Populært med vern i Innlandet

Fylkesmannen i Innlandet har tilrådd mer enn 40 kvadratkilometer med nytt verneareal bare i august 2020.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 24.09.2020

Mer enn halvparten av alle arter vi har i Norge er helt eller delvis knyttet til skog. Det er også derfor vi finner flest trua arter i skog – nesten 50 prosent av alle de trua artene er knyttet til skog. Norge har forpliktet seg til å ta vare på det biologiske mangfoldet og har som mål å sørge for at økosystemene har god tilstand og leverer økosystemtjenester, at ingen arter eller naturtyper utryddes og at et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.

Per i dag har vi vernet ca. 5 prosent av all skog i fylket, hvilket betyr at vi må verne dobbelt så mye skog for å nå det nasjonale målet om 10 prosent skogvern. I Innlandet er det stor pågang av nye tilbud om frivillig vern. Dette er en prosess som passer bra for skogeieren som ønsker å få vernet en del av skogen sin og for Fylkesmannen som kan gjennomføre verneprosessen uten konflikter.

Det handler ofte om skog som er vernet mot hogst gjennom restriksjoner pålagt over skogbrukets egne lovverk og miljøstandarder der det må tas miljøhensyn. Å tilby denne skogen som naturreservat er en måte for skogeieren å få realisert disse verdiene økonomisk. Driftsforhold er et annet forhold som spiller stor rolle for hva som tilbys for frivillig vern. Knut Aandstad i Åsnes kommuneskoger var med da Brenninga naturreservat ble opprettet. Han sier at motivasjonen bak tilbudet om vern var to-delt:

I dette området var det mange miljøregistrerte områder som vi måtte vurdere hvordan de skulle håndteres. Disse hadde fått begrensinger i forhold til ordinær videre skogproduksjon og drift. Videre så vi at vi måtte ta del i de overordnede mål om at en del av våre arealer burde ta del i den nasjonale målsettingen om verning av skog. Vår eiendom er på 64.000 dekar og det er en målsetting at noe av dette burde vernes, sier Aandstad. De angrer ikke på at Brenninga naturreservat ble vernet, og mener at det finnes flere områder på Finnskogen som er aktuelle for frivillig vern.

Medvirkning

Skogeieren får skattefri erstatning for sin skog og blir også med på å bestemme grensene og bestemmelser i verneforskriften for et fremtidig naturreservat ut fra sine behov og innenfor gjeldende rammer for verneforskrifter. Det sistnevnte kan dreie seg om muligheten for å kunne fortsette å vedlikeholde eksisterende bygninger og veier eller å kunne fortsette å ha beite med gjerder, sette ut saltsteiner eller lignende.

Anders Løvig er grunneierrepresentant for Verdensløpet naturreservat i Våler kommune og kan bekrefte at han fikk være med på å utforme verneforskriften for reservatet. 

- Jeg ble i stor grad hørt i ønsker om avgrensing av reservatet. Tilsvarende var det en god prosess rundt innholdet i forskriften for reservatet, som at bålbrenning med nedfallskvist er tillatt samt bruk av midlertidige mobile jakttårn, sier Løvig.

Han er også fornøyd med hvordan han ble fulgt opp av skogeierorganisasjonen Glommen Skog (nå Glommen Mjøsen Skog) og synes at dialogen med Fylkesmannen var god. Ordningen med frivillig vern av skog er et samarbeid mellom miljømyndighetene og skogbruket selv. I Innlandet er det Glommen Mjøsen Skog SA, Viken Skog SA og NORSKOG som representerer skogeierne og har mesteparten av kontakten med Fylkesmannen. Dette samarbeidet fungerer veldig bra.

Løvig sier videre at han synes generelt at alle skogeiere bør vurdere å avsette noe areal til frivillig vern dersom skogen har kvaliteter som tilsier dette.

Spesielt mener jeg skogeiere som har areal der det utøves mye friluftsliv, som ved tettsteder og byer, i større grad bør tilby egnede arealer til vern. Det er et stort tankekors at mange som ikke har erfart villmarkspreget skog, eller har erfaring med skogsdrift, ofte oppfatter tette ensartede bestander i hogstklasse 4 og 5 som "urskog". 

Helt siden ordningen med frivillig vern startet i 2004, har de gamle fylkene Hedmark og Oppland ligget helt i toppen av de fylker i landet som har tilrådd flest områder for vern. Sammen har fylkene vernet over 100 områder gjennom frivillig vern-ordningen. Vi har dermed sikret leveområdene til blant annet de trua artene elfenbenslav, huldrestry, fossefiltlav, dalvrenge og hjelmragg. I etterkant av fylkessammenslåingen fortsetter Fylkesmannen i Innlandet det høye tempoet med å verne nye naturreservater gjennom frivillig vern. I august 2020 tilrådde vi mer enn 40 kvadratkilometer med nytt verneareal, hvorav nesten 32 kvadratkilometer er produktiv skog.

Ønsker å verne mer produktiv skog

Innlandet har nasjonalt, men delvis også internasjonalt, ansvar for skoger i bekkekløfter, flommarksskog langs de store vassdragene, huldrestryskoger (gammel høyereliggende granskog), kalkskog og urskogsnær furuskog. Innlandet har mange fine verneområder i fjelltraktene. Særlig de store nasjonalparkene dekker omfattende arealer med store verdier knyttet til alpine arter. I nasjonalparkene med tilliggende landskapsvernområder og naturreservater ligger også mye av den skogen som inngår i statistikken over vernet skog i Innlandet. 

Det vi ikke har vernet så mye av i fylket, og som vi ønsker å verne mer av, er gammel høyproduktiv skog i lavlandet. Skog som vokser raskt og dør raskt. Slike skoger har ofte et høyt artsmangfold siden det finnes mange trær i ulik alder og død ved i ulike nedbrytningsstadier, i tillegg til at nedbrytningen går raskt. Slik skog forekommer i de søndre delene av Innlandet.