Regionale miljøtilskudd

Foto: Arne Johanson
Foto: Arne Johanson

For å opprettholde og øke artsmangfoldet i jordbrukets kulturlandskap, kan gårdbrukere få støtte til regionale miljøtiltak.

Slik søker du

  • Fristen for gårdbrukere som søker om regionale miljøtilskudd er 15. oktober.
  • Fristen for beitelag som søker om tilskudd til drift er 15. november.
  • Du  søker med elektronisk søknadsskjema i Altinn

Kontakt kommunen din hvis du har behov for å søke på papir. 

Søknadsskjema Troms og Finnmark 2019.pdf

Søknadsskjema Troms og Finnmark 2019_nynorsk.pdf

 

Nytt miljøprogram i 2019

Partnerskap landbruk i Troms og Finnmark har vedtatt nytt regionalt miljøprogram for Troms og Finnmark. Det nye miljøprogrammet er gjeldende i perioden 2019-2022. Fylkesmannen har utarbeidet ny forskrift, som er gjeldende for begge fylkene.

Årets regionale miljøtilskudd inneholder noen nye tiltak, og noen av de gamle tiltakene har gått ut. I tillegg er det noen av tiltakene som har fått noe endret innhold i forhold til tidligere år.

Veileder til forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket (Troms og Finnmark 2019)  
Veilederen utdyper bestemmelsene i forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Troms og Finnmark.

Fylkesmannen oppfordrer deg til å lese veilederen grundig, og sette deg inn i vilkårene for hvert enkelt tilskudd. Ta kontakt med din kommune om du er usikker på om du oppfyller vilkårene for å motta tilskudd.

Tilskuddsrammen for Troms er 10,9 millioner kroner. Tilskuddsrammen for Finnmark er 3,7 millioner kroner. Det er ulike satser i Troms og Finnmark i 2019. De foreløpige satsene er fastsatt i samråd med faglagene i begge fylkene, ut fra prognoser utarbeidet av Fylkesmannen.

Tilskuddene omfatter 8 ulike kapitler med 21 ulike typer miljøtiltak. Kapitlene er kalt: kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, friluftsliv, avrenning til vann, utslipp til luft, plantevern og miljøavtale. For noen av fagområdene har vi gjengitt kart og annen viktig informasjon under. 

Kulturlandskap

Under kapittel 2 om kulturlandskap finner du tiltakene; drift av bratt areal, drift av beitelag, beiting på verdifulle jordbrukslandskap på innmark eller utmark, slått av verdifulle jordbrukslandskap og skjøtsel av åkerholmer og gårdsdammer.

I denne sammenhengen er verdifulle kulturlandskap definert som følger: 

I Troms: Områder innenfor jordbrukslandskapstype "Kysten av Troms" (kart). 

Kystbygdene i Troms kart.pdf

I Finnmark: 

a) Fulldyrka eller overflatedyrka areal på gårdsbruk uten helårs forbindelse i hele Finnmark fylke.

b) Fulldyrka eller overflatedyrka areal som ligger ytterst ved havet eller minimum 200 meter over havet. Tilskuddet kan gis i følgende kommuner: Kautokeino, Loppa, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø.

I tillegg kan tilskuddet gis til følgende begrensede områder: Øyene Seiland, Stjernøya og Sørøya, Veidnesklubben i Lebesby, Nordkynhalvøya, Langfjorden i Gamvik kommune og områdene i Vadsø kommune øst for Vadsø by. 

Biologisk mangfold

For slått av slåttemyr og slåttemark og skjøtsel av andre biologisk verdifulle arealer, gjelder at arealene er biologisk verdifulle enten ved at dette går frem av Naturbasen, Artskart eller dette på annen måte kan dokumenteres. 

 

Avrenning til vann og miljøavtale

For tiltakene kapittel 6 Avrenning til vann: Kantsone i eng og kapittel 9: Miljøavtale, gjelder det at arealene det gis tilskudd til drenerer til vannforekomster som er påvirket av forurensning fra jordbruket, jf. vann-nett.no (bruk Chrome). Kart over disse områdene er gjengitt under.  

Kart over jordbrukspåvirkede vassdrag Troms og Finnmark.png

Kart over jordbrukspåvirkede vassdrag Troms og Finnmark.png

Liste over vannforekomster påvirket av jordbruk med lenke til forekomsten i vann-nett 

Finnmark:

Lenke vann-nett.no Vannforekomstnavn Påvirkningsgrad Økologisk tilstand Vannområde    
212-590-R Tverrelva Øvre Stor grad Moderat Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya    
    Ukjent grad Moderat Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya    
212-588-R Tverrelva nedre Middels grad Moderat Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya    
211-54-R Bognelv Stor grad Moderat Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya    
212-595-R Hjemmeluft bekk 2, Nyheim Stor grad Moderat Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya    
212-68-R Aronneskjosene Stor grad God Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya    
213-48-R Bekkefelt på Årøya i Altafjorden Stor grad Moderat Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland    
225-32-R Niitynjänkkä Stor grad God Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden    
224-31-R Brennelvfjorden- nedbørsfelt på østsiden Middels grad Moderat Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden    
217-55438-L Mellomvannet Ukjent grad God Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland    
231-26-R Nordmannsethvatnet-bekkefelt Ukjent grad Udefinert Laksefjorden/Norkinnhalvøya    
212-958-R Kautokeinoelva og del av Máze Ukjent grad Udefinert Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya    

 

Troms: 

 
VannforekomstID Vannforekomstnavn Påvirkningstype Påvirkningsgrad Økologisk tilstand Vannområde Kommunenavn
0401010502-6-C Bygdesundet indre Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Harstad - Salangen Kvæfjord
0402010900-1-C Nordfjordbotn Diffus avrenning fra beite og eng Liten grad Moderat Bardu - Målselv Balsfjord
177-137-R Mølnelva fra Kasfjordvatn Diffus avrenning fra beite og eng Liten grad Moderat Harstad - Salangen Harstad
177-146-R Vikelva nedre Kvæfjord Diffus avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel Stor grad Moderat Harstad - Salangen Kvæfjord
177-48339-L Vikevatnet Diffus avrenning fra fulldyrket mark Middels grad God Harstad - Salangen Harstad
177-48181-L Kasfjordvatn Diffus avrenning fra beite og eng Stor grad Moderat Harstad - Salangen Harstad
    Diffus avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel Stor grad Moderat Harstad - Salangen Harstad
177-51-R Bekk til Kilbotn Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Harstad - Salangen Harstad
177-57-R Elda til Kvæfjorden Diffus avrenning fra beite og eng Liten grad Moderat Harstad - Salangen Kvæfjord
    Fysisk endring grunnet jordbrukstiltak Middels grad Moderat Harstad - Salangen Kvæfjord
177-68-R Vikvågen bekkeløp Diffus avrenning fra beite og eng Stor grad Moderat Harstad - Salangen Kvæfjord
177-88-R Storelva til Sørvika Harstad Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Harstad - Salangen Harstad
177-89093-L Brokvikvatn Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Harstad - Salangen Harstad
189-20-R Nerelva Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Harstad - Salangen Skånland
189-41-R Sandstrand bekkefelt Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Dårlig Harstad - Salangen Skånland
190-15-R Spansdalselva midtre 2 Diffus avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Dårlig Harstad - Salangen Lavangen
190-17-R Spansdalselva Diffus avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Dårlig Harstad - Salangen Lavangen
190-33-R Myrelva Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad God Harstad - Salangen Lavangen
190-40-R Spansdalselva midtre1 Diffus avrenning fra beite og eng Liten grad Dårlig Harstad - Salangen Lavangen
190-41-R Spansdalselva øvre Jordbruksaktivitet helt ned til vannkanten. Liten grad Dårlig Harstad - Salangen Lavangen
191-130-R Salangselva ved Bones bekkefelt Fysisk endring grunnet jordbrukstiltak Middels grad Moderat Harstad - Salangen Bardu
191-39-R Bekker ved Prestbakkmoen Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Dårlig Harstad - Salangen Salangen
194-96-R Laukelva Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Senja Tranøy, Lenvik
196-108-R Mårelva Diffus avrenning fra beite og eng Liten grad Udefinert Bardu - Målselv Målselv
196-148-R Bjelma Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Bardu - Målselv Målselv, Sørreisa
196-167-R Sandselva Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Svært god Bardu - Målselv Balsfjord
196-183-R Storelv til Litlvatnet Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Bardu - Målselv Balsfjord
196-51527-L Sandsvatn Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad God Bardu - Målselv Balsfjord
196-51628-L Litlvatnet Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Bardu - Målselv Balsfjord
    Diffus avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Moderat Bardu - Målselv Balsfjord
198-39-R Kjoselva Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Balsfjord - Karlsøy Balsfjord
198-46-R Tømmerelva i Balsfjord Diffus avrenning fra beite og eng Liten grad Moderat Balsfjord - Karlsøy Balsfjord
198-54-R Furumoelv og Trollelv  til Josefvatn Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Moderat Balsfjord - Karlsøy Balsfjord
205-18-R Taifhaanilo - Skibotnelva bekk Diffus avrenning fra beite og eng Liten grad Dårlig Lyngen - Skjervøy Storfjord
206-52297-L Vatnvatnet Diffus avrenning fra gjødsellager Ukjent grad Moderat Lyngen - Skjervøy Gáivuotna / Kåfjord
208-110-R Joselva Diffus avrenning fra beite og eng Middels grad Ikke relevant Nordreisa - Kvænangen Nordreisa

Det er vurdert at disse vannforekomstene vil kunne bedre sin miljøtilstand eller beskyttes mot forurensning, dersom avrenningen fra jordbruket reduseres. Der tilstanden er dårligere enn god, vil mindre avrenning fra jordbruket kunne bidra til bedre miljøtilstand i vassdraget. Der tilstanden er god eller bedre, kan en reduksjon av avrenningen bidra til at miljøtilstanden holder seg god på sikt. Det trenger imidlertid ikke være jordbruket som er hovedårsaken til dagens risiko/tilstand.