644 millioner kroner mer i frie inntekter til Nordland

Regjeringa foreslår en vekst på to milliarder kroner i kommunesektoren sine frie inntekter i 2021. Av disse er det foreslått å overføre 644 millioner kroner mer i frie inntekter til Nordland.

Dette ble klart da Regjeringen la frem statsbudsjettet for 2021 i dag, 7. oktober.

Alle dokumentene og pressemeldinger ligger på Regjeringens nettsider her!

Inntektssystemet for kommunene i 2021

  • Vekst i frie inntekter på 2,0 milliarder kroner
  • Særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner
  • Ressurskrevende tjenester 30 millioner kroner

For å sette kommunene i stand til å levere gode tjenester både under og etter koronakrisen, foreslår regjeringen at kommunesektoren får en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner i 2021.

Veksten er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Av veksten på 2 milliarder kroner, får kommunene en vekst på 1,6 milliarder kroner, mens fylkeskommunene får en vekst på 0,4 milliarder kroner.

Regjeringen vil inkludere flere slik at alle får muligheten til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Derfor er 100 millioner kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med satsing på barn og unges psykiske helse.

Regjeringen vil skape en grønnere fremtid ved å legge til rette for at næringslivet kan skape flere grønne jobber. Derfor er 100 millioner kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene begrunnet med satsing på lav- og nullutslippsløsninger for ferger.

Regjeringen foreslår også at kommunesektoren får et særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner som kompensasjon for skattesvikt som følge av koronakrisen i 2020. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter.

Enkelte små kommuner har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange opp disse kommunene, foreslår regjeringen å øke skjønnsrammen for 2021 med 30 millioner kroner.

Kommunal deflator

Prosent

Anslag NB 2020

Anslag RNB 2020

Anslag 2020 i statsbudsjettet for 2021

Anslag 2021

Deflator

3,1

1,4

1,6

2,7

Herav lønnsvekst

3,6

1,5

1,7

2,2

Innsparingen som følge av lavere kommunal deflator i 2020 er nå anslått til 8,2 mrd. kr, ned fra 9,1 milliarder kroner i RNB.

Lønns- og prisveksten i kommunesektoren måles ved den kommunale deflatoren. For 2020 anslås denne nå til 1,6 prosent, noe som er 0,2 prosentpoeng høyere enn i vår. Lønns- og prisveksten er fortsatt betydelig lavere enn 3,1 prosetn. anslått i fjor høst.

Nordland

Tabellen under viser anslag på vekst i frie inntekter for kommunene i Nordland fra 2020 til 2021.

Som frie inntekter regner vi skatt på inntekt og formue (inklusive naturressursskatt) og rammetilskudd. Tabellen viser veksten etter anslag på regnskap for 2020. Alle tall er i nominell kroner.


Fra 2020 til 2021 er det på landsbasis en nominell vekst i de frie inntektene til kommunene på 3,0 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2020. Det er anslått at kommunene i Nordland samlet sett vil få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7 prosent.

I Nordland har 14 av 41 kommuner en vekst som er høyere enn, eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Værøy kommune med 4,9 prosent, mens Vevelstad kommune og Træna kommune har lavest vekst med 1,1 prosent.

Kommune

Anslag på frie inntekter 2020

Anslag på oppgåve-korrigerte frie inntekter 2020

Anslag på frie inntekter 2021

Anslag på oppgåve-korrigert vekst 2020-2021

Anslag vekst rekneskap 2020-2021

 

(1 000 kr)

(1 000 kr)

(1 000 kr)

(1 000 kr)

(prosent)

 

1

2

3

4

5

1804 Bodø

2 959 534

2 900 999

2 992 526

91 527

3,2

1806 Narvik

1 333 826

1 307 666

1 358 771

51 106

3,9

1811 Bindal

117 299

114 594

117 034

2 440

2,1

1812 Sømna

148 654

145 465

150 261

4 796

3,3

1813 Brønnøy

504 687

494 334

504 237

9 903

2,0

1815 Vega

96 718

94 520

98 332

3 812

4,0

1816 Vevelstad

54 504

53 108

53 673

565

1,1

1818 Herøy

133 312

130 344

134 804

4 460

3,4

1820 Alstahaug

448 330

439 089

453 174

14 085

3,2

1822 Leirfjord

170 870

167 095

174 406

7 311

4,4

1824 Vefsn

811 606

795 498

819 129

23 632

3,0

1825 Grane

117 449

114 879

117 040

2 162

1,9

1826 Hattfjelldal

111 609

109 191

110 757

1 566

1,4

1827 Dønna

115 995

113 451

116 572

3 121

2,8

1828 Nesna

131 134

128 388

130 572

2 184

1,7

1832 Hemnes

305 151

298 842

307 480

8 638

2,9

1833 Rana

1 521 601

1 491 282

1 529 700

38 418

2,6

1834 Lurøy

197 717

194 180

197 048

2 868

1,5

1835 Træna

49 944

49 076

49 617

541

1,1

1836 Rødøy

113 794

111 724

113 256

1 531

1,4

1837 Meløy

431 296

422 643

430 593

7 949

1,9

1838 Gildeskål

154 900

152 056

154 502

2 445

1,6

1839 Beiarn

89 605

87 581

91 238

3 658

4,2

1840 Saltdal

308 604

302 203

314 454

12 251

4,1

1841 Fauske

571 230

559 821

572 050

12 230

2,2

1845 Sørfold

148 777

146 079

150 393

4 314

3,0

1848 Steigen

187 588

183 660

192 055

8 395

4,6

1851 Lødingen

158 004

154 704

158 695

3 991

2,6

1853 Evenes

109 299

107 340

108 986

1 646

1,5

1856 Røst

53 179

52 286

52 990

704

1,3

1857 Værøy

70 493

69 246

72 610

3 364

4,9

1859 Flakstad

102 490

100 195

101 861

1 667

1,7

1860 Vestvågøy

700 009

685 400

705 359

19 959

2,9

1865 Vågan

582 685

570 734

584 640

13 906

2,4

1866 Hadsel

502 624

492 327

502 678

10 351

2,1

1867 Bø

190 746

186 809

189 995

3 186

1,7

1868 Øksnes

285 759

279 827

287 236

7 409

2,6

1870 Sortland

628 304

615 311

634 601

19 290

3,1

1871 Andøy

311 431

304 838

310 640

5 802

1,9

1874 Moskenes

83 956

82 515

84 363

1 848

2,2

1875 Hamarøy

223 005

218 659

222 266

3 607

1,6

Nordland

15 420 718

15 110 958

15 523 596

412 638

2,7

Ressurskrevende tjenester

Det har vært en svært sterk vekst i ordningen for ressurskrevende tjenester siden den ble innført i 2004. Da var utbetalingene på 1,5 milliarder kroner, mens det i budsjettet for 2021 bevilges over 11 milliarder kroner.

Kompensasjonsgraden beholdes uendret på 80 prosent. Det foreslås en innstramming ved å øke innslagspunktet med 46 000 kroner utover lønnsveksten. Dette er en innstramming tilsvarende 300 millioner kroner og vil påvirke kommunenes budsjetter allerede for 2020.

Innstrammingen vil i utgangspunktet ikke påvirke tjenestetilbudet til mottakerne, da de vil ha rettigheter etter blant annet helse- og omsorgstjenesteloven.

Det er enkelte kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange opp kommuner med spesielt høye utgifter per innbygger, økes skjønnsrammen med 30 mill. kroner.

Midlene skal rettes mot kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av ressurskrevende tjenester. Det vil også bli tatt hensyn til andre forhold, som kommuneøkonomien.

Midlene vil bli fordelt fra departementet, da dette gjelder et fåtall kommuner.

Kommuneøkonomien under koronakrisen – forslag i statsbudsjettet 2021

Fylkeskommunene får en kompensasjon på 1,25 mrd. kr for tapte billettinntekter i kollektivtransporten. I 2020 er fylkeskommunene kompensert med i alt 4,6 mrd. kr.

Smitteverntiltakene i forbindelse med pandemien har gitt økt belastning for pårørende av barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet med 100 mill. kr som en engangsbevilgning begrunnet med behovet for å gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen vil også legge frem et tillegg til 2021- budsjettet i november med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende bevilgningsforslag.

Våren 2021 vil den endelige skatteinngangen og lønns- og prisveksten i 2020 være kjent. Arbeidsgruppen som kartlegger de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av korona krisen, vil legge frem endelig rapport innen 1. april. På bakgrunn av dette vil regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med en analyse av de samlede økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunesektoren.

Kommuneøkonomien – endringer i 2020

Regjeringen og Stortinget har iverksatt omfattende økonomiske tiltak rettet mot kommunesektoren i løpet av våren. Dette utgjør i alt 19,6 milliarder kroner. Samlet sett er det vedtatt økte bevilgninger til kommunesektoren på 17,4 milliarder kroner. I tillegg har kommunesektoren fått redusert utgifter som følge av at arbeidsgiveravgiften midlertidig ble redusert i to måneder. Dette utgjør 2,2 milliarder kroner.

Nye forslag i proposisjon 21. september på 2,5 milliarder kroner:

  • Kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransport: 1,5 mrd.
  • Skjønnsmidler til kommuner til oppfølging av TISK: 500 mill.
  • Støtte til lokalt næringsliv mv: 300 mill.
  • Testing ved grenseoverganger: 200 mill.

Kommunene har også fordel av lavere anslått lønns- og prisvekst i 2020. Sammenliknet med anslaget i saldert budsjett 2020, utgjør reduserte utgifter som følge av lavere lønns- og prisvekst 8,2 milliarder kroner.

Det endelige svaret på hvor mye kommunesektoren sparer på lavere lønns- og prisvekst, får vi ikke før regnskapstallene for 2020 foreligger våren 2021. Summen av vedtatte bevilgninger og tiltak, nye forslag og lavere kostnadsvekst utgjør 30,3 mrd. kroner.

I nysalderingen av statsbudsjettet 2020 vil regjeringen komme tilbake med en ny vurdering av kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter som følge av virusutbruddet. Regjeringen legger fram nysalderingen for Stortinget i andre halvdel av november.

Skjønnstilskuddet 2021

Total skjønnsramme for kommunene er 1,025 mrd. kroner. Basisrammen er på 850 mill. kroner.

Reservepotten i departementet er på 150 mill. kroner. Dette inkluderer kompensasjon for kommuner som har mistet veksttilskudd i forbindelse med sammenslåing (12,8 millioner kroner) og 30 millioner kroner til ressurskrevende tjenester.

Disse 30 millionene som ligger på departementets reservepott skal gå til kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av ressurskrevende tjenester. Midlene fordeles når regnskapstallene for ressurskrevende tjenester foreligger. Prosjektskjønnspotten er satt til 25 mill. kroner.

Bærekraftige kommuner og fylkeskommuner

Gjennom virusutbruddet har oppmerksomheten vært rettet mot utfordringene her og nå.

Men det langsiktige bildet er det samme som tidligere. Befolkningen eldes samtidig som det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Befolkningens forventninger til gode tjenester øker.

Norge er grunnleggende sett godt rustet til å møte fremtiden, men dette er et regnestykke som bare går opp hvis ressursene brukes mer effektivt. Innovasjon vil bli avgjørende. Det vil ikke bare gi oss mer igjen for hver krone – det vil også gi oss tjenester som er bedre tilpasset den enkeltes behov.

Digitaliseringen har tatt syvmilssteg det siste halve året. Den utviklingen må fortsette. De globale utfordringene kan vi bare løse sammen.

FNs bærekraftsmål gjelder for alle land, og alle har ansvar for å bidra til at de nås. Norske kommuner kan virke små i et slikt perspektiv, men faktum er at 2/3 av delmålene for bærekraft bare kan nås gjennom lokal innsats og lokale prioriteringer.

Kommunesektorenes innsats er altså avgjørende for at vi skal lykkes i å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling.