Urbant landbruk

Hva er urbant landbruk?

Urbant landbruk kjennetegnes ved landbruksrelaterte aktiviteter i og rundt byer og tettsteder. Forskere har definert urbant landbruk som todelt: det bynære landbruket og felles dyrkningsaktiviteter i by og tettsteder. 

Det bynære landbruket omfatter tradisjonelt landbruk og hagebruk i og rundt byen/tettstedet, som leverer tjenester og varer til byen eller tettstedet. Her hører også andelslandbruk, kommersiell produksjon av mikrourter, takfarmer eller annen hagebruksproduksjon inn, gjerne tilknyttet storhusholdninger som restauranter. Stadig flere entreprenører som ikke er tilknyttet gårdsdrift, utvikler innovative nisjeprodukter og grønne tjenester i urbane strøk. Birøkt og honning er også en viktig del av den kommersielle matproduksjonen i byen. I det bynære landbruket inviteres gjerne lokalsamfunnet inn med besøksgård, gårdsbutikk, Inn på tunet, kurs, dugnad og andre aktiviteter.

Den andre delen omfatter dyrkingsaktiviteter, som parsellhager, takhager, felleshager, private hager og skole- og sansehager. Disse kan være i offentlig eller privat regi, og hvor helse, klima, miljø, bærekraftig byutvikling og integrering står i fokus, mer enn selve matproduksjonen. Mange dyrkingsaktiviteter knyttes til arbeidstrening og utdanning, og springer ofte ut fra grasrot-initiativer og preges av samhandling mellom det offentlige, næringsliv og ideelle aktører, på tvers av fagfelt og bransjer.

Nasjonal strategi

Regjeringen besluttet i 2019 å utarbeide en nasjonal strategi for urbant landbruk. Regjeringens mål er å etablere prosjekter som bidrar til bærekraftig byutvikling, integrering, utdanning, arbeidstrening, innovasjon og klimatilpasning. Strategien ble lansert i februar 2021 og du finner hele strategien under lenker.

Hvorfor er Statsforvalteren i Innlandet opptatt av urbant landbruk?

En av Statsforvalterens oppgaver er å forvalte norsk landbruk. I forhold til mål i landbrukspolitikken, Innlandets regionale planer for klima, energi og miljø, og for samfunnssikkerhet kan urbant landbruk bidra på flere områder. I og rundt alle byene i Innlandet er det urbant og bynært landbruk. Det bynære landbruket skjøttes gjennom beiting, åkerdrift og skogsdrift. Kulturlandskapet er ofte rekreasjons- og turområder for befolkningen. Aktiv mat- og tjenesteproduksjon i det bynære landbruket bidrar til å holde arealene i bruk til landbruksformål og bidrar gjennom dette til å verne om matjorda. Urbant landbruk kan bedre omdømmet og kunnskapen om norsk landbruk i befolkningen, skape forståelse for matjordas betydning, skape møteplasser, støtte opp om direkte salg av varer og tjenester, øke matsikkerhet og dyrkingskompetanse. Urbant landbruk kan også bidra inn i helse, utdanning og integrering som Statsforvalteren også har et forvaltningsansvar for.

Pilotprosjekt i Hamar

De siste årene har Statsforvalteren i Innlandet jobbet tett med Hamar kommune med et pilotprosjekt for å løfte satsningen på urbant landbruk med aktiv inkludering av flere grupper i lokalsamfunnet. I Finsal sanse- og skolehage får skoleelever lære om og delta i dyrking av grønnsaker, og beboerne på sykehjemmet har fått en hyggelig hage rett utenfor døra. Kommunen samarbeider også med kriminalomsorgen som får bidra i meningsfulle oppgaver med bygging, stell og vedlikehold av hagen.

Hamar kommune ble premiert med KLPs bærekraftspris for urbane landbruksprosjekt i 2021. Prosjektet i Hamar har tilført viktig kompetanse til Innlandet og andre kommuner kan lære av erfaringene i Hamar. Prosjektet ble støttet med skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Innlandet.

Ta gjerne kontakt med oss om du har en ide

Har du ide til et urbant landbruksprosjekt i din kommune? Eller har kommunen prosjekter som allerede er i gang, og som dere ønsker å styrke ytterligere? Ta gjerne kontakt med oss hos Statsforvalteren, så tar vi en prat om dette.