Jordvernmål og omdisponering av areal i Buskerud

Etter at Stortinget i 2015 skjerpet de nasjonale jordvernmålene, blir det spennende å følge utviklingen i Buskerud: Er fylkestingets målsetting om at omdisponeringen av dyrka jord i Buskerud ikke skal overstige 160 dekar i snitt innen 2020 innen rekkevidde?

I 2015 vedtok Stortinget en ny nasjonal jordvernstrategi med mål om å redusere omdisponeringen av dyrka jord til maksimum 4 000 dekar per år innen 2020. Jordvern handler om å sikre jordbruksarealene for varig framtidig matproduksjon og i størst mulig grad unngå at matjord blir omdisponert og tatt i bruk til andre formål. Jordbruksarealene er dessuten grunnlag for produksjon av varer og tjenester som bidrar til sysselsetting, bosetting, verdiskaping og levende kulturlandskap i hele landet. (1)

Strategien er fulgt opp i Regional plan for areal og transport i Buskerud 2018-2035 med en målsetting om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord i fylket innen 2020 ikke skal overstige 160 dekar i snitt. Hvordan ligger vi så an i forhold til dette målet?

Rapportering av omdisponeringsomfang 

Siden 2005 har kommunene rapportert omdisponeringsomfanget til staten gjennom KOSTRA. (2) KOSTRA-tallene for Buskerud (figur 1) viser at omdisponering av dyrka jord har variert fra 103 til 845 dekar per år fra 2005 til 2018, og at dette utgjorde 244 dekar per år i gjennomsnitt. Etter 2011 med 845 dekar omdisponert areal steg det glidende gjennomsnittet til over 300 dekar i 2013 og sank deretter mot målet på 160 dekar i 2018. I hele perioden er det omdisponert tilsammen 3 411 dekar (figur 2).

Figur 1

Figur 1

Figur 2

Figur 2

Figur 3 viser omdisponeringen fordelt på formål for hele perioden. Ser vi bort fra arealer omdisponert til golfbane mm. var bolig- og fritidsbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg samt samferdselsanlegg de formålene som la beslag på mest jord.

Figur 3

Figur 3

Figur 4 viser samlet omdisponering av dyrka jord i hele perioden for hver kommune fordelt på formål. Figur 5 viser omdisponering av både dyrka og dyrkbar jord for perioden 2005-2018. Samlet omdisponering av dyrkbar jord for perioden var 2 879 dekar, 206 dekar i gjennomsnitt pr. år. Nasjonal jordvernpolitikk har ikke mål knyttet til maksimal årlig omdisponering av dyrkbar jord. Men etter jordloven er vern av dyrka og dyrkbar jord sidestilt.

Figur 4

Figur 4

Figur 5

Figur 5

Figur 6 viser også hvilken prosentvis andel omdisponert dyrka jord utgjorde av samlet areal dyrka jord i hver av kommunene i perioden 2005-2018.

Figur 6

Figur 6


Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord blir registrert i KOSTRA det året arealene blir vedtatt regulert etter plan- og bygningsloven. Det kan ta mange år fra en omdisponering blir vedtatt i kommuneplan/kommunedelplan til det gjøres vedtak om utbygging i reguleringsplan. Tallene i statistikken er derfor faseforskjøvet i tid i forhold til det året da det faktiske vedtaket om omdisponering i kommuneplan/kommunedelplan skjedde. Hvert år blir noe areal også omdisponert etter jordloven. Disse arealene blir registrert i KOSTRA det samme året. Men dette utgjør en liten andel av samlet omdisponert areal. De fleste vedtak, og vedtak med størst omfang, blir fattet etter plan- og bygningsloven.

Statistikk over omdisponering av jord i Vikenfylkene i perioden 1965-2018 kan du lese her. 


1 Nasjonal jordvernstrategi, Prop. 127 S 2014-2015

2 KOSTRA er en forkortelse for KOmmune-STat-RApportering

 

Hva er forskjellen på dyrka jord og dyrkbar jord?

Dyrka jord
- er det samme som jordbruksareal, og det dyrkes vanligvis mat der hver vekstsesong. Dyrka jord kan deles inn i fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.  Dyrka jord forveksles ofte med dyrkbar jord. Mange sier eller skriver dyrkbar selv om de egentlig snakker om dyrka jord.

Dyrkbar jord
 er dyrkingsreserver, og ligger blant annet i skog og beitemark. Dyrkbar jord kan dyrkes opp seinere ved nydyrking. Dette er viktige areal for å kunne øke matproduksjonen. I Oslo og Akershus er slik dyrkingsreserver begrensede og er ofte ikke gi like godt egnet for dyrking som områder som allerede er dyrket. NIBIO har egne kart for dyrkbar jord. I tillegg har vi utmarksområder som ikke kan dyrkes opp, men som kan brukes til utmarksbeite for husdyr. 

Jordvern
- vil si å hindre at dyrka og dyrkbar jord går tapt på grunn av utbygging og erosjon, slik at jorda bevares til matproduksjon for fremtidige generasjoner. FAO som er FNs organ for jordbruk og mat, anslår at verdens matproduksjon må øke med 70 % mot år 2050 for å dekke behovet til en voksende befolkning i verden.