Statsforvalteren fikk nytt og kjønnsnøytralt navn 1. januar 2021. Det gamle navnet vårt var Fylkesmannen.

Mer informasjon om fremtidsfullmakt


Informasjon om opprettelse og stadfesting av fremtidsfullmakter.

Publisert 21.12.2018

1. Grunnleggende informasjon om ordningen

1.1 Hva er en fremtidsfullmakt?   

En fremtidsfullmakt er en fysisk fullmakt som gir én eller flere personer mulighet til å ivareta fullmaktsgivers interesser på angitte områder dersom fullmaktsgiver, på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser i forhold som er omfattet av fremtidsfullmakten, jf. vergemålsloven § 78.

Ved opprettelse av fremtidsfullmakter vil den som oppretter fullmakten omtaltes som «fullmaktsgiver» og den som får en fullmakt til å ivareta fullmaktsgivers interesser omtales som «fullmektig» eller «fremtidsfullmektig».

Ordningen er i utgangspunktet gratis og fullmakten kan opprettes av personen selv. Dersom personen som skal opprette fremtidsfullmakten velger å få hjelp av en advokat, vil advokaten ta betalt for sitt arbeid.

1.2 Hvilken betydning har det at man oppretter en fremtidsfullmakt? 

Opprettelse av fremtidsfullmakt er et privatrettslig alternativ til ordinært vergemål. Det innebærer at en fremtidsfullmakt helt eller delvis kan erstatte vergemålsordningen og offentlig innblanding. En fremtidsfullmakt gir den enkelte større grad av selvbestemmelse også etter at man ikke lenger er i stand til å ta stilling til spørsmål egne vegne.

1.3 Når er det aktuelt å bruke en fremtidsfullmakt? 

Så lenge man er samtykkekompetent, og dermed er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer (se punkt 2.2), vil vedkommende normalt kunne ivareta seg selv – enten uten andres hjelp eller ved å gi en alminnelig fullmakt til noen man har tillitt til. Ved alvorlig svekket helbred vil det likevel kunne være vanskelig. Dersom vedkommende, på et senere tidspunkt, blir vurdert å ikke være samtykkekompetent i ett- eller flere forhold, vil han/hun ikke lenger være i stand til å ta avgjørelser på området. Alminnelige fullmakter vil også falle bort dersom fullmaktsgivers helsetilstand gjør han/hun ute av stand til å tilbakekalle fullmakten. Når personen ikke kan treffe en eller flere avgjørelser selv, og heller ikke kan overlate det til andre gjennom en alminnelig fullmakt, vil det oppstå behov for vergemål med mindre personen har opprettet en fremtidsfullmakt. For å unngå vergemål i disse tilfellene må fremtidsfullmakten dekke personens totale hjelpebehov.

2. Opprettelse av fremtidsfullmakt

2.1 Hvem kan opprette en fremtidsfullmakt? 

Fullmaktsgiver må ha fylt 18 år og må ha evnen til å forstå fullmaktens betydning, jf. vergemålsloven § 79, jf. § 84. I sistnevnte vilkår ligger det at personen må være samtykkekompetent på tidspunktet fremtidsfullmakten blir opprettet (se punkt 2.2). Så lenge fullmaktsgiver er samtykkekompetent kan han/hun trekke tidligere opprettede fullmakter tilbake eller opprette en ny fremtidsfullmakt, jf. vergemålsloven § 89.

2.2 Hva er samtykkekompetanse og hvilken betydning har det?

Hovedregelen er selvbestemmelse. Det innebærer at fullmaktsgiver står fritt til å bestemme og treffe avgjørelser for eget liv. Redusert helsetilstand, da gjerne sykdom som medfører svekkelse av kognitive evner (for eksempel demenssykdom), vil kunne påvirke en persons evne til å treffe slike beslutninger. Hvorvidt en person er samtykkekompetent eller ikke må vurderes konkret.


En person kan være samtykkekompetent i ett spørsmål men samtidig vurderes å ikke være samtykkekompetent i et annet spørsmål som krever en mer sammensatt vurdering. Statsforvalteren legger normalt personens tilsynsleges/fastleges vurdering til grunn. Ved vurderingen av samtykkekompetanse vil følgende momenter være avgjørende:

  • Kan personen uttrykke et valg?
  • Forstår personen informasjon som er relevant for en avgjørelse?
  • Forstår personen konsekvenser av et valg?
  • Kan personen resonnere og avveie alternativer?

2.3 Hvem kan være fullmektig?

Fullmektigen må være én eller flere bestemte/fysiske personer. Det innebærer at man for eksempel ikke kan utpeke et advokatfirma som fullmektig. Fullmektigen kan være fullmaktsgivers ektefelle, samboer, barn, søsken, barnebarn, venn eller en annen person man foretrekker. Fullmaktsgiver står her fritt til å velge, men det er viktig å velge en man har særlig tillitt til.

Fullmektigens livssituasjon vil også kunne endre seg fra fremtidsfullmakten opprettes og frem til den senere skal brukes. Det kan derfor være hensiktsmessig å utpeke en fullmektig nummer to, som kan tre inn dersom den foretrukne fullmektigen blir forhindret.

En fremtidsfullmektig må ha fylt 18 år på tidspunktet fremtidsfullmakten skal benyttes, og fullmektigen kan ikke være under vergemål, jf. vergemålsloven § 79. Dersom fullmektigen er under vergemål vil vedkommende selv ha behov for hjelp, og gjerne ikke lenger være i stand til å ivareta fullmaktsgivers interesser på en god måte.

2.4 Hvilke krav må være oppfylt for at en fullmakt skal kunne benyttes som fremtidsfullmakt?

2.4.1

En fremtidsfullmakt må være skriftlig.

2.4.2

Fremtidsfullmakten skal undertegnes av to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, jf. vergemålsloven § 81 første ledd. Følgende krav stilles til vitnene:

  • Vitnene må ha fylt 18 år.
  • Vitnene må forstå betydningen av å undertegne.
  • Fullmektigen selv, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn kan ikke undertegne som vitne, jf. vergemålsloven § 81 andre ledd. På grunn av alminnelige habilitetsbetraktninger bør det heller ikke velges vitner som kan ha en egeninteresse i at det opprettes en fremtidsfullmakt med det aktuelle innhold. Det vil eksempelvis være tilfellet dersom et eller begge vitnene vil kunne motta gaver/arveforskudd etter fremtidsfullmakten. Typisk barn av fullmaktsgiver og/eller søsken av fullmektigen.

  • Det er ikke nok at vitnene undertegner dokumentet. Det stilles også krav om av fullmaktsgiver skal undertegne fullmakten, alternativt vedkjenne sin underskrift, mens vitnene er til stede. Vitnenes underskrift skal påføres når fullmaktsgiver er til stede og det skal gjøres etter fullmaktsgivers ønske (se også punkt 3.1.2).

Vi gjør oppmerksom på at vitner ikke skal undertegne på bakgrunn av at fullmaktsgiver på et tidligere tidspunkt har gitt uttrykk for at han/hun ønsker å opprette en fremtidsfullmakt.

2.4.3

Det må gå klart frem av fullmakten at den er ment å ha fremtidsvirkning, jf. vergemålsloven §  80 andre ledd. Det innebærer at det må fremgå av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiver har blitt så fysisk og/eller mentalt svekket at han/hun oppfyller tilstandskravet i § 78, altså at vedkommende «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten». Se punkt 5.2. Statsforvalterens eksempel på fremtidsfullmakt viser hvordan dette kan gjøres. Eksempelet er tilgjengelig på vår nettside (www.sfov.no). 

3. Fremtidsfullmaktens innhold og utforming

3.1 Hva bør fremtidsfullmakten inneholde i tillegg til de absolutte kravene under

punkt 2.3?

3.1.1

Fremtidsfullmakten bør være datert, jf. vergemålsloven § 82 første ledd. Datering kan for eksempel være avgjørende dersom det, på et senere tidspunkt, oppstår tvil knyttet til om fullmaktsgiver hadde evne til å forstå fremtidsfullmaktens betydning på opprettelsestidspunktet.

3.1.2

Vitnenes adresse og fødselsdato bør fremgår av fremtidsfullmakten. Vitnenes relasjon til fullmektigen bør også fremgå, da det vil bidra til å avklare hvorvidt vitnene er habile eller inhabile når det gjelder disposisjoner som omfattes av fremtidsfullmakten (se punkt 4.2.2).Det bør også fremgå at vitnene, ved å påtegne fremtidsfullmakten, bekrefter at fullmaktsgiver har opprettet fremtidsfullmakten av egen fri vilje og at fullmaktsgiver hadde evnen til å forstå fremtidsfullmaktens betydning, jf. vergemålsloven § 82 andre ledd.

3.2 Hva kan en fremtidsfullmakt omfatte? 

Fullmaktsgiver har stor grad av frihet når det gjelder hva fremtidsfullmakten skal omfatte. Den kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, eller den kan begrenses til nærmere angitte forhold, slik som for eksempel salg av bolig og betaling av regninger, jf. vergemålsloven § 80.

Økonomiske forhold kan blant annet omfatte betaling av regninger, håndtering av løpende inntekter og utgifter, håndtering av ulike gjeldsforhold, forvaltning av fast eiendom, drift av næringsvirksomhet eller lignende.

Personlige forhold omfatter i utgangspunktet alle former for representasjon og ivaretakelse av rettigheter utover det rent økonomiske. Det vil typisk være ulike former for representasjon overfor offentlig myndighet, slik som søknad om ulike tjenester og ytelser fra det offentlige og klage på vedtak.

Fremtidsfullmakten kan også omfatte rettigheter som en nærstående har etter helselovgivningen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3. Det er imidlertid ikke anledning til å gi fullmektigen rettigheter som vedkommende ikke ville hatt som nærstående på dette området.

Dersom fullmaktsgiver ønsker hjelp og veiledning for at fremtidsfullmakten i størst mulig grad skal dekke det fremtidige hjelpebehovet anbefaler vi at man tar kontakt med en advokat. Det er imidlertid viktig at fullmaktsgiver selv også tenker gjennom hvordan vedkommende ønsker å bli ivaretatt når han/hun er lenger er i stand til å ivareta egne interesser. I mange tilfeller ser vi at det oppstår et større hjelpebehov enn for eksempel betaling av regninger, men at fremtidsfullmakten likevel er begrenset til nettopp dette. Det er ingenting i veien for å begrense fullmakten, men det bør da være et bevisst valg.

3.3 Hva må man være særlig oppmerksom på når man oppretter en fremtidsfullmakt?

3.3.1

Salg/overdragelse av fast eiendom eller andel i borrettslag:

Dersom fremtidsfullmakten omfatter salg/overdragelse bør det klart fremgår hvilken/hvilke eiendommer fullmektigen kan eller skal selge. Dersom fullmaktsgiver for eksempel ønsker at fullmektigen skal kunne selge primærbolig, fritidseiendom og en tomt, må det tydelig fremgå av fullmakten. Tilsvarende gjelder også hvis fremtidsfullmakten omfatter andre disposisjoner knyttet til eiendom, for eksempel utleie.Fast eiendom kan identifiseres med gårds- og bruksnummer, og eventuelt også seksjons- og festenummer, samt hvilken kommune eiendommen ligger i. Borettslagsleiligheter kan identifiseres ved at andelsnummer, navn på borrettslaget og borrettslagets organisasjonsnummer fremgår av fremtidsfullmakten. Slik identifisering (matrikkel) er imidlertid ikke lenger er krav fra Kartverket, slik det har vært tidligere. Endringen av Kartverkets praksis er begrunnet med at fullmaktsgiver kan ha solgt og kjøpt ny eiendom før fremtidsfullmakten skal tas i bruk. Hvis det er aktuelt for fullmaktsgiver å kjøpe ny eiendom i tiden fra fremtidsfullmakten opprettes og frem til den eventuelt trer i kraft kan fullmaktsgiver, dersom han/hun ønsker å tydeliggjøre det, skrive at fullmakten også skal gjelde eiendom som erverves senere.

Inhabilitet:

Fullmektigen kan i utgangspunktet ikke ivareta fullmaktsgivers interesser i spørsmål hvor fullmektigen er inhabil. Fullmektigen er inhabil dersom han/hun har, eller kan ha, en egeninteresse i saken. Fullmektigen skal da kontakte Statsforvalteren slik at vi kan oppnevne en verge til å håndtere de problemstillingene hvor fullmektigen er inhabil, jf. vergemålsloven § 86, jf. § 91. Det kan for eksempel bli aktuelt dersom fullmektigen og hans/hennes nærmeste familie ønsker å kjøpe fullmaktsgivers eiendom. Et annet eksempel vil være utdeling av forskudd på arv eller større gaver til fullmektigen og fullmektigens familie. Dette vil likevel ikke være aktuelt dersom fullmaktsgiver selv bestemmer at fullmektigen skal kunne representere fullmaktsgiver i slike spørsmål, jf. vergemålsloven § 86 første ledd og § 87. Det må da klart fremgår av fremtidsfullmakten hva fullmektigen kan gjøre på fullmaktsgivers vegne, og hvilke begrensninger som gjelder. Alternativt kan det følge av fremtidsfullmakten at en annen fullmektig skal kunne tre inn og treffe beslutninger i slike spørsmål. Fullmektigen kan, til tross for interessekonflikt, dekke egne nødvendige utgifter i forbindelse med oppdraget som fullmektig. Det samme gjelder utbetaling av et passende vederlag for arbeidet som fullmektig samt utdeling av gaver til bursdager og lignende, jf. vergemålsloven § 87, jf. § 88.

Fremtidsfullmakten dekker ikke fullmaktsgivers behov:

Mange oppgir at motivasjonen for å opprette en fremtidsfullmakt er å unngå vergemål og offentlig innblanding. Likevel ser vi ofte at fremtidsfullmakter kun omfatter salg av bolig, arveforskudd og betaling av regninger. I løpet av alderdommen er det gjerne flere beslutninger som må tas, avgjørelser som da faller utenfor en fremtidsfullmakt begrenset til nevnte områder. Dersom man begrenser fremtidsfullmakten, enten ved et bevisst valg eller ren forglemmelse, vil man normalt ha behov for et vergemål (som løper parallelt med fremtidsfullmaktsforholdet) når det dukker opp andre og/eller uforutsette forhold. Statsforvalteren ønsker derfor at fullmaktsgivere skal tenke nøye gjennom dette før man oppretter en slik fullmakt. Det finnes en rekke ulike eksempler på fremtidsfullmakter på internett, men enkelte er svært mangelfulle. Fullmaktsgivere bør være forsiktige med å bruke disse ukritisk. Ved behov for veiledning ved utforming av en slik fullmakt bør man kontakte en advokat, da gjerne en advokat som har erfaring med å opprette fremtidsfullmakter.

3.4 Hva kan fremtidsfullmakten ikke omfatte? 

En fullmektig kan ikke gis kompetanse til «å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetanse i andre særlig personlige forhold […] uten særskilt hjemmel i lov», jf. vergemålsloven § 80 tredje ledd. Fremtidsfullmakten kan ikke omfatte flere rettigheter enn det en nærstående er gitt etter helselovgivningen.

4. Hva gjør jeg etter at fremtidsfullmakten er opprettet?

4.1. Skal fremtidsfullmakten sendes til Statsforvalteren eller registreres på annen måte?  

Nei, per i dag er det ingen registreringsordning for fremtidsfullmakter. Fremtidsfullmakten skal ikke sendes til Statsforvalteren før den har trådt i kraft, se punkt 5.2 og 5.3.

4.2 Innhenting av legeerklæring  

For å unngå at det senere oppstår tvil om fullmaktsgiver forstod fremtidsfullmaktens innhold og betydningen av å opprette en slik fullmakt på tidspunktet den ble opprettet (punkt 2.2), anbefaler vi at fullmaktsgiver innhenter en legeerklæring som bekrefter dette. Det er særlig viktig i de tilfellene hvor fullmaktsgiver oppretter fremtidsfullmakten forholdsvis kort tid før den trår i kraft eller hvor fullmaktsgiver har en begynnende kognitiv svikt på opprettelsestidspunktet.

4.3 Oppbevaring av fremtidsfullmakt

4.3.1

Det eksisterer per i dag ingen oppbevaringsløsninger for fremtidsfullmakter, slik det finnes for testamenter.

4.3.2

Statsforvalteren anbefaler at fullmaktsgiver oppbevarer den originale fremtidsfullmakten forsvarlig. For eksempel i en safe, våpenskap eller lignende. Oppbevaring bør avtales med eller gjøres i samråd med fullmektigen, slik at han/hun vet hvor fremtidsfullmakten er når den skal tas i bruk. For fullmaktsgivere som har få eller ingen nære pårørende kan det være hensiktsmessig å informere fastlegen om at man har opprettet en fremtidsfullmakt og hvem man har utpekt som fullmektig.

4.4 Kan en fremtidsfullmakt forhåndsgodkjennes av Statsforvalteren?  

Statsforvalteren har ikke mulighet til å forhåndsgodkjenne en fremtidsfullmakt. Som fullmaktsgiver har man selv risikoen for at fremtidsfullmakten er gyldig opprettet, og at den dekker det fremtidige hjelpebehovet og ønske om bistand. Vi anbefaler derfor fullmaktsgivere å lese våre informasjonsskriv om ordningen grundig, da dette kan gjøre fullmaktsgiver mer bevisst på hva en fremtidsfullmakt kan og ikke kan omfatte og hva som klart må og bør fremgå av dokumentet. Det er derfor hensiktsmessig å lese gjennom dette når man fortsatt er i stand til å gjøre eventuelle endringer. Hvis man ønsker veiledning og hjelp når det gjelder utformingen av selve fullmakten må man kontakte en advokat.

Informasjonsskriv og vårt eksempel på fremtidsfullmakt finnes på vår nettside www.sfov.no.

5. Stadfesting av fremtidsfullmaktens ikrafttredelse

5.1 Hva innebærer stadfesting av ikrafttredelse?  

Forutsatt at fremtidsfullmakten oppfyller formkravene (se punkt 2) og fullmaktsgiver var i stand til å forstå fullmaktens betydning på opprettelsestidspunktet (punkt 2.1 og 2.2), vil fremtidsfullmakten være gyldig uavhengig av Statsforvalterens stadfesting av ikrafttredelse. Stadfesting vil imidlertid være av bevismessig betydning ved at det kan gjøre det lettere for fullmektigen å representere fullmaktsgiver overfor tredjepersoner.

Dersom Statsforvalteren stadfester ikrafttredelsen av fremtidsfullmakten vil fullmektigen motta en attest som kan vises frem når han/hun ivaretar fullmaktsgiver. Attesten vil også tinglyses/registreres i aktuelle registre.

5.2 Når trer fremtidsfullmakten i kraft?   

Fremtidsfullmakten trår i kraft når fullmaktsgiver «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser» i forhold som er omfattet av fremtidsfullmakten, jf. vergemålsloven § 78.

Så lenge fullmaktsgiver er samtykkekompetent (se punkt 2.2) vil vedkommende normalt kunne ivareta sine interesser gjennom en alminnelig fullmakt, og fremtidsfullmakten vil dermed først tre i kraft på et senere tidspunkt. Det vil imidlertid stille seg annerledes dersom personen er alvorlig fysisk svekket («alvorlig svekket helbred»). Dersom fullmektigen er usikker på om fremtidsfullmakten har trådt i kraft, kan Statsforvalteren kontaktes for veiledning. Fullmaktsgivers fastlege/behandlende lege/tilsynslege kan også kontaktes for vurdering av fullmaktsgivers samtykkekompetanse.

5.3 Når kan fremtidsfullmakten stadfestes?  

Statsforvalteren kan stadfeste en fremtidsfullmakt når den har trådt i kraft (punkt 5.2).

Tilsvarende gjelder for vedvarende fullmakter. En vedvarende fullmakt er en fullmakt som trer i kraft straks fullmaktsgiver signerer dokumentet eller på et nærmere angitt tidspunkt. Det skiller seg fra fremtidsfullmakter som skal benyttes en gang i fremtiden når man er så dårlig fungerende at man oppfyller lovens tilstandskrav for ikrafttredelse (punkt 5.2). Vedvarende fullmakter skal oppfylle formkravene som stilles for at fullmakten også skal kunne benyttes som en fremtidsfullmakt i fremtiden (punkt 2.4). Den vedvarende fullmakten vil da kunne benyttes som alminnelig fullmakt frem til fullmaktsgiver eventuelt blir så fysisk og/eller mentalt svekket at han/hun oppfyller tilstandskravet. Etter at fullmaktsgiver har kommet i en slik tilstand vil alminnelige fullmakter ofte falle bort (punkt 1.3). En vedvarende fullmakt, som har vært benyttet som alminnelig fullmakt, vil da likevel kunne brukes – men da i kraft av å være en fremtidsfullmakt. Det er først når den vedvarende fullmakten ikke lenger kan benyttes om alminnelig fullmakt, men som fremtidsfullmakt, at Statsforvalteren kan stadfeste ikrafttredelsen.

5.4 Må fremtidsfullmaktens ikrafttredelse stadfestes?   

Det er i utgangspunktet valgfritt om man ønsker at fremtidsfullmaktens ikrafttredelse skal stadfestes eller ikke. Fullmektigen kan søke om at Statsforvalteren stadfester ikrafttredelsen dersom han/hun ønsker det, jf. vergemålsloven § 84 første ledd. Søknadsskjema er tilgjengelig på vår nettside www.sfov.no.

Vi gjør imidlertid oppmerksom på at Kartverket per dags dato krever at Statsforvalteren har stadfestet ikrafttredelsen ved overdragelse av fullmaktsgivers eiendom. Det bør derfor søkes om stadfesting i god tid før et eventuelt salg eller overdragelse på annet grunnlag. Dette for å unngå at prosessen stopper opp i påvente av Statsforvalterens saksbehandling.

5.5 Hvordan går fullmektigen frem for at Statsforvalteren skal stadfeste fremtidsfullmaktens ikrafttredelse?

For at Statsforvalteren skal kunne ta stilling til om fremtidsfullmakten kan stadfestes eller ikke, må følgende sendes inn:

  • Fremtidsfullmakten i original
  • Utfylt søknadsskjema (tilgjengelig på www.sfov.no og www.vergemal.no)
  • Dokumentasjon på at fullmaktsgiveres nærmeste pårørende er varslet om fremtidsfullmaktens innhold og ikrafttredelse. Denne dokumentasjonen skal fortrinnsvis være signert av de pårørende og sendes inn sammen med søknadsskjemaet. Dersom det er vanskelig å legge ved signert dokumentasjon, for eksempel fordi nærstående nekter å underskrive eller er utilgjengelig, kan fullmektigen legge ved dokumentasjon på at det er sendt rekommandert brev til den eller de aktuelle personene. Sendingen må da inneholde informasjon om fremtidsfullmaktens innhold og at fullmakten er trådt ikraft. Kopi av brevet, og kopi av kvittering på rekommandert sending, legges da ved søknaden. Annen dokumentasjon, for eksempel kopi av e-postkorrespondanse, vil bare unntaksvis bli godtatt som bevis på at nærmeste pårørende er varslet.
  • Legeerklæring hvor det tas stilling til:
  1. Fullmaktsgivers diagnose(-r). Se punkt 5.2 om aktuelle diagnoser.
  2. Fullmaktsgivers evne til å ivareta personlige og økonomiske interesser.
  3. Om eventuell manglende evne til å ivareta egne interesser har sammenheng med fullmaktsgivers diagnose(-r).
  4. Vurdering av fullmaktsgivers samtykkekompetanse (på søknadstidspunktet) når det gjelder personlige og økonomiske forhold. Se punkt 2.2.
  • I tillegg ber vi om at fullmektigen sørger for at lege oversender legeerklæring/journalopplysninger som gir Statsforvalteren informasjon om fullmaktsgivers samtykkekompetanse (punkt 2.2) på tidspunktet fremtidsfullmakten ble opprettet. Dette er særlig viktig dersom fullmaktsgiver opprettet fremtidsfullmakten forholdsvis kort tid før den trer i kraft eller hvor fullmaktsgiver hadde en begynnende kognitiv svikt på opprettelsestidspunktet.

En fremtidsfullmakt gir Statsforvalteren mindre kontroll med at vervet utføres i tråd med fullmaktsgivers forutsetninger og interesser. Det er derfor viktig å sikre at vedkommende hadde nødvendig mental kapasitet da fremtidsfullmakten ble opprettet, slik at fullmakten gir uttrykk for fullmaktsgivers overveide vilje.

Dersom Statsforvalteren ikke mottar helseopplysninger om fullmaktsgivers samtykkekompetanse på opprettelsestidspunktet, må det påregnes lengre saksbehandlingstid.

Kontaktpersoner