Endelige regnskapstall for 2018

Vi ønsker med dette å gi et kortfattet bilde av den økonomiske situasjonen i våre kommuner. Dette gjør vi gjennom presentasjon av noen få nøkkeltall, eller indikatorer, hentet fra regnskap for 2018. Presentasjonen er på ingen måte fullstendig gjennomgang av den økonomiske situasjonen i enkelt kommune og man må være varsom med å trekke konklusjoner på grunnlag av en eller få indikatorer.

Endelige KOSTRA- tall viser at 5 av kommunene i Østfold, 3 av kommunene i Akershus og 5 av kommunene i Buskerud har et negativt netto driftsresultat i 2018. I disse kommunene er de løpende driftsutgiftene høyere enn de løpende driftsinntektene.

Kommunene i Viken hadde i gjennomsnitt netto driftsresultat på 1,4 % av driftsinntektene i 2018. Gjennomsnittet for landet uten Oslo lå på 2,2 %. Oslo kommune hadde et netto driftsresultat på 5,2 %.

I de tre fylkene, Østfold, Akershus og Buskerud er det stor variasjon mellom kommunene. I Østfold var det Aremark (4,0 %) som hadde høyest netto driftsresultat i 2018, mens Rømskog (-7,5 %) kom dårligst ut. I Akershus var det Vestby (5,5 %) og Bærum (5,3 %) som hadde høyest netto driftsresultat i 2018, mens Fet (-1,5 %) kom dårligst ut. I Buskerud var det Krødsherad (8,2 %) som lå høyest, mens Hurum (-3,5 %) kom dårligst ut.

Teknisk Beregningsutvalg anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 1,75 % av driftsinntektene. 11 av 18 kommuner i Østfold, 12 av 22 kommuner i Akershus og 12 av 21 kommuner i Buskerud og lå under anbefalt nivå i 2018. Til sammen 35 av kommunene i Viken hadde lavere netto driftsresultat enn anbefalt.

Hvordan kommunene takler dårlige eller negative netto driftsresultat er avhengig av hvor store frie reserver (disposisjonsfond) de har.

Kommunene i Viken hadde i gjennomsnitt disposisjonsfond på 11,4 % av driftsinntektene i 2018. Gjennomsnittet for landet uten Oslo lå på 11,1 %. Oslo kommune hadde et disposisjonsfond på 9,1 %. Gjennomsnittet for kommunene i Østfold var på 8,9 % av driftsinntektene, gjennomsnittet for kommunene i Akershus var på 17,7 % og gjennomsnittet for kommunene i Buskerud var på 12,1 %. Fondssituasjonen varerier mye mellom kommunene. I Østfold er det Trøgstad med et disposisjonsfond på 20,8 % som ligger høyest, mens Halden ligger lavest med et disposisjonsfond på 1,0 %. I Akershus er det Vestby som har høyest disposisjonsfond med 33,5 %, mens Hurdal ligger lavest med et disposisjonsfond på 4,6 %. I Buskerud har Drammen høyeste disposisjonsfond med 27,7 %, mens Kongsberg og Nes ligger lavest med 3,9 %. Kommuner med et disposisjonsfond under 5 % av driftsinntektene har et begrenset økonomisk handlingsrom. 9 av kommunene i Viken har et disposisjonsfond under 5 % av driftsinntektene.

Hvor stort økonomisk handlingsrom kommunene har avhenger også av gjeldssituasjonen. De siste årene har det vært en markant vekst i kommunesektorens gjeld. Gjeldsveksten er et uttrykk for at kommunene har utviklet tjenestetilbudet og infrastrukturen, blant annet med bakgrunn i befolkningsvekst, vedlikeholdsetterslep og statlige satsinger. Gjeldsveksten gjenspeiler også lokalpolitiske prioriteringer.

Kommunene kan ta opp lån til investeringer i bygninger og anlegg innen sine ansvarsområder (skoler, idrettshaller, kulturhus, sykehjem, omsorgsboliger, vann- og avløpsanlegg etc.). I det kommunaløkonomiske systemet skal renter og avdrag på lån dekkes av de løpende driftsinntektene. Det betyr at deler av inntektene er bundet opp i mange år framover. Jo større gjeld, jo lavere økonomisk handlingsrom for kommunen. For å sikre at avdragene på gjelden ikke skyves for langt ut i tid, sammenlignet med levetiden på kommunens eiendeler, er det vedtatt i ny kommunelov at det årlig må betales avdrag på lån minst tilsvarende minimumsavdrag.

Men ikke all gjeld er like belastende for kommuneøkonomien. Noen investeringer gjøres i anlegg hvor innbyggerne betaler kostnadene gjennom gebyrer og avgifter og noen investeringer gjøres i anlegg hvor staten refunderer renter og/eller avdrag på lån. Noen låneopptak går også til videre utlån til innbyggerne, hvor de som får lånene betaler renter og avdrag selv. Vi har brukt netto lånegjeld for å karakterisere kommunenes gjeldssituasjon. Det er ingen entydig grense for når en kommune kan sies å ha et høyt gjeldsnivå, men ofte brukes en tommelfingerregel som tilsier at netto lånegjeld over 75-80 % av driftsinntektene gir begrenset økonomisk handlingsrom for kommunene.

Ved utgangen av 2018 hadde kommunene i Østfold, Akershus, Buskerud og Oslo kommune i gjennomsnitt en netto lånegjeld på 85 %, 93 %, 78 % og 47 % av driftsinntektene, mens landsgjennomsnittet uten Oslo lå på ca. 88 %. 30 av våre 62 kommuner i Oslo og Viken hadde en netto lånegjeld på over 80 % av driftsinntektene og 17 av disse kommunene har netto lånegjeld på mer enn 100 % ved utgangen av 2018.

Dersom vi ser nærmere på kun den delen av lånegjelden som blir påvirket av en renteendring, Netto renteeksponering, sier den noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Konsekvensene ved en renteendring avhenger av en rekke forhold, og varierer fra kommune til kommune. Å følge med på renteutviklingen og hvordan den påvirker økonomien på kort og lang sikt viktig, da det er ventet at renten gradvis skal opp i årene framover.

Kommuner som både har negativt netto driftsresultat, svært lavt disposisjonsfond og høy lånegjeld har begrenset økonomisk handlingsrom. For å bedømme situasjonen konkret i hver kommune må man gå nærmere inn i tallene og analysere utviklingen.

Til høyre i margen finner dere en excel fil med noen historiske tall, regnskapstall for 2018, figurer m.m.