En tur i endring og yrkesstolthet

Arkitekturen er som ellers i Lom; lave, brune hus, mønetak. Flere bygg skaper et tun. Her skal fylkesmann Knut Storberget & co (på kommunemøte nummer 42 av 48 har han med en håndfull ansatte) finne vilje og evne til endring og et sted der begrepet «yrkesstolthet» er en realitet hos fagpersoner på alle områder. Lom helsesenter er et sted der historiene er mange.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 06.03.2019

Kristine Holen (87) tråkker i veg i gangen. Hun sitter i rullestolen sin, men beina går på tråkkeanordningen på gulvet. På TV-skjermen foran seg spilles bildene av en veg som Kristine kjenner godt. Og fra høyttalere lyder melodien «De nære ting». Hun har gjort unna fem kilometer mens hun har ventet på besøket, og hun gjør unna et par kilometer til mens hun prater med fylkesmannen og andre. 87-åringen har syklet seg til en 7. plass i sykkel-VM for eldre og imponerer fylkesmannen stort. 300 kilometer gjorde hun på tre uker i det spesielle sykkel-VM. -Selvfølgelig er det godt for beina at jeg sykler, sier hun.

Store endringer = bedre tjenester

Aktivitet i hverdagen er viktig enten du bor på helsesenteret til daglig eller av en eller annen grunn trenger rehabilitering på senteret eller hjemme. «Hverdagsrehabilitering» kaller pleie- og omsorgssjef i Lom, Oda Evy Øyen, det. Hun forteller om en omstilling i denne sektoren som har foregått siden 2015. Lista over endringer er mange, og det er langt mer enn å ordne opp med lokaler. Her er ressurser flyttet slik at flere får hjelp hjemme, her er blitt sykepleiere på alle vakter – ikke bare på helsehuset, men også i den hjemmebaserte omsorgen. Og her er funnet midler til stillingsbrøker for kreftkoordinator, demenskoordinator og fysioterapi. Dette bare nevnt som noen eksempler.

Fagpersoner + systemer + ressursfordeling = resultat

Så har de vært heldige med en god og stabil stab, for det er i koblingene mellom ressurser, systemer og fagpersoner at ting skjer. For eksempel at denne hjemmebaserte tjenesten – med fysioterapeut «attåt» – kan tilby opptrening hjemme hvis noe har skjedd. Her inngår en intensiv seks-ukers treningsperiode hvor det viktigste spørsmålet er: Hva er målet for pasienten? Det inspireres til trening hver dag, fysioterapeut er med i én dag. Her sjekkes det ut om pasienten når de målene hun selv har satt.

45 prosent mindre medisinbruk

Så forteller tilsynslegen, Merete Byre Haakonsen, som har vært lenge på helsehuset, om RASK. En prosess for å redusere medisinbruken for de 34 som bor der. Her er det også måling og systematikk som gjelder. Journaler som er så omfattende og forståelige at de kan brukes til opplæring i staben, der diagnoser og vurderinger kommer tydelig fram. Hvorfor gis den typen medisin og ikke den? Hvorfor gis ikke medisin i det hele tatt? Hva er bivirkningene som må tas hensyn til? Og resultatet: 45 prosent reduksjon i medisinbruken på ett år!

Torø Vaagaasarøygard serverer kortreist og velsmakende mat både til gjester fra kommuneadministrasjon og fylkesmannsembete. Hun forteller om et stort og godt kjøkken med fire utdanna kokker. Hun forteller også at her skrives menyene slik at de snakkes om; om det er tradisjonsmat, om det er kortreist og så videre. Dermed blir måltidene noe positivt å se fram til og snakke om.

-Men blir det dyrere med kortreist, spør fylkesmann Knut Storberget. Torø Vaagaasarøygard: -Veit’ikje! Og hun fortsetter med å fortelle om tradisjonsmiddager, kaffestund med hjemmebakt, suppe og skiver.

Fylkesmannen kaster frampå litt informasjon om «matgledekorpset» - etablert av departementet med en gjeng som reiser rundt for å inspirere.

Torø svarer: -Det gleder vi oss til! Vi har kanskje litt å lære dem….

KORRIDORPRAT