Jordvern i Akershus og Oslo i 2018

Det har vært høye tap av dyrka og dyrkbar jord i kommunene i Akershus og Oslo i 2018.

Nedbyggingen av dyrka og dyrkbar jord i Akershus har vært høy gjennom mange år, og årlige tap av dyrka jord har økt de siste årene. Nesten 600 dekar dyrka jord gikk tapt i 2018, og i tillegg ble svært mye dyrkbar jord (5200 dekar) regulert til blant annet forsvarsformål.

Figuren over viser tapet av dyrket jord fordelt på formål i kommunene i Akershus og Oslo i 2018. Totalt ble om lag 600 dekar dyrka jord omdisponert til andre formål enn landbruk. Av landets kommuner hadde Asker det høyeste tapet av dyrka jord i 2018, Ullensaker var nummer 4 og Sørum var nummer 8. 

Kilder: SSB KOSTRA landbruk, Landbruksdirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus for 1994-2004 


Omdisponering av dyrka jord i kommunene har i gjennomsnitt 
vært på om lag 1000 dekar per år de siste 25 årene. Gjennomsnittlig omdisponering har økt igjen fra ca. 430 dekar per år (2009-2013) til over 530 dekar dyrka jord per år de siste fem årene i Akershus og Oslo. 

Om lag 25 000 dekar dyrka jord og over 20 000 dekar dyrkbar jord har gått tapt i Akershus og Oslo fra 1994 til 2018 (25 år). Nesten 60 000 dekar er tapt siden 1965. Nedbyggingen har særlig vært knyttet til regulering og utbygging av boliger, samferdsel, næring og offentlige formål. Golfbaner legger beslag på en god del areal, men banene skal kunne dyrkes opp til matproduksjon igjen.  

Figuren over viser tapet av både dyrka og dyrkbar jord i Akershus og Oslo 1994 - 2018 (siste 25 år)  
Kilder: SSB KOSTRA landbruk, 2005 - 2018 Fylkesmannen i Oslo og Akershus for 1994-2004.  

 

Visste du at?

Når ett dekar dyrka jord bygges ut, kan det føre til et tap av matproduksjon som tilsvarer om lag tusen brød per år i gjennomsnitt. Tapet av 25 000 dekar jord kan derfor illustreres med 25 millioner færre brød hvert eneste år i Akershus og Oslo.  

Akershus, Østfold og Buskerud har over førti prosent av landets kornareal. Bevaring av dyrka og dyrkbar jord i disse områdene er svært viktig for landets matforsyning. 

 

Nullvisjon for omdisponering
Flere av kommunene i Akershus har vedtatt en nullvisjon for omdisponering av dyrka jord i sine kommuneplaner. 
Matjord er en ikke fornybar ressurs, og kommunene har i oppgave å sikre jordressursene for framtidige generasjoner ved forvaltning av arealene etter plan- og bygningsloven og jordloven. Stortinget har satt mål om å redusere omdisponering av dyrka jord til maksimalt 4000 dekar dyrka jord hvert år for landet samlet sett.  

Figuren over viser tapet av dyrka jord i hver enkelt kommune, summert for årene 1994-2018 og fordelt på formål. Noen kommuner har hatt mangelfull rapportering, og tapet av dyrka og dyrkbar jord kan være høyere enn tallene viser. 

Kilder: SSB KOSTRA landbruk, Landbruksdirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus for 1994-2004 

Figuren over viser tapet av dyrket jord de siste 25 årene i Akershus og Oslo sammenlignet med noen andre fylker og fordelt på formål. Totalt har ca. 25 000 dekar dyrka jord gått tapt.  

Kilder: SSB KOSTRA landbruk, 2005 - 2018 Fylkesmannen i Oslo og Akershus for 1994-2004.  


Figurene er hentet fra Excel-fila i høyremargen. Fila kan lastes ned.

Hva er forskjellen på dyrka jord og dyrkbar jord?

Dyrka jord
- er det samme som jordbruksareal, og det dyrkes vanligvis mat der hver vekstsesong. Dyrka jord kan deles inn i fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.  Dyrka jord forveksles ofte med dyrkbar jord. Mange sier eller skriver dyrkbar selv om de egentlig snakker om dyrka jord.

Dyrkbar jord
 er dyrkingsreserver, og ligger blant annet i skog og beitemark. Dyrkbar jord kan dyrkes opp seinere ved nydyrking. Dette er viktige areal for å kunne øke matproduksjonen. I Oslo og Akershus er slik dyrkingsreserver begrensede og er ofte ikke gi like godt egnet for dyrking som områder som allerede er dyrket. NIBIO har egne kart for dyrkbar jord. I tillegg har vi utmarksområder som ikke kan dyrkes opp, men som kan brukes til utmarksbeite for husdyr. 

Jordvern
- vil si å hindre at dyrka og dyrkbar jord går tapt på grunn av utbygging og erosjon, slik at jorda bevares til matproduksjon for fremtidige generasjoner. FAO som er FNs organ for jordbruk og mat, anslår at verdens matproduksjon må øke med 70 % mot år 2050 for å dekke behovet til en voksende befolkning i verden.