-Klimakamp øverst på dagsordenen

Fylkesvaraordfører Aud Hove (nå i Oppland; fra 2020 i Innlandet) og fylkesmann Knut Storberget var begge tydelige på omfanget og kompleksiteten i klimaarbeidet - og at ALLE må ta et tak!
Fylkesvaraordfører Aud Hove (nå i Oppland; fra 2020 i Innlandet) og fylkesmann Knut Storberget var begge tydelige på omfanget og kompleksiteten i klimaarbeidet - og at ALLE må ta et tak! (Foto: Ivar Ødegaard)

-Tiden er for lengst inne; alle må ta eierskap i klimakampen! Fylkesmann Knut Storberget og fylkesvaraordfører i Oppland/Innlandet, Aud Hove, sa klart fra til 150 deltagere på klimakonferanse.

-Vi er den første generasjonen som reelt opplever konsekvenser av klimaendringene, og vi er den siste generasjonen - som på en ordentlig måte - kan gjøre noe med det! Fylkesmann Knut Storberget minnet om det store ansvaret som ligger på «voksengenerasjonen» - og dermed alle deltagerne i salen: - Vi må se oss sjøl i utfordringene. Dette er det ikke noen andre som ordner, sa Storberget og adresserte en oppfordring direkte kommunerepresentantene i salen: -Vi må bli de som er ambassadører når vi kommer tilbake fra konferansen! Da kan til og med hende at vi må gå ut over egen rolle!

Ikke bare til beste for verden og Norge – men også for Innlandet
Aud Hove minnet om at «Alt henger sammen med alt»; hvordan vi forholder oss til matproduksjon, industriutvikling, energivalg, transportplanlegging og forbruksmønster – alt påvirker klimaet. – Vi må ta den grønne ledertrøya for å nå målet om gode liv for alle i Innlandet, sa hun.

Klimajobben gjør vi ikke bare for «verden», men også for oss selv: Lavutslippssamfunnet er et godt samfunn å leve i med mindre støy og renere luft – og altså mindre klimagasser, sa fylkesmann Knut Storberget.. -Omstillingen til lavutslippssamfinnet gir oss i Innlandet muligheter til å bidra med løsninger; i skogen og innen bioøkonomi i stort. Vi i Innlandet har også mye å tjene på et mer klimavennlig samfunn. Vi trenger det grønne skifte slik at vi fortsatt kan være ledende på hyttebygging, slik at reiselivet kan satse og slik at nasjonalparkene våre forblir attraktive områder. Ser vi flere familier som vil ta den kortreiste ferien neste år? spurte han.

Klimaarbeid er politikk – men innbyggerne må med
Klimakonferansen, der nesten alle kommuner i Innlandet deltok, hadde en blanding av nasjonale innledere om «de store linjene» og gode eksempler på klimatiltak i kommunene. Hamarordfører Einar Busterud snakket om klimajobbingen i sin by: -Klimaarbeid er i stor grad et politisk arbeid og må derfor reelt tas fatt i av politikerne!

Busterud presenterte klimaavtrykket for Hamar, som altså i liten grad kan påvirkes av Hamar kommune. Den største klimautfordringen er transport, og på dette området tas beslutninger på et annet nivå enn det kommunale, minnet Busterud om. Hamar er likevel av de som har lite interntransport: 66 prosent av innbyggerne bor innenfor et område på 12 kvadratkilometer.

Han var likevel tydelig på at kommunene må måle utslippene – våge å sett mål og så måle effektene av de tiltakene som settes i vekt. Og som Busterud sa: -Vi kommer ingen veg hvis vi ikke har med innbyggerne!

Så serverte ordføreren sin skryteliste; med utskifting av kommunenes bilpark og storstilt utbygging av solcellepanel på kommunale bygg som noen av høydepunktene. 150 deltagere applauderte.

Arrangører av klimasamlingen 27. og 28. november var er Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Innlandet, Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), i samarbeid med KS og Cicero senter for klimaforskning.

KLIMATILTAK I INNLANDET

  • Klimasats-tildelingene for 2019 i innlandet (utdrag):
  • Støtte til klimavennlig areal- og transportplanlegging i Løten, Nordre Land og Ringebu.
  • Støtte til prosjekter for klimagass-kutt i landbruket i Hamar, Løten, Stange og Østre Toten.
  • Biogassprosjekter i flere kommuner både i Hedmark og Oppland.  
  • Støtte på 1,5 millioner til et prosjekt knyttet til fossilfri transport I Sør-Østerdal.
  • Arbeid med klimavennlige offentlige innkjøp var prioritert ved årets tildeling. Hamar, Løten Stange og Gjøvik fikk tilskudd til dette.
  • Mange kommuner faser ut sine fossile tjenestebiler til fordel for fossilfrie biler. Det er gitt støtte til el-ladepunkter til dette i mange kommuner.
  • En rekke kommuner har dannet interkommunale klimanettverk, og disse har fått støtte.
  • En del sykkeltiltak har også fått støtte.

Tidligere år har vi også sett mange nye spennende utviklingstiltak fra Hedmark og Oppland: førerløs el-buss Gjøvik, byggeplasser med lavutslipp (Gjøvik), massivtre-bygg (flere steder).

KLIMASTATUS FOR INNLANDET

  • I Innlandet (Hedmark og Oppland) står transportsektoren for ca. 40 prosent av utslippene.
  • I Innlandet står jordbruk for ca. 40 prosent av utslippene.
  • Den tredje største utslippssektoren er «annen mobil forbrenning» (mye på grunn av anleggsvirksomhet) med rundt 10 prosent.

  • Utviklingen i Hedmark:
    3 % lavere utslipp i 2017 enn i 2009.
    5,8 % lavere utslipp i 2017 enn 2016.
  • Utviklingen i Oppland:
    4 % lavere utslipp i 2017 enn 2009.
    6,7 % lavere utslipp i 2017 enn 2016.
  • 2017 er året med lavest utslipp, men bare litt lavere enn de foregående årene. Nedgangen skyldes i hovedsak nedgang i utslipp fra transportsektoren knyttet til teknologi.

KLIMASATS I INNLANDET

  • Klimasats-ordningen (statlig støtteordning) har vist seg positiv for kommunene med rekordstort omfang av søknader i år.
  • Kommuner i Innlandet fikk støtte til 41 prosjekter og tiltak – til sammen 15 millioner kroner i fjor.
  • Ca. halvparten av innlandskommune har søkt på to eller flere tiltak i løpet av de fire årene ordningen har vart.
  • Det er satt av 182 millioner kroner på nasjonalt nivå til fordeling i kommunene i 2020.
  • 2020 kan bli siste året med ordningen – Fylkesmannen anbefaler at Klimasats blir videreført. Søknadsfristen er 15. februar.