Nytt plangrunnlag for kommunal atomberedskap

En atomhendelse har lav sannsynlighet, men kan gi svært alvorlige konsekvenser. Derfor kreves det en godt planlagt beredskap.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 05.01.2017

Det nye plangrunnlaget gir kommunene veiledning i hvordan de kan etablere en atomberedskap som er samordnet med den nasjonale atomberedskapsorganisasjonen og tilpasset lokale behov.

Plangrunnlaget legger til grunn at kommunens beredskap ved atomhendelser er integrert i kommunens øvrige beredskap. Det betyr bl.a. at atomhendelser må inkluderes i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse, og at kommunens atomberedskapsplan inngår i eller kobles til kommunens øvrige beredskapsplan(er).

Plangrunnlaget er utarbeidet av Statens trålevern og Samarbeidsutvalget for fylkesmennene og erstatter plangrunnlaget fra 2008.

Atomberedskap

Organisering av atomberedskap

Atomberedskapen i Norge har utgangspunkt i erfaringene fra Tsjernobyl-ulykken i april 1986. I etterkant av ulykken ble det derfor besluttet å etablere en permanent beredskap for atomhendelser.

Norsk organisering av atomberedskap i dag er forankret i kgl. res av 23. august 2013 "Atomberedskap - sentral og regional organisering" og lov av 12. mai 2006 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven).

Atomberedskapsorganisasjonen består av tre nivåer. Et sentralt nivå, et regionalt nivå og et lokalt nivå.

Sentralt nivå

  • Kriseutvalget (KU)- ledes av Statens strålevern
  • Kriseutvalgets rådgivere
  • Kriseutvalgets sekretariat

Regionalt nivå

  • Atomberedskapsutvalget (ABU)- ledes av Fylkesmannen

Lokalt nivå

  • Kommunens kriseledelse