Fylkesmannen på samefolkets dag 6. februar

6. februar er samefolkets dag som markeres over hele landet – og i Innlandet. I Elverum kirke er det gudstjeneste der fylkesmann Knut Storberget taler.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 05.02.2020

- Det er flott med en gudstjeneste for å markere dagen, sier Storberget. - Kirka er jo et sted for forsoning og tilgivelse, og storsamfunnets overgrep mot samene er stadig så nære i tid, de er også i vår tid, slik at disse begrepene har sterk relevans.

Norge og samene

En langvarig «fornorskingspolitikk» og en lovgivning som hindret samer i å eie jord i Finnmark skapte skarpe skillelinjer mellom Norge og samene. Fra midten av 1800-tallet drev Norge med en aktiv fornorskingspolitikk mot samene, noe som gjorde at språket forsvant fra samenes områder. Sametingets språkmotiveringsprosjekt – med mål om igjen å gjøre samisk til et naturlig førstespråk i barnehagen – er fra dette årtusenet.

Tilgangen til å eie jord ble også strengt regulert av de norske myndigheter. I 1902 vedtok Stortingets at bare norske statsborgere kunne være kjøpere av eiendom i Finnmark. Denne loven gjaldt til 1965. Kravet om norsk navn for å få tinglyst sine rettigheter bidro også til urettferdigheten.

Norge har beklaget

- Som fylkesmann er jeg en del av det offisielle Norge. Jeg er jurist, og jeg har vært politiker. I Norges bestrebelser for å fornorske samene ser jeg at både jus og politikk har vært brukt svært uklokt, sier Storberget.

Da Kong Harald åpnet sametinget offisielt i 1997, sa han blant annet: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk».

Og 20 år senere omtalte statsminister Erna Solberg «fornorskingspolitikken», som ble vedlikeholdt fra 1700-tallet helt fram til moderne tid, som et sort kapittel i Norges historie.

De unges samiske stemmer

- Det er flott at de unge samiske stemmene høres. Flott at de bruker sin kultur, sier fylkesmannen og nevner Marja Mortensson som et eksempel.

Marja Mortensson er av mange kalt den viktigste ambassadør for den sør-samiske kulturen i dag. Hun er fra Engerdal, har vunnet Hedmark fylkes kulturpris, kulturprisen i Engerdal, og i 2018 Spellemannprisen i klassen folkemusikk/tradisjonsmusikk. Hun holder i dag konserter både på internasjonale og nasjonale arenaer, men kommer ofte hjem igjen og er med og bidrar i reindriften.

Samer i Innlandet

Det er samer som bor spredt i hele Innlandet. Engerdal er den eneste kommunen i Innlandet med et aktivt samisk reinbeitedistrikt og den sørligste kommunen i Norge som har reinbeitedistrikt.

Å finne god statistikk som sier noe om hvor mange samer som bor i Innlandet, er vanskelig. I samemanntallet for valget i 2017 var det registrert 15 personer i Engerdal. Men antall mennesker med samisk bakgrunn i Engerdal er mye større.

Det er seks driftsenheter i Svahken Sijte (reinbeitedistriktet i kommunen) med om lag 2500 reinsdyr på vinterbeite. De seks driftsenhetene er «familieforetak» på til sammen 20-25 personer, hvor man jobber sammen både liten og stor, ung og gammel, slik at tradisjoner og læring kan gå i arv på en helt unik måte.

I Elgå har de også en avdeling innen Senter for samisk i opplæringen. Senteret arbeider for å fremme muntlig og skriftlig bruk av sør-samisk i distriktet.

Fakta Samefolkets dag

  • 6. februar har vært Samefolkets dag siden 1992.
  • 6. februar i 1917 ble det første samiske landsmøte avholdt. 100 nord- og sørsamer fra ulike land var samlet for å drøfte felles saker og problemstillinger. Retten til å eie jord og få undervisning på sitt eget språk var viktig.

 

  • Innlandet er utenfor samisk distrikt, men ifølge opplæringsloven har samiske elever rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet.
  • Det gis opplæring i samisk i 7 kommuner i Innlandet.
  • 13 elever i Innlandet har nordsamisk som andrespråk og 2 elever har nordsamisk som førstespråk.
  • 2 elever i Innlandet har sørsamisk som andrespråk. Ingen har sørsamisk som førstespråk.