Klimatiltak i landbruket

Collage med bilder som viser målerpanel for utslipp på traktor, traktor med nedleggingsutstyr for husdyrgjødsel, pluggplante av gran, grønt jorde, stabel av trestammer og traktor med kunstgjødselspreder.

Statsforvalteren i Innlandet ønsker større fokus på klimatiltak i landbruket. Målet er mer kunnskap, aktivitet og at vi iverksetter effektive tiltak.  Klimatiltak i skogbruket og jordbruket reduserer klimagassutslippene, binder karbon og forbereder landbruket på et endret klima. Klimaendringene gir allerede våtere og mer uforutsigbart vær, og vi vil med stor sannsynlighet få en lengre vekstsesong. For å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten og mål om selvforsyning, må vi tilpasse oss det endrede klimaet.

Klimaavtale

I 2019 inngikk Regjeringen og organisasjonene i jordbruket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag) en klimaavtale. Klimaavtalen er en intensjonsavtale for å arbeide for å redusere klimagassutslipp samt å øke karbonopptak i jordbruket. Avtalen har tre hoveddeler; jordbrukets bidrag, regjeringens bidrag og hvordan avtalen skal følges opp. Det er satt et mål om at utslipp skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030.

Landbrukets klimaplan

Som et svar på klimaavtalen ble Landbrukets klimaplan utarbeidet i 2020. Planen viser hvordan et samlet jordbruk skal nå målet om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord i perioden 2021-2030. Klimaplanen ble revidert våren 2024 og baserer seg på ni satsingsområder:

  1. Klimakalkulator & klimarådgivning
  2. Avl og friskere husdyr
  3. Klimavennlig fôring
  4. Fremtidsrettet agronomi
  5. Fossilfri maskinpark
  6. Fossilfri oppvarming
  7. Bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg
  8. Jorda som karbonlager og arealbruk
  9. Klimarisiko og klimatilpasning

Prosjektet klimasmart landbruk, som er eid av en samlet landbruksnæring, skal utvikle verktøy for klimasmart drift og spre informasjon om landbrukets klimasatsing. Prosjektet har utviklet «Landbrukets klimakalkulator», som foreløpig (pr. 2024) er tilgjengelig for produksjonene ammeku, melkeku, grovôr, korn, gris, sau slaktekylling, egg, potet og noen frilandsgrønnsaker. Klimakalkulatoren er et verktøy som beregner klimagassutslipp på gårdsnivå og er dermed et viktig hjelpemiddel for å identifisere effektive klimatiltak tilpasset den enkelte gård.

Norsk landbruksrådgiving (NLR) og TINE tilbyr klimarådgivning med utgangspunkt i klimakalkulatoren hvor gårdbruker får helhetlig rådgiving om gårdens klimastyrker og muligheter. I samråd med bonden utarbeider de en tiltaksplan med klimatiltak som er relevante for deres gårdsbruk. Gårdbruker kan søke om refusjon for kostnader ved klimarådgiving gjennom RMP.

God agronomi med fokus på riktig og presis bruk av gjødsel, god drenering, riktig høstetidspunkt og god jordhelse, vil ha positiv effekt på klimagassutslipp og binding av karbon i jord. I tillegg kan energieffektivisering, biovarme, solceller m.m. bidra positivt til å redusere kostnader.

Kommunene, fylkeskommunen og Statsforvalteren forvalter ulike tilskuddsordninger knyttet til klimatiltak. Under lenker finner du tilskuddsordninger som kan gi midler til klimaaktiviteter i landbruket. Vi har også lenket til nyttige informasjonssider om klima i jordbruket m.m.