Kommuneøkonomi

Kommuner kan få råd og veiledning av Fylkesmannen om alle sider ved kommunal økonomiforvaltning. Fylkesmannen veileder om blant annet regelverk, inntektssystem, statsbudsjettet, KOSTRA-rapportering og så videre.


Her kan du lese om:


Fylkesmannen kontrollerer om kommuner skal meldes inn i ROBEK. Vi skal også følge opp ROBEK-kommunene for å sikre at de får en sunn økonomi og kan meldes ut fra ROBEK.

Fylkesmannen godkjenner kommunale vedtak om garantier som er større en den fastsatte minsteverdien.

Kommunene får skjønnsmidler som en del av rammetilskuddet fra staten. Fylkesmannen fordeler skjønnsmidlene.

Kommunene skal rapportere nøkkeltall til KOSTRA. Fylkesmannen veileder kommunene, slik at kommunene rapporterer i tide og leverer data med god kvalitet. Fylkesmannen skal også bidra til at kommunene selv bruker KOSTRA-tallene når de evaluerer og planlegger egen virksomhet.


Statsbudsjettet og inntektssystemet

Hvert år får kommunene tildelt midler gjennom statsbudsjettet. Kommunenes inntekt er satt sammen av frie og bundne inntekter.

  • Frie inntekter består av rammetilskudd og kommunenes andel av inntekts- og formueskatt fra privatpersoner. Kommunen kan fritt disponere frie inntekter uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler.
  • Bundne inntekter består hovedsakelig av øremerkede tilskudd, gebyrer og egenbetalinger tilknyttet spesifikke kommunale tjenester.

Inntektssystemet skal bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Når rammetilskuddet fordeles tas det hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunenes kostnader og skatteinntekter. Dette kalles utgiftsutjevning og inntektsutjevning.

I KMDs portal «Frie inntekter» kan kommunene se hvordan kommunens rammetilskudd beregnes.

Regjeringen.no: Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

I kommuneproposisjonen på våren og statsbudsjettet på høsten, varsler regjeringen hva som blir kommunenes oppgaver, og hvilke inntekter kommunene får i året som kommer.

Når statsbudsjettet legges fram, trekker Fylkesmannen fram den viktigste informasjonen for kommunene i Troms og Finnmark. Vi skriver om kommuneøkonomi, det generelle økonomiske opplegget for kommunene og anslag på frie inntekter for kommunene.

Informasjonen publiserer vi på Fylkesmannens nettside (her du er nå) og vi sender brev med informasjonen til kommunene.

Statsbudsjettet.no: Regjeringens nettside der all informasjon og dokumenter fra regjeringen om statsbudsjettet samles for hvert år.

Abonnerer du på nyheter fra Fylkesmannen i kategorien Kommunal styring, får du varsel når vi publiserer saker om kommuneøkonomi. Lag abonnement her.

Kommuner som ønsker hjelp og veiledning om statsbudsjettet og disse temaene, kan kontakte Fylkesmannen.


Skjønnsmidler

Skjønnsmidler er en del av rammetilskuddet til kommunene. Rammetilskudd er penger som fordeles fra staten til kommunene.

Kommunene får tildelt skjønnsmidler for å kompensere for kostnader som ikke fanges opp av inntektssystemet eller andre faste tilskuddsordninger.

Skjønnsmidlene deles ut av Fylkesmannen etter Retningslinjer for skjønnstildeling gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Fordeling av skjønnsmidler

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnsmidlene. Kommunene før basisrammen i statsbudsjettet i oktober. Resten av skjønnsmidlene holdes tilbake og blir fordelt gjennom budsjettåret. Disse kalles tilbakeholdte skjønnsmidler og fordeles til blant annet fornying, innovasjon, satsinger, kommuner i økonomisk ubalanse (ROBEK) og kriseskjønn.

 


ROBEK

ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. ROBEK står for Register om betinget godkjenning og kontroll.

Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Fylkesmannen (på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet) for å gjøre gyldige vedtak om å ta opp lån eller langsiktige leieavtaler. Fylkesmannen kontrollerer også lovligheten av budsjettvedtakene.

Regler for å melde kommune inn i ROBEK

Den vanligste grunnen til at en kommune meldes inn i ROBEK er at kommunen ikke har klart å dekke inn underskudd i løpet av to år, som er kravet i kommuneloven.

Er underskuddet større enn 3 prosent av brutto driftsinntekter, så skal kommunen meldes inn i ROBEK uavhengig av alderen på underskuddet.

Kommuner kan meldes inn i ROBEK dersom de ikke vedtar budsjett, økonomiplan eller regnskap innen gjeldende frister.

Kommuner som vedtar et budsjett eller økonomiplan med underbalanse, blir også meldt inn i ROBEK.

Hvis det er åpenbart at det ikke er behov for å føre kontroll med kommunens låneopptak eller budsjett, så kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemme at kommunen ikke skal meldes inn i ROBEK, selv om kommunen oppfyller betingelsene for å meldes inn.

Lovbestemmelsen om ROBEK-innmelding står i kommunelovens kapittel 28. Statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse


KOSTRA

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og er et nasjonalt informasjonssystem. Det er i praksis en database fylt av tall som forteller om kommuner og fylkeskommuners virksomhet.

KOSTRA-databasen administreres av Statistisk sentralbyrå (SSB), men kommunene selv har plikt til å rapportere korrekt. SSB setter sammen KOSTRA-data til nøkkeltall som sier noe om blant annet ressursbruk, effektivitet og prioritering.

For eksempel finner du tall om pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid. Du kan også sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.

  • KOSTRA nøkkeltall: I KOSTRA-databasen kan du tilpasse nøkkeltalltabeller for alle fag- og tjenesteområder. 
  • Statistikkbanken: Statistikkbanken inneholder enda mer detaljerte tabeller hvis du ønsker å grave dypere i statistikken.

Rapportere inn til KOSTRA

Fylkesmannen skal veilede kommunene om hvordan rapportere økonomidata korrekt med bruk av arts- og fuksjonskontoplanen til KOSTRA.

Fylkesmannen er kommunenes førstelinjetjeneste og svarer på spørsmål om kontoplan. Kommuner kan kontakte Fylkesmannens fagpersoner:

KMD har ansvaret for regnskapsrapportering, og innholdet i og oppbyggingen av kontoplanene.

SSB har ansvaret for rapporteringsløsningen til KOSTRA. Les mer om KOSTRA-rapportering på SSB.


Garantier

Kommunene kan gi kommunale garantier etter nærmere fastsatte kriterier. Kriteriene står i kommuneloven og garantiforskriften.

Kommuner kan ikke gi garanti hvis den innebærer en vesentlig økonomisk risiko for kommunen eller hvis garantier gjelder næringsvirksomhet.

Garantivedtak fra kommunen skal alltid inneholde informasjon om:

  • hvem garantien er stilt for
  • hvilket formål garantien gjelder
  • hvilken type garanti som er stilt
  • det maksimale beløpet som det garanteres for og hvordan beløpet eventuelt reduseres i garantiperioden
  • hvilket tidspunkt garantien gjelder fra og når den opphører
  • om vedtaket må godkjennes av Fylkesmannen

Hvis kommunen garanterer for lån, skal garantivedtaket også inneholde:

  • lånets hovedstol, altså opprinnelig lånebeløp uten påløpte renter
  • renter og omkostninger

Kommunen kan selv godkjenne garantier under eller lik 800 000 kroner.

Om Fylkesmannen skal godkjenne kommunens garantivedtak, kommer an på kommunens innbyggertall:

0-3000 innbyggere i kommunen:
Fylkesmannen skal godkjenne garantier over 800 000 kroner

3001-10.000 innbyggere i kommunen:
Fylkesmannen skal godkjenne garantier over 2 000 000 kroner.

10.001-30.000 innbyggere i kommunen:
Fylkesmannen skal godkjenne garantier over 4 000 000 kroner.

30.001-100.000 innbyggere i kommunen:
Fylkesmannen skal godkjenne garantier over 7 000 000 kroner.

Over 100.000 innbyggere i kommunen:
Fylkesmannen skal godkjenne garantier over 10 000 000 kroner.

Fylkesmannen behandler søknader om kommunale garantier fortløpende. Kommunens søknad om godkjenning av kommunal garanti bør inneholde:

  • kommunens saksframlegg og vedtak i kommunestyre
  • søknad, vedtekter og regnskap fra selskapet/foreningen/laget som har søkt om kommunal garanti

Har du spørsmål om garantier eller søknad om godkjenning, ta gjerne kontakt med oss hos Fylkesmannen for veiledning i forkant.


 

Økonomiforum for kommunene 

Økonomisjefer og økonomimedarbeidere i kommunene i Troms og Finnmark kan delta på Økonomiforum på høsten hvert år.

Økonomiforum er en fagsamling som Fylkesmannen arrangerer sammen med NKK (Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund). Her kan kommunene dele erfaring, bygge nettverk og få faglig påfyll.

Informasjon om kommende Økonomiforum finner du i kurs- og konferansekalenderen.

Abonnerer du på nyheter i kategorien Kommunal styring får du også varsel om Økonomiforum.

Tidligere Økonomiforum: Program og presentasjoner

2019

Økonomiforum i Alta (18. - 19. september 2019)

Økonomiforum i Tromsø (19. - 20. september 2019)


Nyheter om kommuneøkonomi


07.10.2020

Statsbudsjettet og kommuneøkonomien 2021

I forslag til statsbudsjett for 2021, vil Regjeringen øke de frie inntektene til kommunene i Troms og Finnmark med 448 millioner kroner totalt. 15 kommuner får økte inntekter. Vår oppsummering finner du her. 

13.05.2020

Revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen

Regjeringen har lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene i 2021 på mellom 1,6 og 2,0 milliarder kroner.

23.03.2020

Ekstra skjønnsmidler på grunn av korona

Kommunene i Troms og Finnmark får omtrent 9 millioner kroner ekstra i skjønnsmidler på grunn av situasjonen med koronaviruset.

03.03.2020

Nedgang i folketallet

Folketallet i Troms og Finnmark sank med 1013 innbyggere i 2019. I Norge økte det med 39 368 personer i samme periode.  

27.11.2019

Nedgang i folketallet

De tre nordligste fylkene har hatt størst tilbakegang i folketallet hittil i år. Mens folketallet i Oslo og Akershus har hatt størst vekst. For landet samlet er veksten så langt i år 0,5 %.

Datoer for kommunenes KOSTRA-rapportering

Kommunene, interkommunale selskap og kommunale foretak skal rapportere elektroniske skjema og filuttrekk til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen 17. februar 2020.

07.10.2019

Statsbudsjettet 2020

I forslaget til statsbudsjett 2020 foreslår regjeringen 330,3 millioner kroner mer i frie inntekter for kommunene i Troms og Finnmark.

Nedgang i folketallet i Troms og Finnmark i 2. kvartal 2019

Alle de 3 nordligste fylkene har hatt tilbakegang i folketallet første halvår 2019 (1. og 2. kvartal sett under ett). Høyest vekst hittil i år har det vært i Akershus og Oslo.

15.05.2019

Revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen

Regjeringen har foreslått en økning i frie inntekter til kommunene i 2020.

Havbruksfond gir gode resultater

Foreløpige KOSTRA-tall viser at det har vært relativt gode netto driftsresultater for de fleste kommunene i Troms og Finnmark i 2018.

Flere nyheter