberegning, kan det høstbare kvantumet hele tiden ligge over 2,8 mill. m3.  Energiinnholdet avhenger av hvor godt en får tørket GROT-virket, men vil ut fra hogstkvantumsberegningen utgjøre 2 TWh og noe mere om en legger balansekvantumsberegningen til grunn.

Hele rapporten fra NIBIO kan leses her.

Siden høsting av GROT er relativt ressurskrevende og bør foregå på barmark, vil terrengforhold, markas bæreevne og avstand til bilveg være med å avgjøre hvor mye som i praksis kan hentes ut av skogen av denne ressursen. I tillegg er betalingsviljen i markedet avgjørende for om ressursen skal anvendes. Til nå har det vært liten betalingsvilje for GROT i Innlandet, selv om andre land som bruker mye bioenergi nytter denne ressursen. Høsting av GROT på halve arealet som årlig avvirkes bør være et mål for hva som kan være greit tilgjengelig av denne ressursen.

Kantsoner rundt innmark

En annen viktig ressurs i energisammenheng er virke som ryddes i kulturlandskapet. Kantsoner mot innmark må vedlikeholdes og skjøttes om ikke jordbruksarealene skal gro igjen. Statsforvalteren i Innlandet har foretatt en beregning av hvilket areal og hvilke ressurser det kan være rundt innmarksarealene i fylket. Beregningene er gjort ut fra en sammenstilling arealressurskart (AR5) og skogressurskartet SR16.  SR16 gir informasjon om skoglige egenskaper som treslag og volum på arealer kategorisert som skog. Det åpne jordbrukslandskapet vil gi kanteffekter på skogen rundt med mer lys, mindre konkurranse med andre trær, økt gjødseltilgang i nerkant av jorder osv. Beregningene er foretatt i ett 5 meter bredt belte rundt dyrkamark og innmarksbeiter.  Oversikten viser et potensiale på hvilke ressurser som er tilgjengelige i denne sona.

Tabellen viser regionvis oversikt over kantsoneareal og stående kubikkmasse på skogsmark i en 5 meter bred sone rundt dyrka jord og innmarksbeite.

Kommunenr

Stående volum m3

Dekar

 M3/dekar

Fjellregionen

181 800

26 700

      7

Gjøvikregionen

512 800

40 600

     13

Hadeland

76 500

7 900

     10

Hamarregionen

508 300

44 400

     11

Kongsvingerregionen

344 200

28 300

     12

Lillehammerregionen

216 800

21 000

     10

Midt-Gudbrandsdal

168 000

14 700

     11

Nord-Gudbrandsdal

251 000

29 600

      9

Sør-Østerdal

260 400

23 700

     11

Valdres

324 900

31400

     10

Sum

2 844 800

268 200

     11