Statlige landbruksmidler fordelt til kommunene
Statsforvalteren har fordelt over 92 millioner kroner på kommunene i Innlandet. Dette er penger som kommunene kan innvilge til de som søker på seks forskjellige tilskuddsordninger for jord- og skogbruk. Miljøtiltak utgjør en stor del av disse ordningene.
Fordelingen av kommunevise tilskudssrammer blir gjort i det årlige tildelingsbrevet som Statsforvalteren nettopp har sendt ut. Dette brevet gir også overordna føringer for forvaltningen av tilskuddsordningene. Det inkluderer også ordninger der det ikke er fastsatt budsjettrammer for kommunene. Her vil alle som søker og er berettiget til det, få tilskudd etter faste satser. Den største av disse tilskuddsordningene er produksjons- og avløsertilskuddet.
De ordningene kommunene får faste budsjettrammer for, er:
- Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK)
- Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
- Tilskudd til drenering av jordbruksjord
- Tilskudd til tiltak i beiteområder
- Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL)
Midlene blir fordelt på kommunene ut fra en vurdering av aktivitetsnivå og behov. Totalbeløpet som er tildelt nå, er nesten 12 millioner kroner mindre enn i 2023. Det er tilskudd til dreneringstiltak som er redusert med omtrent dette beløpet. For de øvrige ordningene er det mindre endringer både oppover og nedover.
Det er varierende grad av rom for lokalt og faglig skjønn i søknadsbehandlingen for de forskjellige ordningene. For NMSK-ordningen og SMIL-ordningen skal kommunene utarbeide retningslinjer ("tiltaksstrategier") som grunnlag for prioritering av tiltak. For de sju utvalgte kulturlandskapene skal midlene forvaltes i tråd med forvaltningsplaner.
Når kommunene forvalter statlige midler, gjelder regelverket for økonomistyring i Staten. Kravene til forvaltning av tilskuddene er regulert i forskrifter. I tillegg må kommunene forvalte tilskuddene i tråd med rundskriv og øvrige styringssignaler. Hva dette innebærer blir nærmere beskrevet i tildelingsbrevet.