Ny kunnskap om grasbasert melk- og kjøttproduksjon i Nord-Norge

Interessen for melk og kjøtt produsert på grovfôr, med begrenset bruk av kraftfôr, er økende. Konseptet fremmer både dyrevelferd, miljøhensyn og kvalitet, og imøtekommer etterspørselen etter mer miljøvennlig mat blant forbrukere.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 02.12.2019

En del bønder bruker allerede konseptet aktivt i sin markedsføring, og Debio Info jobber med å utvikle en merkeordning for grasbasert kjøtt- og melk. Her beskrives «grasbasert» som en produksjon med bruk av maksimalt 10 % kraftfôrandel. 

 

Er det potensiale for grasbasert produksjon i Nord Norge?

Bærebjelken i landbruket i Nord-Norge er grasbasert husdyrproduksjon. Landsdelen byr på noen av landets beste utmarksbeiteressurser, noe som gir gode forutsetninger for å legge om til en driftsform med begrenset bruk av kraftfôr. Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Nordland har derfor gått i gang med et prosjekt for å øke kunnskapen om og interesse for denne driftsformen blant bønder i Nord-Norge.

 

Økonomi er avgjørende

For bonden er det viktig å vite om det er økonomi i å legge om til en slik driftsform. Som en del av prosjektet har NIBIO nettopp utarbeidet en rapport som undersøker nettopp dette for de viktigste produksjonene i det nordnorske landbruket, altså produksjon av melk og kjøtt på storfe og småfe (geit og sau).

 

Muligheter for kjøtt, utfordringer for melk

Rapporten viser at det er mulig å legge om storfe- og sauekjøtt produksjon til en grasbasert produksjon i Nord-Norge, og samtidig sikre en lønnsom drift. Den peker på potensiale som ligger i økt utnyttelse av utmarksbeiteressurser, i tillegg til å ta i bruk grovfôrarealer som i dag er ute av drift, og å øke avling og fôrkvalitet gjennom agronomiske tiltak. Grasbaser melkeproduksjon, på både ku og geit, er vanskeligere å se for seg. En omlegging vil reduserer avdråtten per årsku med 53 prosent uten bruk av kraftfor og med 45 prosent ved bruk av 10 prosent kraftfôr. For geit er tilsvarende reduksjon på hele 64 prosent, selv med bruk av 10 prosent kraftfôr.

 

Merpris og tilskudd er nødvendig

Rapporten konkluderer med at både priser og tilskudd må økes dersom det skal være lønnsomt å legge om, spesielt for melkeprodusenter. Prisen må dobles per liter kumelk ved 10 prosent kraftfôrandel, eller kompenseres med et tilskudd mellom 7 485 – 9 315 kroner per dyr dersom driftsresultatet skal opprettholdes. For storfekjøttproduksjon må pris per kg kjøtt økes med 10 prosent ved 10 prosent kraftfôrandel og en tilskuddssats på 76 kroner per dyr. For sau vil det ikke være nødvendig å øke prisen eller tilskudd for alternativet 10 prosent kraftfôr.

Rapporten danner et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å mobilisere for denne driftsformen. Den viser tydelig at det mulig å legge om til en grasbasert kjøttproduksjon for bønder i Nord-Norge.