Støy

Illustrasjonsbilde.
Illustrasjonsbilde. Foto: Pixabay.com.

Støy er forurensning etter forurensningsloven.

Det er en rekke lover og forskrifter som regulerer støy fra ulike kilder. Her er en oversikt over de viktigste.

Regelverk

Gjennom plan- og bygningsloven regulerer kommunene arealbruk og byggeaktivitet. Støy er et viktig tema både ved planlegging av ny bebyggelse og ved planlegging av nye anlegg eller virksomheter som gir støy. Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) gir anbefalinger til kommunene om hvordan støy skal behandles etter plan- og bygningsloven.

T-1442/2016 - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (regjeringen.no)

M128/2014 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

Forskrift om konsekvensutredninger er hjemlet i plan- og bygningsloven, og her er støy nevnt som et tema som skal beskrives i en konsekvensutredning. Byggteknisk forskrift, som også er hjemlet i plan- og bygningsloven, stiller krav til nye bygninger, herunder grenser for innendørs støy.

Plan – og bygningsloven (lovdata.no)

Forurensningsloven

Forurensningsloven fastsetter et generelt forbud mot å forurense, inkludert å slippe ut støy. Unntatt fra forbudet er støy fra virksomheter som har egen utslippstillatelse (konsesjon) fra forurensningsmyndighetene, støy som er tillatt gjennom standardkrav i forskrift og støy som defineres som «alminnelig forurensning».

Konsesjonsbehandling etter forurensningsloven er mest aktuelt når det er snakk om støy fra industri, militære øvingsområder, større motorsportbaner og enkelte skytebaner. Statsforvalteren er konsesjonsmyndighet for de fleste kildene. Et unntak er de største industribedriftene og offshoreaktivitet, hvor Miljødirektoratet er myndighet. Et annet unntak er motorsportbaner, skytebaner og vindmøller, hvor kommunen er myndighet fra 1.1.2020.

Støy fra transport, som flyplasser, veger, jernbaner, havner og terminaler, er unntatt fra forurensingslovens bestemmelser. Forurensningsforskriften, som er hjemlet i forurensningsloven, setter imidlertid tiltaksgrenser for innendørs støynivå for enkelte bygninger som helårsboliger, skoler og helseinstitusjoner. Dersom tiltaksgrensen overskrides er anleggseier ansvarlig for å gjennomføre støytiltak.

Folkehelseloven

Folkehelseloven har i kapittel 3 bestemmelser om miljørettet helsevern. Med hjemmel i loven er det gitt en egen forskrift om miljørettet helsevern. Kommunene er myndighet, og kan blant annet kreve retting av forhold ved en eiendom eller virksomhet hvis denne gir støy med negativ helsevirkning

Statsforvalterens myndighet

Statsforvalteren miljøvernavdeling er statens fagmyndighet for støy i hvert enkelt fylke. Som en del av denne rollen kan Statsforvalteren blant annet uttale seg i plansaker i kommunene, og gå til innsigelse mot planene dersom vesentlige nasjonale og regionale interesser ikke blir ivaretatt. Dette kan for eksempel gjelde ved vesentlige avvik fra Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016).

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter forurensningforskriftens kapittel 5 om støy. Statsforvalteren har også myndighet til å gi tillatelse etter forurensningsloven til støy fra blant annet mange industribedrifter. Disse saksområdene følger av rundskriv T-3/12. Fylkeslegen, som også er en del av statsforvalterembetet, behandler klagesaker og fører tilsyn etter folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern.