Fri rettshjelp

Oppdatert 29.12.2023

Fri rettshjelp er støtte til nødvendig juridisk bistand til personer som ikke har økonomi til å dekke slike utgifter selv. Ordningen gjelder kun saker av spesielt stor personlig og velferdsmessig betydning. I noen sakstyper er det et vilkår at den som søker om fri rettshjelp fyller bestemte inntekts- og formuesgrenser.

Kan du få dekket behovet for rettshjelp på annen måte?
Inntekts- og formuesgrenser
Egenandel
Eksempler på saker som kan gi rett til fri rettshjelp
Slik går du fram for å søke om fri rettshjelp

Kan du få dekket behovet for rettshjelp på annen måte?

Hvis du kan få dekket behovet ditt for juridisk bistand på andre måter eller gjennom andre ordninger, vil du som hovedregel ikke få fri rettshjelp. Dette gjelder for eksempel hvis du har en forsikring som dekker utgifter til juridisk bistand, eller hvis du er medlem i en organisasjon som dekker slike utgifter. Det samme gjelder hvis det offentlige kan gi deg opplysninger og veilede deg om saken du søker fri rettshjelp til. I slike tilfeller må du benytte deg av disse alternative ordningene.

Inntekts- og formuesgrenser

For å få fri rettshjelp må du i noen sakstyper ha bruttoinntekt og nettoformue under fastsatte grenser, som er:

  • Enslige: Maks årsinntekt 350 000 kroner og maks nettoformue 150 000 kroner
  • Ektefeller og andre som lever sammen: Maks samlet årsinntekt kr 540 000 og maks nettoformue 150 000 kroner
  • Det er brutto inntekt på årsbasis som blir lagd til grunn. Inntekt som det ikke blir betalt skatt av skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Du må gi opplysninger om økonomien din når du søker om fri rettshjelp. Du dokumenterer opplysningene med kopi av skattemelding, lønnsslipp eller utbetalingsbilag fra Nav.

Når vi vurderer større formuesverdier, for eksempel bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt er det ligningsverdien ved siste skattemelding som legges til grunn. Formue som består av egen bolig eller driftsmidler ser vi likevel normalt bort fra når vi vurderer om du har formue som overskrider formuesgrensen.

Selv om inntekten og formuen din er over de fastsatte grensene, kan du unntaksvis få fri rettshjelp hvis utgiftene til juridisk bistand blir store i forhold til din økonomiske situasjon.

Du kan bruke rettshjelpskalkulatoren vår for å finne ut om du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp.

Egenandel

Dersom du får fri rettshjelp, skal du betale en egenandel av utgiftene hvis du har en årlig bruttoinntekt på 100 000 kroner eller mer. Egenandelen kan ikke falle bort eller reduseres.

  • Hvis du får fri rettshjelp i en sak der det ikke gjelder inntekts- og formuesgrenser, skal du likevel ikke betale egenandel.
  • Hvis du får fritt rettsråd, er egenandelen én gang salærsatsen, som er 1215 kroner fra 1. januar 2024.
  • Får du fri sakførsel, er egenandelen 25 prosent av utgiftene, oppover avgrenset til 8 ganger salærsatsen, det vil si 9720 kroner.

Advokat eller rettshjelper krever inn egenandelen, og du skal i utgangspunktet betale egenandelen på forskudd.

Eksempler på saker som kan gi rett til fri rettshjelp

Du kan få fri rettshjelp enten som fritt rettsråd (juridisk bistand utenfor domstolsbehandling) eller som fri sakførsel (juridisk bistand i saker for domstolene, fra og med stevning). Dersom du får fri rettshjelp, kan du i noen tilfeller også få dekket egne utgifter, som for eksempel utgifter til tolk eller en medisinsk utredning.

Sivilrettsforvaltningen har mer informasjon om hvilke sakstyper som kan gi rett til fri rettshjelp:

I hvilke saker kan du få fri rettshjelp i form av fritt rettsråd (sivilrett.no)

I hvilke saker kan du få fri rettshjelp i form av fri sakførsel (sivilrett.no)

Slik går du fram for å søke om fri rettshjelp

Du kan søke Statsforvalteren om fritt rettsråd. Det er statsforvalteren i fylket der du bor eller oppholder deg over noe tid som behandler søknaden. I mange prioriterte sakstyper kan advokaten eller rettshjelperen innvilge fritt rettsråd dersom inntekts- og formuesgrensene er oppfylt. Da trenger du ikke selv sende søknad til Statsforvalteren.

Søknad om fri rettshjelp til en sak i utlandet skal alltid sendes til Statsforvalteren i Oslo og Viken. Dersom du bor i utlandet og har en sak i Norge, skal du sende søknaden til Statsforvalteren i det fylket som enten du eller saken har nærmest tilknytning til. Dersom hverken du eller saken har tilknytning til et bestemt fylke, sender du søknaden til Statsforvalteren i Oslo og Viken. 

Nettstedet rettsrad.no har mer informasjon rettet mot advokater og andre rettshjelpere

Aktuelle skjema:

digitalt skjema for privatpersoner som skal søke om fri rettshjelp

egenerklæringsskjemaet til Sivilrettsforvaltningen (sivilrett.no)

Vis mer

Telefon: 22 00 35 45

Telefonen vår er betjent hverdager fra kl. 11.30-14.30.

Sikker melding og e-post

Dersom du ønsker å sende inn opplysninger om din sak, kan dette gjøres via sikker melding eller e-post.

Sikker melding

Sikker melding til Statsforvalteren fra privatpersoner

Sikker melding til Statsforvalteren fra bedrifter og virksomheter

Dersom du vil kontakte oss med informasjon som ikke er sensitiv, ønsker vi at du heller sender e-post, slik at vi ikke får flere personopplysninger om deg enn vi trenger.

E-postadresse

sfovpost@statsforvalteren.no

E-post må ikke brukes når du skal sende personopplysninger og annen sensitiv informasjon. For sikker melding, benytt en av lenkene ovenfor.

Advokater skal søke via rettsrad.no

Fra 1. juli 2022 er det obligatorisk for advokater og rettshjelpere å bruke den elektroniske skjemaløsningen www.rettsrad.no for innsending av søknad, arbeidsoppgave eller skjema for egeninnvilging til statsforvalteren. Dette følger av rettshjelpforskriften §§ 3-6 og 4-7.

Offentlig salærsats fra 1. januar 2024

Den offentlige salærsatsen fra 1. januar 2024 tilsvarer 1 215 kroner for advokater og 972 kroner for tolker. Den nye salærsatsen gjelder for arbeid som er avsluttet etter 1. januar 2024.

Salærsatsen for reisefravær er 850,5 kroner per time (gjelder for både advokater og tolker). Den nye salærsatsen for reisefravær gjelder for reiser som er utført etter 1. januar 2024.

Rettshjelp i saker om NAVs feilaktige praktisering av EUs trygdeforordning

Det er avdekket at NAV har hatt en feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pleiepenger, rehabiliteringspenger og attføringspenger (forløperne til arbeidsavklaringspenger) ved midlertidig opphold i et annet EØS-land. Den feilaktige praktiseringen kan ha ført til at krav på ytelsene er blitt avslått, at ytelsene er stanset og at ytelser som er blitt utbetalt under det midlertidige oppholdet, feilaktig er krevd tilbakebetalt. 

Lurer du på om du er omfattet og har krav på fri rettshjelp?