Statsforvalteren fremmer innsigelse til Støleheia Sør

Områdereguleringen på Støleheia er en av en rekke planforslag og omtalte initiativer på Agder som foreslår å legge ut svært store arealer til ny næring med referanse til det grønne skiftet. Samlet sett vil dette bety en arealbruksendring på Agder som bryter hittil kjente dimensjoner. Det er betydelig usikkerhet knyttet til realisering og ev. framdrift av slike etableringer. Dersom man lykkes med en eller flere av disse planene om storskala ny næring, kan det få stor nytte for regionens økonomiske og sosiale bærekraft.

Statsforvalteren ser det imidlertid som en sentral og viktig oppgave å bidra til at disse hensynene også balanseres mot den økologiske bærekraften i pågående samfunnsutvikling. Vi legger til grunn at vi lokalt, nasjonalt og globalt står overfor meget alvorlige utfordringer både i forhold til klima og natur. Klimakrisen må løses sammen med, og ikke på bekostning av, naturen og det biologiske mangfoldet. 

Planarbeidet må følge vanlig løype 

Statsforvalteren ønsker å forholde seg til denne gruppen plansaker på en forutsigbar, tydelig og konstruktiv måte. Dette er en krevende situasjon med åpenbare målkonflikter som krever avveininger og balanse. Vi viser her spesielt til bærekraftsmål 17 om samarbeid for å nå bærekraftsmålene. Vi legger til grunn at vanlige føringer for planarbeidet, eksisterende regelverk og alle innarbeidede arbeidsmåter må gjelde også for disse planene, på samme måte som mindre omfattende utbygginger med andre formål.

Vår vurdering vil skje i to trinn. Det første er en overordnet vurdering om dette er rett plass for denne type virksomhet. Hvis svaret på dette er nei, vil vi anbefale å stoppe planarbeidet. Hvis lokaliseringen kan aksepteres, vil vi gjennomgå planen og gi innspill til denne på vanlig måte. Gitt disse planenes arealomfang, vil dette kunne bli omfattende tilbakemeldinger.

Statsforvalteren forventer at det eksplisitt og konkret redegjøres for om, og eventuelt hvordan, arealplaner kan kvalifisere som bærekraftige, med utgangspunkt i at prinsippet om bærekraft hviler på at streben etter et mål ikke skal gå på bekostning av oppnåelsen for et annet mål. Vi vil legge særskilt vekt på dette i arealplaner som innebærer omfattende nedbygging av intakt natur med begrunnelse i det grønne skiftet. Vi forventer at kommunene ved fremlegging av arealplaner for nye store næringsarealer i det grønne skiftet stiller relevante og etterprøvbare vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for naturmiljø og klima. Uten slike løsninger vil planene ikke kunne kvalifisere som bærekraftige.

Veikart for grønt industriløft

Veikart for grønt industriløft ble publisert fredag 24.06.2022. I dette veikartet fremgår bl.a. at det er viktig for regjeringen at kommunene og regionene får avsatt attraktive og bærekraftige næringsareal for å tiltrekke seg nye grønne industrietableringer. Regjeringen understreker samtidig at man må unngå tap av viktige arealer for bl.a. matproduksjon, naturmangfold, økte klimagassutslipp fra avskoging og andre samfunnstjenlige formål.

Videre går det frem at regjeringen vil utarbeide en kortfattet veileder om hvilke krav som stilles til lokalisering, arealvurderinger og andre utredninger i forbindelse med etablering av grønn industri, samt en egen en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder. Regjeringen har satt i gang arbeid med å utvikle metoder for naturregnskap, og viser i veikartet til at naturregnskap vil legges til grunn i fremtidig prioritering av arealbruk. En grønn industripolitikk vil innebære også balanse i naturregnskapet.

Konkrete planer for etablering før tilrettelegging

Vi legger til grunn at nedbygging av arealer både bidrar betydelig til utslipp av klimagasser, og medfører tap av natur som i seg selv er en stor trussel mot global bærekraft på sikt. Vi tar for gitt at slike tap av økologisk bærekraft bare kan forsvares dersom man med rimelig sikkerhet vet at man får klare gevinster på økonomisk og sosial bærekraft. Det er åpenbart at alle omtalte planer om ny storskala næring på Agder ikke vil kunne realiseres i overskuelig framtid, gitt begrensninger i tilgang på kraft og kapital m.m.

Statsforvalteren mener i lys av dette at det ikke kan forsvares å gjennomføre svært store naturinngrep og klargjøre tomtearealer i denne størrelsesorden, uten at man har konkrete planer for etablering. Det er ikke bærekraftig hvis konkurransen mellom kommuner og aktører fører til at det bygges ned meget store arealer av intakt natur, uten at man får noe igjen for dette med rimelig sikkerhet innen rimelig tid.