Siste nytt om gyroprosjektet i Skibotn

akserogn på Skibotn klekkeri.
akserogn på Skibotn klekkeri. (Foto: Svein Wasara)

Prøvefiske i Skibotn-vassdragene er utsatt til 2021. Resultater fra Veterinærinstituttets analyser av bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris og reetableringen kan du lese her.

Prøvefiske utsatt

Prøvefiske og gytefisktellinger i regi av reetableringsprosjektet er utsatt til 2021. Veterinærinstituttet forventer ikke at gytemoden fisk med opprinnelse fra reetableringsprosjektet vandrer tilbake i år.

Veterinærinstituttet forventer kun at noen titalls ensjøvinterlaks, som stammer fra utsatt lakseyngel fra 2018, vandrer tilbake. Ensjøvinterlaks er laks som har levd i sjøen en vinter.

Prøvefiske i 2020 vil sannsynligvis gi lite verdifull informasjon.

En ny runde med bekjempelse mot lakseparasitten startet opp i 2015. Her er bilde fra rotenonbehandling.

En ny runde med bekjempelse mot lakseparasitten startet opp i 2015. Her er bilde fra rotenonbehandling. (Foto: Kjell Magne Johnsen / Fylkesmannen i Troms og Finnmark)

Øyerogn fra genbanken

Veterinærinstituttet har kommet med nye tall på antall rognkorn fra genbanken som er levert til Skibotn gjennom hele reetableringsperioden.

Øyerognen fraktes fra genbankanleggene i perioden slutten av mars til begynnelsen av mai. Øyerogn er et stadium i rognutviklingen der rognen er robust og tåler transporten og utplantingen.

 

Laks

Ørret

Røye

2017     

443 600

 

4 500

2018

651 600

106 500

34 100

2019

516 500

261 000

703 000

2020

773 000

845 000*

840 000*

*Foreløpige tall

 

To utsettingstrategier

I Skibotn blir det satt ut både rogn og yngel.

Under reetablering av vassdrag er det et bærende prinsipp at rogn og yngel skal settes ut på et tidlig stadium. Slik blir fiskematerialet  for minst mulig genetisk påvirkning via seleksjon i et kunstig karmiljø.

På grunn av isdekke og høy vannføring (hydrologiske forhold) kan store deler av vassdraget være utilgjengelig når rogna er klar til planting. Derfor blir noe av fiskematerialet satt ut som øyerogn i rognbokser og noe av rogna blir klekket før den settes ut. Det å ha to utsettingsstrategier gjør utsettingene mindre sårbare for hydrologiske forhold i elva.

Det er klekkeridrift i Skibotn i regi av Skibotn Jeger- og fiskerlag og i Signaldalen i regi av Signaldalen grunneierlag.

 

Sikrer genetisk bredde

For å sikre genetisk bredde blir det satt ut en blanding av laks med opphav både fra Skibotnelva og Signaldalelva i begge elvene. Dette fordi antallet stamfisk som ble innsamlet fra Signaldalelva ikke var tilstrekkelig til å lage en egen laksestamme.

For ørret og røye er det egne stammer for Signaldalelva og Skibotnelva. Disse stammene blir også brukt i reetableringen av Kitdalselva og Kvalvikelva.

 

God tetthet av lakseunger

For å følge med på utviklingen til bestandene av anadrome laksefisk og ungfisk i vassdragene, blir det hvert år fisket med elfiskeapprarat for å beregne tettheten av fisk.

Veterinærinsituttet har vurdert tettheten av fisk i Skibotnelva og Signaldalelva slik:

  • god tetthet av eldre lakseunger
  • moderat tetthet av eldre ørretunger
  • lav tetthet av røyeunger

Grunnen til dette er at mye av ørret- og røyeyngelen er satt ut i deler av elvene og i sideelver, som ikke er med i undersøkelsene.

 

Merket fisk

Store deler av fjorårsyngelen i 2018 stammer fra reetableringsprosjektet.

  • 68% av yngelen i Skibotnelva
  • 59% av yngelen i Signaldalelva

Fisk som stammer fra reetableringsprosjektet er merket gjennom en badebehandling som etterlater et fluoriserende merke i sentrum av fiskens øresten, også kalt otolitten.

Gyrodactylus salaris lever på fiskens kropp og finner. Laks som er infisert får ofte et hvitaktig utseende på grunn av økt mengde slim på huden.

Gyrodactylus salaris lever på fiskens kropp og finner. Laks som er infisert får ofte et hvitaktig utseende på grunn av økt mengde slim på huden. (Foto: Tor Atle Mo / NINA)


Rotenonbehandling og reetablering av fiskestammer i Skibotn-regionen

Parasitten Gyrodactylus salaris ble første gang påvist på laks i Skibotnelva i 1979. Skibotnelva ble rotenonbehandlet i 1988 og 1995. I 2000 ble parasitten også påvist i Signaldalelva. Siste runde med rotenonbehandling av vassdragene som munner ut i Storfjorden var i 2015 og 2016.

Rotenon utrydder lakseparasitten Gyrodactylus salaris ved at all vertsfisk fjernes.

Etter en slik behandling må derfor fiskebestandene reetableres.

I forkant av behandlingen ble det samlet inn fisk av laks, sjøørret og sjørøye fra Skibotnelva og Signaldalelva.

All laks ble gentestet for å luke ut fisk med oppdrettsgener. Gjenværende stamfisk ble strøket og befruktede egg ble lagt inn i genbankene.

Arbeidet med reetableringen fortsetter frem til og med 2022.

 

Kontaktpersonar