Samisk opplæring | Sámegiela oahpahus

Alle samiske elever har rett til opplæring i samisk, uavhengig av hvor de bor i landet. Elevene velger selv hvilket av de tre samiske språkene (nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk) de ønsker opplæring i. Skoleeier har det overordnede ansvaret for at elevenes rettigheter til samisk opplæring blir oppfylt.

Buot sámi ohppiin lea vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpahusa, geahčakeahttá dasa gos sii ásset riikkas. Oahppit válljejit ieža guđemuš sámegielas (davvisámegielas, julevsámegielas vai máttasámegielas) sii háliidit oahpahusa. Skuvlaeaiggádis lea bajimuš ovddasvástádus das ahte ohppiid vuoigatvuođat sámegiela oahpaheapmái ollašuhttojuvvojit.

Her kan du lese om
Dás sáhtát lohkat fáttáid

Rettigheter for eleven - plikt for skolen
Oahppi vuoigatvuođat – skuvlla geatnegasvuohta

Opplæring og i samisk
Oahpaheapmi sámegillii ja sámegielas

Fjernundervisning
Gáiddusoahpahus

Tilbydere av samisk fjernundervisning

Utstyr til fjernundervisning

Organisering av opplæringa
Oahpaheami organiseren

Friskoler
Friijaskuvllat

Tilskudd til opplæring
Doarjja oahpaheapmái


Rettigheter for eleven – plikt for skolen

§ 6-2 i opplæringsloven gir alle samiske elever rett til opplæring i samisk språk.

Hjemkommunen/fylkeskommunen skal sørge for opplæringen. Dersom skolen ikke klarer å skaffe en kvalifisert samisklærer, kan for eksempel opplæringen gis som fjernundervisning.

Samiske elever kan også ha rett til opplæring samisk, det vil si at opplæringen foregår på samisk i alle fag.

Skoleeier skal sørge for at elever og foreldre får informasjon om § 6-2 i opplæringsloven, og at den blir gjennomført. Skoleeier kan søke om statstilskudd. Fylkesmannen forvalter denne ordningen.

Oahppi vuoigatvuođat – skuvlla geatnegasvuođat

Oahpahuslága § 6-2 addá buot sámi ohppiide vuoigatvuođa sámegiela oahpaheapmái.

Ruovttugielda/fylkkagielda galgá fuolahit oahpaheamis. Juos skuvla ii nagat háhkat gelbbolaš sámegieloahpaheaddji, de sáhttá oahpaheami lágidit ovdamearkka dihte gáiddusoahpahussan.

Sámi ohppiin sáhttá maiddái leat vuoigatvuohta oažžut oahpaheami sámegillii, mii mearkkaša ahte oahpahuvvo sámegillii buot fágain.

Skuvlaeaiggát galgá fuolahit ahte oahppit ja váhnemat ožžot dieđuid oahpahuslága § 6-2 birra, ja ahte dat ollašuhttojuvvo. Skuvlaeaiggát sáhttá ohcat stáhtadoarjaga. Fylkkamánni  hálddaša dán ortnega.


Opplæring og i samisk

Opplæringsloven § 6-1 definerer at en same er en person som kan skrives inn i samemanntallet, samt barna hans/hennes. Alle samiske elever i Norge har derfor rett til samiskopplæring. Hjemkommunen skal sørge for at de får det, uavhengig av om kommunen ligger innenfor eller utenfor det samiske forvaltningsområdet.

Forvaltningsområdet for samiske språk er kommuner der samisk og norsk er likestilte språk, slik at de som bruker samisk skal få svar på samisk når de kontakter kommunen. I Norge inngår 12[1] kommuner i forvaltningsområdet.

  • Elevene i alle disse kommunene har rett til å få opplæring både i samisk språk, men også samisk. Det betyr at all opplæring i alle fag foregår på samisk.
  • Utenfor samisk forvaltningsområde, oppstår retten til å få all opplæring på samisk dersom 10 eller flere elever i kommunen (gjerne på tvers av skoler) krever det, og opplæringa skal fortsette så lenge det er minst 6 elever igjen i gruppa.
  • Opplæring i samisk er en rettighet for alle samiske elever, uavhengig av hvor mange andre som har slik opplæring i kommunen.

Opplæring i og på samisk reguleres i opplæringsloven § 6-2.

Opplæring i samisk vil si opplæring i samisk som første- eller andrespråk. I kommuner som er en del av samisk forvaltningsområde har alle elever i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. I kommuner utenfor samisk forvaltningsområde har samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Opplæring i samisk kan ikke sentraliseres i kommunen, og må gis på elevens nærskole.

Dersom kommunen/fylkeskommunen ikke kan gi opplæring i samisk med kvalifisert personell vil elevene ha krav på alternative former for opplæring, jf. opplæringsloven § 6-2 femte ledd og forskrift til opplæringsloven § 7-1. Slik alternativ opplæring betyr i praksis tilbud om fjernundervisning.

Oahpaheapmi sámegillii ja sámegielas

Oahpahuslága § 6-1 meroštallá ahte sápmelaš lea olmmoš gii sáhttá čálihuvvot sámi jienastuslohkui, ja su mánát maid. Danne lea buot sámi ohppiin vuoigatvuohta oažžut sámegieloahpaheami. Ruovttugielda galgá fuolahit ahte sii ožžot dan, geahčakeahttá dasa leago gielda sámi hálddašanguovllu siskkobealde vai olggobealde.

Sámegielaid hálddašanguvlui gullet gielddat, main sámegiella ja dárogiella leat ovttadássásaš gielat. Daid gielddain galget dat, geat geavahit sámegiela, oažžut vástádusa sámegillii go váldet oktavuođa gielddain. Norggas gullet 12[1]gieldda hálddašanguvlui.

  • Buot dáid gielddaid ohppiin lea vuoigatvuohta oažžut oahpaheami sihke sámegielas ja sámegillii. Dat mearkkaša ahte buot oahpaheapmi buot fágain čađahuvvo sámegillii.
  • Sámi hálddašanguovllu olggobealde lea vuoigatvuohta oažžut buot oahpaheami sámegillii juos 10 dahje eanet oahppit gielddas (áinnas iešguđet skuvllain) gáibidit dan, ja oahpaheapmi galgá jotkojuvvot nu guhká go uhcimustá 6 oahppi leat vel joavkkus. 
  • Oahpaheapmi sámegielas lea vuoigatvuohta, mii gullá buot sámi ohppiide, beroškeahttá man gallis earáin lea dakkár oahpaheapmi gielddas.

Láhkavuođđu sámegiela ja sámegiel oahpahussii lea oahpahuslága § 6-2:s.

Oahpaheapmi sámegielas mearkkaša ahte sámegiella oahpahuvvo vuosttas- dahje nubbegiellan. Gielddain mat gullet sámi hálddašanguvlui, lea buot ohppiin geat leat vuođđoskuvlaagis vuoigatvuohta oažžut oahpaheami sámegielas. Gielddain mat leat sámi hálddašanguovllu olggobealde, lea sámiin geat leat vuođđoskuvlaagis vuoigatvuohta oahpaheapmái sámegielas vuosttas- dahje nubbegiellan. Oahpaheapmi sámegielas ii sáhte lágiduvvot nu ahte oahppit čohkkejuvvojit guovddášskuvllaide, dat ferte addojuvvot oahppi lagasskuvllas.  

Juos gielda/fylkkagielda ii sáhte lágidit sámegiela oahpaheami, nu ahte dainna barget gelbbolaš bargit, de lea ohppiin riekti oažžut molssaevttolaš oahpohanvugiid, gč. oahpahuslága § 6-2 viđát lađđasa ja oahpahuslága § 7-1 láhkaásahusa. Dakkár molssaevttolaš oahpaheapmi mearkkaša geavatlaččat ahte fállet gáiddusoahpahusa.


Fjernundervisning

Når skoleeier ikke klarer å skaffe egen samisklærer, må skoleeier selv kontakte tilbyder av fjernundervisning og inngå avtale om opplæring for sine elever. Dette henger sammen med at det er kommunen/fylkeskommunen som har ansvaret for at elevene får opplæringen de har krav på, også når det gjelder samisk.

Gáiddusoahpahus

Go skuvlaeaiggát ii nagat háhkat sierra sámegieloahpaheaddji, de ferte skuvlaeaiggát ieš váldit oktavuođa gáiddusoahpahusa fálliin ja dahkat oahpahansoahpamuša iežas ohppiid várás. Nu lea danin go gielddas/fylkkagielddas dat lea ovddasvástádus fuolahit, ahte oahppit ožžot dan oahpaheami masa sis lea riekti, maiddái sámegielas.


Tilbydere av samisk fjernundervisning


Nordsamisk fjernundervisning til grunnskoleelever

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har koordineringsansvar for fjernundervisning i nordsamisk.

Senter for fjernundervisning i Kautokeino
Bodil Utsi Vars, kommunalleder for kultur og oppvekst og fagansvarlig for fjernundervisning
920 30 212
Karen Proksi, virksomhetsleder for kultur og språk
922 30 895

Samisk videregående skole i Karasjok
Anna Ravna Gaup, koordinator for fjernundervisning
78 46 96 26

Karasjok skole
May-Britt Hansen Balto, inspektør
922 07 988

Sissel Gaup, rektor 922 11268

Sameskolen i Tana
Berit Ranveig Nilssen, rektor og koordinator for fjernundervisning
455 17 780

Manndalen skole i Nord-Troms
Bård Gunnar Hansen, rektor og koordinator for fjernundervisning
77 71 94 00
77 71 94 01

Senter for fjernundervisning i Lakselv i Porsanger
Edith Påve, lærer og koordinator for fjernundervisning
926 33 724
Kirstin Eliassen, fungerende oppvekst og kultursjef
954 27 347

Nord-Troms videregående skole/Nordreisa videregående skole
Anne Inger Eira Lilleng, avdelingsleder språkfag
77 78 70 03
958 05 698


Nordsamisk fjernundervisning til videregåendeelever

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har koordineringsansvar for fjernundervisning i nordsamisk.

Samisk videregående skole i Karasjok
Anna Ravna Gaup, koordinator for fjernundervisning
78 46 96 26

Samisk videregående skole og reindriftsskole Kautokeino
Anna Solveig Gaup Sara, undervisningsinspektør og koordinator for fjernundervisning
78 48 45 00
962 29 279


Lulesamisk fjernundervisning

Fylkesmannen i Nordland har koordineringsansvar for fjernundervisning i sør- og lulesamisk.

Bodø kommune, grunnskolekontoret
75 55 50 00

Knut Hamsun videregående skole
75 65 22 00

Bodin videregående skole
75 65 10 00


Sørsamisk fjernundervisning

Fylkesmannen i Nordland har koordineringsansvar for fjernundervisning i sør- og lulesamisk.

Sørsamisk kunnskapspark (tidligere Sameskolen for Midt-Norge)
75 18 50 60

Åarjel-Saemiej Skuvle, Snåsa
74 12 70 35
979 78 388

Brekken oppvekst- og lokalsenter
72 40 63 10
72 40 63 20

Grong videregående skole
74 31 28 00

Aajege - Røros videregående skole
72 41 93 00


Utstyr til fjernundervisning

For å kunne bruke de tjenestene som er nødvendig får å gjennomføre fjernundervisning i samisk anbefaler vi dette utstyret:

Kravspesifikasjon til PC

  • Windows 10 (1909)
  • 8 GB RAM
  • 2 GHz prosessor (Quad-core)
  • 10 GB ledig plass på harddisk

Ekstra utstyr

  • Minnepinne
  • Datamus
  • Webkamera sertifisert for Skype/Teams
  • Øretelefon med mikrofon sertifisert for Skype/Teams

Programvare


Organisering av opplæringa

Opplæringa skal være etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – LK06. I de 12 forvaltningskommunene, skal opplæringa i alle fag være etter LK06-samisk. Det samme gjelder elever utenfor de samiske distriktene hvis de får opplæring samisk.

Elevene velger selv hvilke av de samiske språkene de ønsker opplæring i, og elevene kan velge samisk som første- eller andrespråk. Innholdet i opplæringa skal altså være etter læreplanen for samisk, uavhengig av om opplæringa er organisert som fjernundervisning eller med en stedlig lærer i elevens hjemkommune.

Rundskriv Udir-1-20xx fastsetter fag- og timefordelingen, og her går det frem hvor mange timer elevene skal ha i samisk. Rundskrivet angir et minimumsantall timer angitt i 60-minutters enheter.

Elever med samisk som førstespråk

  • 1. 4. trinn: Minst 642 årstimer á 60 minutter, i snitt 160 timer per år
  • 5.-7. trinn: Minst 312 årstimer totalt for trinnet, i snitt 104 timer per år
  • 8.-10. trinn: Minst 284 årstimer totalt, i snitt 94 timer per år

Elever med samisk som andrespråk

  • 1.-7. trinn: Minst 608 årstimer totalt, i snitt 87 timer per år
  • 8.-10. trinn: Minst 228 årstimer totalt, i snitt 76 timer per år

Elever på barnetrinnet som har opplæring i samisk, skal ha minst 1562 timer i første- og andrespråket fordelt på minst 954 timer til førstespråket og minst 608 timer til andrespråket. Dette er 190 timer mer enn andre elever har i norsk (jf. tabell 1).

Organiseringen av opplæringen i samisk kan gjøres på ulike måter:

  1. Elever med samisk kan ha 190 timer mer enn ordinære elever (samlet timetall 5462 timer)
  2. Den ordinære ordningen med inntil 5 prosent fleksibilitet kan brukes til opplæring i samisk eller finsk
  3. Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag kan kombineres med tilleggstimer

På ungdomstrinnet skal elevene ha minst 512 timer i første- og andrespråket fordelt på minst 284 timer til førstespråket og minst 228 timer til andrespråket. Dette er 114 timer mer enn andre elever har i norsk (jf. tabell 1).

Organiseringen av opplæringen i samisk vil avhenge av om eleven velger fremmedspråk eller ikke.

For elever som ikke velger fremmedspråk, omdisponeres timer fra dette faget til første- og andrespråket. Elever med samisk kan velge et lavere minstetimetall i fremmedspråk enn 222 timer, men ikke lavere enn 190 timer.

For elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning i tillegg til samisk kan opplæringen i samisk organiseres på ulike måter:

  1. Skoleeier kan gi inntil 114 timer tillegg til ordinært minstetimetall.
  2. Den generelle ordningen med omdisponering av 5 prosent av timetallet kan brukes til fremmedspråk.
  3. Punkt en og to kan kombineres. Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag kan kombineres med tilleggstimer.

Oahpaheami organiseren

Oahpaheapmi galgá čuovvut Máhttoloktema sámi oahppoplánabuktosa – ML06. 12  hálddašangielddas galgá oahpahus buot fágain čuovvut Sámi oahppoplánabuktosa ML06. Seamma guoská ohppiide sámi guovlluid olggobealde juos sii oahpahuvvojit sámegillii.

Oahppit válljejit ieža guđemuš sámegielas sii háliidit oahpahusa, ja oahppit sáhttet válljet sámegiela vuosttas- dahje nubbegiellan. Oahpaheami sisdoallu galgá nappo čuovvut sámegiela oahppoplána, beroškeahttá leago oahpaheapmi organiserejuvvon gáiddusoahpahussan dahje báikkálaš oahpaheaddji veagas oahppi ruovttugielddas.

Johtočála Udir-1-20xx mearrida fága- ja diibmojuogu, ja dás boahtá ovdan galle diimmu ohppiin galget leat sámegielas. Johtočállagii lea čállojuvvon uhcimus diibmolohku, mii lea almmuhuvvon 60-minuhttasaš ovttadagaid mielde.

Juos oahppis lea sámegiella vuosttasgiellan, de gustojit dát diibmologut:

  • 1.-4. ceahkis: uhcimustá 642 jahkediimmu á 60 minuhta, gaskamearálaččat 160 diimmu jagis
  • 5.-7. ceahkis: uhcimustá 312 jahkediimmu oktiibuot, gaskamearálaččat 104 diimmu jagis
  • 8.-10. ceahkis: uhcimustá 284 jahkediimmu oktiibuot, gaskamearálaččat 94 diimmu jagis

Sámegillii nubbegiellan gustojit čuovvovaččat:

  • 1.-7. ceahkis: uhcimustá 608 jahkediimmu oktiibuot, gaskamearálaččat 87 diimmu jagis
  • 8.-10. ceahkis: uhcimustá 228 jahkediimmu oktiibuot, gaskamearálaččat 76 diimmu jagis

Mánáidceahki oahppit, geain lea sámegiela oahpahus, galget oažžut uhcimustá   1562 diimmu vuosttas- ja nubbegielas, nu ahte leat uhcimustá 954 diimmu vuosttasgielas ja uhcimustá 608 diimmu nubbegielas. Dát leat 190 diimmu eambbo go eará ohppiin leat dárogielas (gč. tabealla 1).

Sámegiela oahpaheami organiseren sáhttá dahkkojuvvot iešguđege lági mielde:

  1. Ohppiin geain lea sámegiella sáhttet leat 190 diimmu eambbo go dábálaš ohppiin (oktiibuot 5462 diimmu).
  2. Dábálaš ortnet, mas lea gitta 5 proseantta rádjai heivehanmunni, sáhttá geavahuvvot oahpaheapmái sámegielas dahje suomagielas.
  3. Ođđasisjuogadeapmi eará fágain gitta 5 proseantta rádjai sáhttá geavahuvvot lotnolassii lassediimmuiguin.

Nuoraidceahkis galget ohppiin leat uhcimustá 512 diimmu vuosttas- ja nubbegielas, nu ahte leat uhcimustá 284 diimmu vuosttasgielas ja uhcimustá 228 diimmu nubbegielas. Dát leat 114 diimmu eambbo go eará ohppiin leat dárogielas (gč. tabealla 1).

Oahpaheami organiseren sámegielas lea dan duohken, válljego oahppi vierisgiela vai ii.

Ohppiide geat eai vállje vierisgiela, ođđasisjuogaduvvojit dán fága diimmut vuosttas- ja nubbegillii. Oahppit geain lea sámegiella, sáhttet válljet vuolit uhcimuslogu vierisgielas go 222 diimmu, muhto eai vuolit go 190 diimmu. Ohppiide geat válljejit vierisgiela/gielalaš čiekŋudeami sámegiela lassin, sáhttá oahpaheapmi organiserejuvvot iešguđege lági mielde:

  1. Skuvlaeaiggát sáhttá addit gitta 114 diimmu rádjai lassediimmuid dábálaš uhcimusdiibmologu lassin.
  2. Oppalaš ortnet, mas 5 proseantta diibmologus ođđasisjuogaduvvojit, sáhttá geavahuvvot vierisgillii.
  3. Vuosttas ja nubbi čuokkis sáhttet ovttastahttojuvvot. Ođđasisjuogadeapmi eará fágain gitta 5 proseantta rádjai sáhttá geavahuvvot lotnolassii lassediimmuiguin.

Friskoler

Opplæringsloven § 6-2 gjelder ikke for friskoler. Det betyr at elever på friskoler ikke har den samme retten til å få opplæring i eller på samisk som i offentlige skoler.

Videre betyr dette at friskolene heller ikke har den samme plikten til å tilby opplæring i eller på samisk. Det er likevel en mulighet for friskoler til å gi opplæring i samisk.

Dette forutsetter at skolen har en læreplan i samisk som er godkjent av Utdanningsdirektoratet, og at skolen sørger for en fag- og timefordeling som gir tilstrekkelig tid til opplæring i samisk.

Skolen behøver ikke direktoratets godkjenning av fag- og timefordelingen for elever som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk.

Friskoler som følger Læreplan for kunnskapsløftet, trenger ikke søke om slik godkjenning.

Friskoler har normalt ikke lov til å gi fjernundervisning, men det er gjort unntak for opplæring i samisk. Dette innebærer at også friskoler kan tilby samiskopplæringen som fjernundervisning for sine elever.

Friijaskuvllat

Oahpahuslága § 6-2 ii gusto friijaskuvllaide. Dat mearkkaša ahte oahppit geat vázzet friijaskuvllain ii leat seamma vuoigatvuohta oažžut oahpaheami sámegielas dahje sámegillii go oahppit geat vázzet almmolaš skuvllain.

Dát mearkkaša maiddái ahte friijaskuvllain ii leat seamma geatnegasvuohta fállat oahpaheami sámegielas dahje sámegillii.

Liikká sáhttet friijaskuvllat fállat sámegieloahpahusa. Dat eaktuda ahte skuvllas lea sámegiela oahppoplána, maid Oahpahusdirektoráhtta lea dohkkehan.

Friijaskuvllat, mat čuvvot Máhttoloktema oahppoplána, eai dárbbaš ohcat dakkár dohkkeheami.


Tilskudd til opplæring 

Søknadsfristen for statstilskudd er 15. november. Søknadsskjema finner du her.

  • Søknaden må signeres.
  • Sammen med søknaden må det vedlegges elevliste(r) for gruppen(e) som får undervisning i eller på samisk og informasjon om hvordan undervisningen organiseres (tidspunkter i uken, antall uker, fjernundervisning/stedlig undervisning).
  • Hvis undervisningen ikke gjennomføres av en lærer som er ansatt på skolen, må dere legge ved kontrakt med de som tilbyr fjernundervisning. 

Frist for innsending av prognose for timebehov er 1. mai. Prognoseskjema finner du her.

Tilskudd til opplæring i og på samisk gis med en sats per klokketime. Tilskuddssatsen fastsettes i forbindelse med det årlige statsbudsjettet. Se retningslinjene for tildeling.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark utbetaler statstilskudd til kommuner innenfor samiske distrikt i Troms og Finnmark, samt til kommuner utenfor samiske distrikt i alle fylker utenom Nordland, hvor tilskuddet forvaltes av Fylkesmannen i Nordland.

Søknaden sendes innen 15. november til Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Tilskuddet utbetales i to omganger:

  • 5/12 for høstsemesteret
  • 7/12 for vårsemesteret

Kommunen plikter å melde ifra dersom tilskuddsgrunnlaget endrer seg etter at tilskudd er innvilget.

Tilskuddet utbetales på bakgrunn av læreplan (første- eller andrespråk), antall grupper og hvilket årstrinn eleven går på. Fylkesmannen gjør en rimelighetsvurdering av søknadene før tilskuddet innvilges. Det betyr at vi går igjennom hvordan opplæringen er organisert. 

Kommunen kan ikke regne med å få utbetalt statstilskudd for enkeltelever når disse kunne hatt opplæring samlet i en gruppe.

Dersom kommunen er i tvil om organiseringen de har valgt blir oppfattet som rimelig når søknaden om statstilskudd skal behandles, så ta kontakt med oss for å få det avklart på forhånd. 

Utenfor samiske distrikt

Fylkesmannen i Troms og Finnmark forvalter statstilskudd for samiskopplæring i kommuner utenfor samiske distrikt i nesten hele landet. For å sikre at vi har tilstrekkelig med penger til utbetaling, trenger vi informasjon om hvilket behov kommunene har. Prognosen sendes Fylkesmannen innen 1. mai.

Prognosen må gi informasjon om antall timer, antall elever og antall grupper. Kommunen oppgir også om opplæringa organiseres som fjernundervisning eller som stedlig opplæring.

Denne prognosen viser oss om den planlagte undervisningen er innenfor rimelighetens grenser når det gjelder timetall og antall grupper, og om kommunen kan forvente å få statstilskudd for det hele.

Innenfor samiske distrikt

Kommuner innenfor samiske distrikt, trenger ikke sende slik prognose. Disse kommunene generer søknadsskjema i GSI basert på tall per 1. oktober og sender søknaden innen 15. november til Fylkesmannen i eget fylke.

[1] Finnmark | Finnmárku

  • Unjárga/ Nesseby
  • Deatnu/Tana
  • Porsángu/Porsanki/Porsanger
  • Kárášjohka/Karasjok
  • Guovdageaidnu/Kautokeino

Troms | Romsa

  • Gáivuotna/Kaivuono/Kåfjord
  • Loabák /Lavangen

Nordland | Nordlánda

  • Divtasvuodna/Tysfjord
  • Aarporte/Hattfjelldal

Trøndelag | Trøndelága

  • Raarvihke/Røyrvik
  • Snåase/Snåsa
  • lassje/Røros

Doarjja oahpaheapmái

Stáhtadoarjaga ohcanáigemearri lea skábmamánu 15. beaivi. Ohcanskovi gávnnat dáppe. 

Ohcama galgá vuolláičállit, ja ohcamuša mielddusin galgá bidjat daid joavkku(id) ohppiidlisttu(id), main oahpahit sámegielas dahje sámegillii, ja dieđuid mo oahpahus organiserejuvvo (goas vahkkodiimmut leat, galle vahku, leago gáiddusoahpahus/báikkálaš oahpahus). Juos oahpahusa ii čađat skuvlla bargi, de ferte bidjat mielddusin soahpamuša singuin, geat fállet gáiddusoahpahusa.   

Áigemearri sáddet sisa plána man ollu diimmuid boahtte skuvlajagi dárbbašit lea geassemánu 1. beaivi. Plánaskovi gávnnat dáppe.

Doarjja sámegiel- ja sámegiela oahpaheapmái addojuvvo máksomeari mielde, mii rehkenastojuvvo olles diimmuid vuođul. Doarjjamáksomearri mearriduvvo jahkásaš stáhtabušeahta oktavuođas. Juolludannjuolggadusaid gávnnat dáppe: http://www.udir.no/globalassets/filer/regelverk/tilskudd/retningslinjer/retningslinjer-samisk-grunnskolen-23.10.2015.pdf

Romssa ja Finnmárkku fylkkamánni máksá stáhtadoarjaga gielddaide, mat gullet Romssa ja Finnmárkku sámi guovlluide, ja maiddái buot fylkkaid gielddaide, mat eai gula sámi guovlluide, earret Nordlánddas, gos doarjaga hálddaša Nordlándda  fylkkamánni.

Ohcamuš sáddejuvvo ovdal skábmamánu 15. beaivvi Romssa ja Finnmárkku fylkkamánnii. Doarjja máksojuvvo guovtti vuorus: 5/12 čakčalohkanbaji várás ja 7/12 giđđalohkanbaji várás. Gielda lea geatnegas dieđihit juos doarjjavuođđu nuppástuvvá maŋŋilgo doarjja lea juolluduvvon.

Doarjja máksojuvvo oahppoplána (1. dahje 2. giela) ja joavkkuid logu vuođul ja dan vuođul guđe jahkeceahkis oahppi vázzá. Fylkkamánni árvvoštallá ohcamušaid govttolašvuođa ovdalgo doarjja juolluduvvo. Dat mearkkaša ahte mii guorahallat guđe láhkai oahpaheapmi lea organiserejuvvon. 

Gielddat eai sáhte rehkenastit oažžut máksojuvvot stáhtadoarjaga ovttaskas ohppiid ovddas, jos sin livčče sáhttán čohkket oahpahusjoavkun.

Juos gielda ii leat sihkar adnojuvvogo organiseren, man gielda lea válljen, govttolažžan go stáhtadoarjjaohcamuš galgá gieđahallojuvvot, de váldet fal oktavuođa minguin čielggadan dihte ášši ovddalgihtii. 

Sámi guovlluid olggobealde

Romssa ja Finnmárkku fylkkamánni hálddaša stáhtadoarjaga sámegieloahpaheapmái, mii juolluduvvo gielddaide, mat eai gula sámi guovlluide, masá miehtá riikka. Mii fertet sihkkarastit ahte mis leat doarvái ruhta maid juolludit, danin mii dárbbašit diehtit makkár dárbbut gielddain leat. Loguid galgá sáddet Fylkkamánnii ovdal miessemánu 1. beaivvi.

Prognosas galgá dieđihit diibmologu, ohppiid logu ja joavkkuid logu. Gielddat dieđihit maiddái organiserejuvvogo oahpaheapmi gáiddusoahpahussan vai báikkálaš oahpaheapmin.

Prognosas mii oaidnit plánejuvvogo oahpahus govttolašvuođa rájiid siskkobealde diibmologuid ja joavkologuid hárrái, ja sáhttágo gielda vuordit oažžut stáhtadoarjaga  buot dáid ovddas.

Sámi guovlluid siskkobealde

Gielddat mat gullet sámegiela hálddašanguvlui eai dárbbaš sáddet prognosa. Dát gielddat ráhkadit ohcanskovi GSI:s (vuođđoskuvlla informašuvdnavuogádaga) golggotmánu 1. beaivvi loguid vuođul ja sáddejit ohcamuša ovdal skábmamánu 15. beaivvi iežaset fylkka Fylkkamánnái.

Finnmark | Finnmárku

  • Unjárga/ Nesseby
  • Deatnu/Tana
  • Porsángu/Porsanki/Porsanger
  • Kárášjohka/Karasjok
  • Guovdageaidnu/Kautokeino

Troms | Romsa

  • Gáivuotna/Kaivuono/Kåfjord
  • Loabák /Lavangen

Nordland | Nordlánda

  • Divtasvuodna/Tysfjord
  • Aarporte/Hattfjelldal

Trøndelag | Trøndelága

  • Raarvihke/Røyrvik
  • Snåase/Snåsa
  • lassje/Røros

21.04.2020

Praksisendring for friskoler som gir samiskopplæring

Friskoler kan gi samiskopplæring som fjernundervisning. Friskoler trenger ikke Utdanningsdirektoratets godkjenning av fag- og timefordeling for samiskelever. Dette er nytt i praksisendringen til Utdanningsdirektoratet.