Rein på område uten beiterett

Reinen er ute hele året og er avhengig av sammenhengende beitearealer av ulik kvalitet til ulike årstider. Det ligger derfor i reinens natur og stadig være på vandring etter mat, skydd og beitero. Fra tid til annen kan det forekomme rein utenfor lovlige beiteområder. Da er det viktig at man har gode varslingsrutiner og tiltak. 

I store deler av Trøndelag og deler av Innlandet og Møre og Romsdal er det områder hvor det foreligger beiterett for tamrein. I de områdene reinbeitedistriktene/reinlagene grenser til områder uten beiterett er det derfor ikke til å unngå at reinen fra tid til annen trekker inn i områder de ikke har beiterett. 

Innenfor det samiske reinbeiteområde har reindriften rett til å beite med rein i all utmark, men har i utgangspunktet ikke beiterett på innmark. Reindriftsloven § 28 sier at reinen så vidt det er mulig, skal hindres fra å gjøre skade eller komme utenfor område hvor den ikke har rett til å være. Tilsvarende gjelder for tamreindrift utenfor det samiske området, der det er gitt konsesjon og inngått beiteavtaler (jf. reindriftsloven § 8). 

Rutiner for varsling om rein på ulovlig område
Dersom det er behov for å varsle om rein utenfor reinbeiteområdene eller rein som har kommet på innmark, så bør disse rutinene følges:

1. Ta kontakt med leder for reinbeitedistriktet/reinlaget. Varselet bør fortrinnsvis skje via telefon/SMS slik at det kan dokumenteres. Tilbakehentingen vil også da skje mest mulig effektivt. Oppgi reinens lokasjon, antall og tidspunkt. 

2. Dersom man ikke oppnår kontakt med reinbeitedistrikt/reinlag og situasjonen er prekær, kan Statsforvalteren kontaktes (det kan ikke forventes svar utenom arbeidstid). Følgende epostadresse skal benyttes: sftlpost@statsforvalteren.no

Varselet bør inneholde informasjon om: 
- Tidspunkt for observasjon
- Antall rein
- Lokasjon (helst med grunneierinformasjon/kart)
- Navn på innmelder
- Tiltak som allerede er gjennomført (kontakt med reineier osv.)
- Eventuelle skader som har skjedd

3. Det er ikke hensiktsmessig å kontakte Statsforvalteren hver gang det observeres rein på ulovlig område. Reinbeitedistriktet/reinlaget skal alltid kontaktes først. Man kan eventuelt samle observasjonene over en periode og sende til sftlpost@statsforvalteren.no. Det er heller ikke hensiktsmessig å kontakte saksbehandler direkte ved anrop, da dette ikke kan nyttes som tilstrekkelig dokumentasjon. 

Reinbeitedistriktet/reinlaget vil forsøke å drive reinen til område med beiterett så snart det er mulig. I enkelte perioder kan umiddelbar aksjon fra reindrifta være krevende pga. andre akutte gjøremål. Dersom forholdene er slik at reinen trekker inn på innmark, vil dette ofte være tilfellet flere områder samtidig. 

Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og annen part
Det kan søkes om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak for å hindre at rein kommer inn på f.eks. dyrket mark. Den vanligste formen for tiltak er sperregjerder for rein. En slik søknad må inneholde en avtale mellom reinbeitedistrikt/reinlag og gårdbruker/grunneier om type tiltak, gjennomføringen av byggearbeidet, kostnadsfordeling og fremtidig vedlikehold. 

Hvis leiejord er med i tiltaket må hjemmelshaver skrive under avtalen. Avtalen kan tinglyses som heftelse på de aktuelle eiendommer. Det kan innvilges tilskudd på inntil 90 % av kostnadsoverslaget. 

Tilskudd til vedlikehold: Gjennom Reindriftsavtalen 2023-2024 er det åpnet opp for søknader om tilskudd til vedlikehold av gjerder som får godkjent sluttrapport fra og med 2023. Søknad om tilskudd til vedlikehold kan første gang sendes 5 år etter at sluttrapport er ferdig godkjent. Det er et vilkår at gjerdet er i bruk, er løpende vedlikeholdt, i god stand og har fungert etter hensikten. Det gis et tilskudd på kr 10,- per meter.  

Satser for eget arbeid: Satsen for eget arbeid settes lik som for forskrift om Reindriftens utviklingsfond, er økt til kr 210,- og tas inn i forskriften.

NIBIO anbefaler innmarksgjerder
På oppdrag fra Statsforvalterne i Trøndelag og Innlandet har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utført en kunnskapskartlegging av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å komme inn på innmarksarealer. Rapporten gir en totalvurdering av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å trekke inn på dyrka mark, samt konsekvenser av tiltaket for natur, miljø og samfunn . Begge gjerdeløsninger kan anbefales, avhengig av områdets beskaffenhet. Men siden evnen til å stoppe rein er større og konsekvensene for miljø og samfunn er mindre for innmarksgjerder enn for sperregjerder, bør man over tid satse mer på innmarksgjerder og mindre på sperregjerder. Erfaringer med de to gjerdeløsningene er innhentet gjennom intervjuer med informanter fra jordbruket, reindriften, forvaltning og andre utmarksinteressenter, og gjerdene er vurdert med hensyn til evnen til å stoppe rein, arbeid/kostnader til gjerdeoppsett og vedlikehold samt konsekvenser for natur, miljø og samfunn. For ytterligere informasjon om NIBIOs vurdering les rapporten her.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.