Klima

Utslippet av klimagasser i Norge må kuttes for at vi skal nå internasjonale og nasjonale forpliktelser fastsatt i Parisavtalen og klimaloven.  Vi kan begrense klimaendringene ved å redusere klimagassutslipp og å øke opptak og binding av karbon. Samtidig må vi erkjenne at klimaet allerede er i ferd med å endre seg, og at vi allerede nå må tilpasse oss et endret klima.

Utslippsreduksjoner

Fylkesmannen skal arbeide for å redusere utslipp av klimagasser på en rekke områder. Vi er bindeledd mellom nasjonal klimapolitikk og kommuner og andre aktører i fylket. Fylkesmannen har også en viktig funksjon i å følge opp planarbeidet i kommunene, både som veileder i kommunal planlegging og ved å fremme innsigelser dersom planer er i strid med nasjonale retningslinjer. På landbruksområdet informerer og veileder vi om tiltak og virkemidler som kan redusere klimagassutslippene og øke opptak og binding av karbon. Vi jobber for å formidle kunnskap og informasjon om klima til kommunene innenfor alle våre ansvarsområder. Dette gjøres i vår løpende dialog med kommunene og gjennom samlinger, kurs og konferanser.

Klimatilpasning

For Norges del betyr klimaendringene i hovedsak høyere gjennomsnittstemperaturer, økt nedbørintensitet, økt avrenning, færre dager med snø, økt havnivå og mer påvirkning av naturmiljøet. Endringene gir økt risiko for flom, stormflo, skred (både jordskred og snøskred) og overvannsskader. Klimaendringene har også mer saktevirkende effekter på natur og samfunn, som endringer i arter og økosystemer og endrede forutsetninger for naturbaserte næringer som fiskeri, landbruk og reiseliv. Klimaendringene har ulike konsekvenser i ulike områder, og nødvendige tiltak kan derfor variere fra sted til sted. Fylkesvise klimaprofiler beskriver forventede klimaendringer for hvert fylke mot slutten av dette århundret.

Fylkesmannen skal bidra til at samfunnet klarer å begrense negative effekter av klimaendringene. Fylkesmannens rolle i klimatilpasningsarbeidet er både som myndighet og veileder innenfor flere av våre fagområder. Arealplanlegging har en nøkkelrolle i klimatilpasningsarbeidet, og Fylkesmannen veileder og kan komme med innsigelser. Fylkesmannen har også en sentral rolle innenfor regional samfunnssikkerhet og beredskap, som omfatter tilsyn, veiledning og risikoforebyggende arbeid, og håndtering av akutte situasjoner. Landbruk, avløp, naturforvaltning og vannforvaltning er andre fagområder der Fylkesmannen kan være med og bidra til at samfunnet er forberedt på å tåle konsekvensene av et endret klima.

Vis mer


21.01.2020

Ny veileder for kommunal klimatilpasning

I 2018 ble det vedtatt nye statlige planretningslinjer (SPR) for klima og energi og klimatilpasning. Miljødirektoratet har siden da jobbet med å utarbeide veiledning til SPRen, og 5. desember ble veilederen lansert. Den vil være et viktig hjelpemiddel for kommunene i deres planarbeidet.

15.01.2020

Støtte til klimatilpasning i 2020

Miljødirektoratet deler i 2020 ut 6,4 millioner kroner til kommuner som ønsker å heve sin kunnskap om klimatilpasning. Søknadsfrist er 15. februar.

13.01.2020

258 millioner til kommunale klimakutt i 2020

Miljødirektoratet støtter klimatiltak i regi av kommuner og fylkeskommuner. For 2020 er det 258 millioner kroner i potten. Pengene kan gå til prosjekter som for eksempel reduserer klimagassutslipp fra vei/anlegg, vann og avløp, system for klimavennlige innkjøpsordninger, og fra arealendringer. Søknadsfristen er 15. februar 2020.