Reindrift i Nordland

Nordland reinbeiteområde er ett av seks samiske reinbeiteområder i Norge. All reindrift drives her med bakgrunn i etablerte rettigheter, såkalt alders tids bruk.

Nordland reinbeiteområde er delt inn i 12 reinbeitedistrikt. De to sørligste strekker seg inn i Nord-Trøndelag fylke. Nord for Rombaksfjorden i Narvik ligger det fem reinbeitedistrikt innenfor Nordland fylke, som tilhører Troms reinbeiteområde. I tillegg har en rekke svenske samebyer beiterettigheter på norsk side i barmarkssesongen. En oversikt over reinbeitedistrikt med beiterett i Nordland finnes i reindriftskartet, i kartlaget 'Administrative grenser' (se vedlagt lenke).

Hva er et reinbeitedistrikt?

Et reinbeitedistrikt omfatter et geografisk areal som består av ulike årstidsbeiter. Reindriftsstyret har fastsatt et øvre reintall for hvert distrikt. Reinbeitedistriktet ledes av et distriktsstyre som representerer reindriftsinteressene i distriktet. Vanligvis er det distriktsstyrets leder som er kontaktperson og opptrer på vegne av distriktsstyret i møter og samhandling med andre.

Siidaandeler, siidaandelsledere og reineiere

Reindrifta drives som familieforetak, med flere familiemedlemmer som eier rein. Slike foretak kalles siidaandeler. Hver siidaandel ledes av én siidaandelsleder eller av ektefeller/samboere i fellesskap. Ansvarlig siidaandelsleder bestemmer hvem som får eie rein i siidaandelen, og hvor mye rein den enkelte får ha. Vanligvis er det nære familiemedlemmer som eier rein, for eksempel barn, søsken, foreldre eller andre i familien.

I Nordland reinbeiteområde er det 41 siidaandeler fordelt på 12 reinbeitedistrikt. Det er fem reinbeitedistrikter i Troms reinbeiteområde som delvis ligger innenfor grensene til Nordland fylke (se Inndeling av reinbeiteområder). Disse distriktene har til sammen 13 siidaandeler. Totalt er det rundt 290 personer som er direkte knyttet til utøvelsen av reindrift i Nordland.

Arealavhengig næring

Reindrift er en arealavhengig næring. Totalt bruker reindriftsnæringa ca. 40 % av landarealet på fastlandet i Norge. I motsetning til andre landbaserte primærnæringer som kan dyrke og tilplante nye arealer, blir beite- og ressursgrunnlaget for reindrifta stadig mindre. Dette skyldes ulike former for inngrep. Sikring av reindriftas arealer er derfor et sentralt arbeidsområde for Fylkesmannen i Nordland.

Spesielle utfordringer for reindrifta i Nordland

For reindrifta i Nordland er det store utfordringer knyttet til topografi, klima og balansen mellom de ulike årstidsbeitene. Topografien påvirker framkommelighet og bruken av beitene. Klimaforhold med veksling mellom snø, regn, frost og mildvær kan gi ustabile beiteforhold. Størst fare er det hvis beiteforholdene blir slik at reinen ikke klarer å grave gjennom snø og is på vinterbeitet. Vinterbeitetilgangen er minimumsfaktoren for reindrifta i Nordland. Barmarkskapasiteten er bra.

Beitebruk og flyttemønster

Samisk reindrift er basert på at reinen skal beite på utmarksbeite hele året. Naturgitte forhold og reinens behov varierer gjennom året. Derfor er det nødvendig å flytte reinen mellom ulike beiteområder i de ulike beitesesongene. Dette nomadiske mønstret er opprettholdt fra gammelt av. De samme flyttingene skjer år etter år, men variasjonen i naturforhold og klima fører til ulikheter mellom år. Noen av reinbeitedistriktene i Nordland har store avstander og lange flyttestrekninger mellom vinterbeitet og barmarksbeitene. Andre har kortere avstand mellom årstidsbeitene. 

Noen vinterbeiteområder ligger slik til at de må brukes i et rotasjonsmønster. Dette er mest vanlig på kysten. Rotasjonsbeiting innebærer at et avgrenset område blir beitet gjennom en vinter. Neste vinter er det et annet avgrenset område som blir brukt. Beiting på avgrensete vinterbeiteområder medfører at lavbeitet trenger noen år uten beiting for å vokse til igjen. Derfor kan det ta flere år mellom hver gang det er vinterbeiting på visse avgrensete kystområder, som for eksempel øyer og halvøyer.

Reindrifta i Nordland kan deles inn i ulike driftsformer, blant annet på grunnlag av beitebruk og flyttemønster. Størst forskjell er det mellom den driftsformen som bruker kontinentale vinterbeiter i innlandet eller i Sverige, og den driftsformen som bruker vestlige vinterbeiter med utpreget kystklima. Dette kalles henholdsvis for østvendt og vestvendt vinterbeiting.  Byrkije er eksempel på et distrikt med østvendt vinterbeiting. Voengelh-Njaarke er eksempel på et distrikt med vestvendt vinterbeiting. Enkelte reinbeitedistrikter har begge valgmulighetene, for eksempel Saltfjellet og Duokta. I tillegg finnes det variasjoner basert på flytting innenfor avgrensede områder i et reinbeitedistrikt, for eksempel i Skjomen og Frostisen.

Grenseoverskridende reindrift

I Nordland har det fra gammelt av blitt drevet reindrift på tvers av riksgrensen mot Sverige - den såkalte grenseoverskridende reindrifta. Dette skyldes at riksgrensen ikke er noen naturlig grense for reinens beitevandring og beitebruk. Den grenseoverskridende reindrifta har tradisjoner langt tilbake i tid, før riksgrensen ble trukket mellom Norge og Sverige.

Den grenseoverskridende reindrifta eksisterer fremdeles i Nordland. Dette medfører at svenske samebyer kommer inn på barmarksbeite i grenseområdene i Nordland. Fire reinbeitedistrikt i Nordland har også rett til vinterbeite i Sverige (Balvatn, Saltfjellet, Ildgruben og Byrkije). Andre reinbeitedistrikt har privatrettslige avtaler om bruk av områder på begge sider av grensen. Den svenske reindrifta i Norge er i dag regulert gjennom grensebeiteloven (se Regelverk om reindrift).

Den grenseoverskridende reindrifta har tidligere vært regulert gjennom ulike reinbeitekonvensjoner mellom Norge og Sverige. Reinbeitekonvensjonen av 1972 gikk ut i 2005. Det pågår for tida forhandlinger mellom Norge og Sverige om en ny konvensjon for den grenseoverskridende reindrifta.