Rapport om menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har gitt ut en rapport som skal gi mer kunnskap om menneskerettslig vern for å hindre inngrep i samiske bruksområder. Formålet med denne rapporten er å gi en bedre forståelse av rettsvernet for urfolk med utgangspunkt i en rekke ulike internasjonale kilder. Rapporten går også igjennom hvordan avgjørelser tas i forvaltningen og norske domstoler, med vektlegging på SP 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Rapporten fokuserer på menneskerettslig vern gjennom folkeretten, Høyesterett, forvaltningspraksisen og urfolkperspektivet. I dag er urfolk mer utsatt for brudd på menneskerettigheter enn de var for 10 år siden, ifølge FN. Med stadig nye arealinngrep går samiske bruksområder tapt. Det er ofte de siste uberørte områdene. Selv om samiske interesser er mer vektlagt, er ikke deres vern sterkt nok.
Det er statens ansvar å ha lover som beskytter urfolks rettigheter. Grunnloven § 108 sier følgende: «De statlige styresmaktene skal legge til rette for at den samiske folkegruppa kan verne og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». Når urfolks naturressurser utnyttes og utbygges, er det i all hovedsak private og offentlige eide selskaper som står bak. Ifølge åpenhetsloven § 4 er en virksomhet pliktig til å vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter, noe som også innebærer å vurdere SP 27 og ILO 169.
Den store nedbyggingen av naturområder ødelegger for en fleksibel drift som videre hindrer reindrifta å tilpasse seg. Det gjør at samisk naturbruk som for eksempel reindrift, er under større press enn noen gang. Klikk her for å lese hele rapporten.