-Nytt fylkesmannsembete bør gi merverdi

Fylkesmannen i Innlandet håper mer nærhet til kommunene, harmonisert forvaltning og mer initiativ blir resultatet av sammenslåingen av fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland. Det skriver fylkesmann Knut Storberget i sin innledning til årsrapporten for 2019.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 03.03.2020

Fylkesmannen har levert en nær 100 sider stor årsrapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der det dras fram både positive ting og utfordringer fra embetets første år.

Årsrapporter fra alle fylkesmenn kan du lese her.

Ros til medarbeiderne

For Fylkesmannen i Innlandet var 2019 et omstillingsår. De 250 medarbeidere som ved sammenslåingen ble en nyorganisasjon hadde forskjellig erfaring, rutiner og bakgrunn. Dette fordi Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland hadde noe forskjellig arbeidsform og kultur på en del områder.

Knut Storberget skriver om dette: «Omstilling har krevd mye av mange i embetet.  Jeg er imponert og stolt når jeg ser på den innsatsen hver enkelt medarbeider har lagt ned og de resultatene vi har oppnådd i 2019. Årsrapporten viser at vi har få avvik i forhold til resultatkravene. Til tross for omstilling har innsatsen i embetet vært stor fra medarbeidere i alle enheter. Det har vært jobbet godt.»

Fylkesmannens rett og plikt til å ta initiativ

Fylkesmann Knut Storberget skriver i årsrapporten innledning: «Jeg tiltrådte med et ønske om et fremtidig embete som tok vekst i Innlandet, effektiv forvaltning og rettssikkerhet på alvor. Jeg varslet derfor at jeg ville bruke fylkesmannens initiativrett til å bidra til utviklingen av Innlandet.» Det er flere eksempler på at initiativ er tatt:

  • I løpet av 90 dager besøkte fylkesmannen alle 48 kommunene. (pr. 1. januar 2020 gikk Lunner og til Viken.). Fylkesmannen la vekt på dialog, varslet «åpen dør og lav terskel», og at embetet ønsket å være medspiller.
  • God dialog mellom representanter for Innlandet og nasjonale aktører er en forutsetning for å styrke Innlandet. Derfor ble tatt initiativ til «Treffpunkt Innlandet» hvor representantene på de to stortingsbenkene møtte representanter for 15 frivillige organisasjoner i en «interessepolitisk speed-dating».

Til beste for barn og unge

I årsrapporten oppsummeres mye av det Fylkesmannen har gjort både i «vanlig drift» og på spesielle satsingsområder. Et av disse er arbeidet for barn og unge, der Fylkesmannen har engasjert seg på flere måter.

  • Da fylkesmannen og ansatte i embetet møtte de 48 kommunene i Hedmark og Oppland på starten av 2019, ble kommunene oppfordret til å slippe til ungdom. De snakket om nåtida; om fritidstilbud, utdanning og ungdomspsykiatri. Og de snakket om framtida; om bolyst og jobbmuligheter. Fylkesmannen har brakt videre deres synspunkter. De blir i økende grad blir hørt i kommunene.
  • Skal myndighetene klare å gjøre hverdagen for alle barn og unge i Innlandet bedre, må vi spørre ekspertene; altså de unge selv. Derfor inviterte Fylkesmannen høsten 2019 unge fra hele Innlandet til å delta i et ungdomspanel. Når det offentlige nå etablerer nye strukturer og nye fylker skal vi gjøre hva vi kan for å møte barn og unge best mulig, heter det i årsrapporten.
  • Både den enkelte hjelpetrengende og samfunnet blir taper hvis samhandlingen mellom offentlige tjenester ikke er god nok. Fylkesmannen i Innlandet etablert derfor i 2019 et «velferdsforum», en møteplass hvor ledere i en rekke etater skal informere hverandre om hva de gjør – og enda viktigere: hva de vil gjøre sammen.

FYLKESMANNEN I INNLANDET 2019

  • Utgifter 2019: 191. mill. kr
  • Av dette lønnsutgifter: 155. mill. kr
  • Omstillingskostnader: ca 7 mill. kr (flytteprosesser, virkemidler i omstilling, lønnsharmonisering)
  • Årsresultat: Merforbruk ca 500.000 kr (0,3 %)
  • Sum antall ansatte: 258 (159 kvinner – 99 menn)
  • Sykefravær: 4.4 prosent
  • Antall årsverk: 206,7
  • Antall journalposter totalt: 103.000