Kongens beitedyr på jobb for biologisk mangfold

Kyr fra Bygdøy kongsgård tar seg en pause i skjøtselsarbeidet. (Foto: Truls Aas)
Kyr fra Bygdøy kongsgård tar seg en pause i skjøtselsarbeidet. (Foto: Truls Aas)

Denne sommeren har det gått både kyr og sau på beitene i Storøykilen naturreservat på Fornebu. Gjennom beitinga skaper og bevarer dyra leveområder for flere truede og sjeldne arter.

Fra langt tilbake har Fornebu vært preget av gårdsdrift med husdyrhold. Beitedyra skapte et åpent og variert kulturlandskap med leveområder for en rekke ulike arter. I liket med mange andre steder i landet, er denne gårdsdriften i dag borte, noe som har ført til gjengroing av de artsrike kulturlandskapene. For å hindre gjengroing og tap av biologisk mangfold, har Fylkesmannen invitert kyr og sau fra Bygdøy kongsgård med i skjøtselsarbeidet i Storøykilen naturreservat.

– Når vi benytter beitedyr i skjøtselsarbeidet ser vi på hvilken type beitedyr som egner seg best, og hvor mange dyr som kreves for å oppnå ønsket effekt, uten å ødelegge de verdiene som skal tas vare på. Det er også viktig å vurdere når det er best å slippe ut dyrene, sier seksjonssjef Karsten Butenschøn.   

Tap av kulturlandskap – tap av leveområder

Det blir stadig færre beitedyr i Norge, med det resultat at mange av kulturlandskapene står i fare for å forsvinne. Overgangen fra åpent kulturlandskap til tett krattvegetasjon skjer så gradvis at det er vanskelig å legge merke til, men i takt med gjengroingen, forsvinner leveområdene og de tilhørende artene. I dag er hele 24 % av alle truede arter i Norge knyttet til kulturlandskap. Flertallet av disse artene er blomsterplanter og insekter.

I Norge finnes fortsatt mange verdifulle kulturlandskap. Flere av disse er vernet, og dermed beskyttet mot uønskede inngrep, men dette er altså ikke tilstrekkelig for å ivareta verneverdiene – disse områdene må i tillegg skjøttes, og da gjerne ved å gjeninnføre beitedyr.

Risiko og avveininger

Beitedyr beiter ulikt. Geita spiser stort sett alt. Sauen kan være mer kresen og kun gå etter blomster eller urter den liker. Kuer beiter på mer vedaktige vekster i tillegg til gress og lignende. Dette er spesielt viktig å tenke på når det settes i gang beiting i et verneområde med truete plantearter, slik som i Storøykilen.

Unik natur på Fornebu

Folk flest forbinder kanskje Fornebu med en tidligere flyplass, kontorbygg og nye boligfelt, men Fornebu er faktisk et av våre mest artsrike områder. De åpne og kalkrike engene er viktige leveområder for en rekke sjeldne planter og insekter. En av artene – dragehodeglansbillen – finnes kun her og noen få andre steder rundt Oslofjorden. Denne billen er helt avhengig av vertsplanten (dragehode) som igjen er avhengig at området holdes åpent, slik at tilgangen på sollys er god. God lystilgang er avgjørende også for en rekke andre sjeldne plantene som lever her.

Resultatene fra beitingen i Storøykilen naturreservat er så langt lovende. Beitedyra har gjort en god jobb, og vil være tilbake også neste år. 

Kontaktpersoner

Blomsterengene er viktige leveområder for humler og andre pollinerende insekter.

Blomsterengene er viktige leveområder for humler og andre pollinerende insekter. (Foto: Truls Aas)

Dragehodeglansbillen er kun funnet på noen få steder rundt Oslofjorden. Den finnes ingen andre steder i hele verden, og er helt avhengig av at leveområde ikke gror igjen.

Dragehodeglansbillen er kun funnet på noen få steder rundt Oslofjorden. Den finnes ingen andre steder i hele verden, og er helt avhengig av at leveområde ikke gror igjen. (Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no)